brudd på forholdet, men fortsatt venner :(

[AnonymBruker]

Hei.

Eksen min gjorde det slutt med meg for et par måneder siden. Vi er fortsatt glad i hverandre og grunnen til bruddet var rett og slett at vi var litt forskjellige. Han er 29 og jeg 25. Altså, vi hadde ikke lik bakgrunn, jeg er en student, mens han jobber. Han har alltid vært redd for at jeg etter utdanningen min vil finne meg en bedre enn han, fordi han bare jobber og ikke har noe særlig utdanning. Han synes også at utseendet mitt er et trussel for han, da han mener jeg vil finne meg en som ser bedre ut enn han, fordi jeg ser bra ut. Jeg personlig har aldri tenkt på den måten og vi slo derfor opp. Etter bruddet sier han at han ikke vil gi meg noe forhåpninger, men også at det er 50/50 på at vi kan finne tilbake til hverandre i framtiden.

Han vil at vi skal være venner. Men jeg synes det er svært vanskelig, men for å vise at jeg er sterk, så prøver jeg utrolig hardt. Det går 3-4 dager imellom før han tar kontakt og spør hvordan det går med meg. Han ringer også veninnnen min for å spørre om jeg har det bra.

Er det noen som kan gi råd for hvordan dere kom dere videre med å fortsatt være venn med eksen deres? Jeg har litt problemer med det og det gjør at jeg har problemer med å komme meg videre. Det er utrolig vanskelig, og noen ganger savner jeg han så dypt at jeg sitter og venter på meld fra han, selv om jeg vet at på meld så spør han kun om hvordan jeg har det.

Jeg forstår meg heller ikke på ekser som tar så mye kontakt. En uke, er det lengste vi har vært uten å høre noe fra hverandre siden det ble slutt. Jeg skjønner ikke at en eks gidder å bruke så mye tid og energi på en person som han ikke vil være med, til tross for hvor forskjellige vi er i forhold til status og utdanning. Vi har kun vært sammen i 4 måneder.

Det er også slik at han har tilbudt meg å komme å bo hos han i 2 uker, da jeg har et oppdrag med jobben i september. Hvordan kan man plutselig bo sammen som venner etter 2-3 måneder etter bruddet? Vi har aldri vært venner, da vi datet med en gang, så jeg lurer på hvordan det er å kunne forholde seg og oppføre seg som venner :S

forvirret :'(

[AnonymBruker]

Hei.

Eksen min gjorde det slutt med meg for et par måneder siden. Vi er fortsatt glad i hverandre og grunnen til bruddet var rett og slett at vi var litt forskjellige. Han er 29 og jeg 25. Altså, vi hadde ikke lik bakgrunn, jeg er en student, mens han jobber. Han har alltid vært redd for at jeg etter utdanningen min vil finne meg en bedre enn han, fordi han bare jobber og ikke har noe særlig utdanning. Han synes også at utseendet mitt er et trussel for han, da han mener jeg vil finne meg en som ser bedre ut enn han, fordi jeg ser bra ut. Jeg personlig har aldri tenkt på den måten og vi slo derfor opp. Etter bruddet sier han at han ikke vil gi meg noe forhåpninger, men også at det er 50/50 på at vi kan finne tilbake til hverandre i framtiden.

Han vil at vi skal være venner. Men jeg synes det er svært vanskelig, men for å vise at jeg er sterk, så prøver jeg utrolig hardt. Det går 3-4 dager imellom før han tar kontakt og spør hvordan det går med meg. Han ringer også veninnnen min for å spørre om jeg har det bra.

Er det noen som kan gi råd for hvordan dere kom dere videre med å fortsatt være venn med eksen deres? Jeg har litt problemer med det og det gjør at jeg har problemer med å komme meg videre. Det er utrolig vanskelig, og noen ganger savner jeg han så dypt at jeg sitter og venter på meld fra han, selv om jeg vet at på meld så spør han kun om hvordan jeg har det.

Jeg forstår meg heller ikke på ekser som tar så mye kontakt. En uke, er det lengste vi har vært uten å høre noe fra hverandre siden det ble slutt. Jeg skjønner ikke at en eks gidder å bruke så mye tid og energi på en person som han ikke vil være med, til tross for hvor forskjellige vi er i forhold til status og utdanning. Vi har kun vært sammen i 4 måneder.

Det er også slik at han har tilbudt meg å komme å bo hos han i 2 uker, da jeg har et oppdrag med jobben i september. Hvordan kan man plutselig bo sammen som venner etter 2-3 måneder etter bruddet? Vi har aldri vært venner, da vi datet med en gang, så jeg lurer på hvordan det er å kunne forholde seg og oppføre seg som venner :S

forvirret :'(

Eksen min (eller, vi holder på å finne tilbake til hverandre nå) var også sånn. Her også var det ikke krangel eller noe som tok livet av forholdet, men at han var redd for at han ikke var ferdig med det bekymringsløse livet med venner og tull..

Han sa hele tiden at det kom til å bli oss en dag, at han bare trengte litt tid og at vi skulle holde kontakten.

Bruddet kom ut av det blå for meg, og var veldig vondt. Etter en måned med meldinger og telefonsamtaler om hvor mye han savnet meg osv, så sa jeg stopp. Jeg orket ikke det mer, jeg kom meg jo aldri videre i livet og opplevde å få sorgen i fornyet styrke etter hver telefonsamtale. Jeg ga han et ultimatum. Enten så satser vi, eller så er det null kontakt.

Jeg tror ikke det er mulig å bare være venner hvis det fortsatt er følelser i bildet. Da er det bedre med null kontakt, iallefall fram til følelsene er borte.

[Gjest Neu]

Havnet her inne etter akkurat å ha gjennomgått et brudd for bare få minutter siden.

Nå må jeg ta stilling til at eksen vil vi skal være venner, kan ha nærhet, men ikke intimitet.

Mindre kontakt også selvfølgelig.

Første innlegget jeg støter på er ditt..og jeg stiller jo de samme spørsmålene som du gjør nå :/

Jeg lurer jo derimot på om investeringen kan være verdt det?

Kan det være verdt det å gå igjennom en periode med usikkerhet, vondhet etc.

Som du skriver, hvorfor vil eksen være venn når han/hun vet! hva du føler..

Kan det være at personen ikke er klar for å gi, men trenger litt tid (uten selvfølgelig å si det til deg)?

Ikke vil at du skal gå videre i tilfelle han ombestemmer seg?

For meg er dette er nest inntil umulig valg å ta..men igjen, kan det være verdt det en dag?

[AnonymBruker]

Havnet her inne etter akkurat å ha gjennomgått et brudd for bare få minutter siden.

Nå må jeg ta stilling til at eksen vil vi skal være venner, kan ha nærhet, men ikke intimitet.

Mindre kontakt også selvfølgelig.

Første innlegget jeg støter på er ditt..og jeg stiller jo de samme spørsmålene som du gjør nå :/

Jeg lurer jo derimot på om investeringen kan være verdt det?

Kan det være verdt det å gå igjennom en periode med usikkerhet, vondhet etc.

Som du skriver, hvorfor vil eksen være venn når han/hun vet! hva du føler..

Kan det være at personen ikke er klar for å gi, men trenger litt tid (uten selvfølgelig å si det til deg)?

Ikke vil at du skal gå videre i tilfelle han ombestemmer seg?

For meg er dette er nest inntil umulig valg å ta..men igjen, kan det være verdt det en dag?

Er det verdt å få såret revet opp igjen hver gang dere snakker sammen?

For meg var det ikke det. Da er det bedre å ha en periode uten noen kontakt, for så å ta opp igjen kontakten når det ikke er så vondt lenger.

Er det rettferdig at du skal gå "på gress" å vente på noen som kanskje ikke kommer tilbake i det hele tatt?

Jeg har vært igjennom samme greia for en måned siden, og denne måneden med kontakt har vært forferdelig. Han sa at han fortsatt var glad i meg, at det var meg han ville ha og at han savnet meg osv. MEN, han var redd for å binde seg for tidlig..

Til slutt fikk jeg nok (som jeg skrev i innlegget over) og ga han et ultimatum. Enten satse eller null kontakt. Det var ikke rettferdig overfor meg å holde på sånn, jeg ble sakte men sikkert mer og mer ødelagt.

Nå valgte "min" å satse da, men jeg ser at vi fortsatt har endel ting som må snakkes om, og at jeg er usikker og trenger mye bekreftelse og forsikringer fra han om at dette er noe han virkelig vil. Såå.. Om ultimatumet er noen god løsning er jeg litt usikker på. Det jeg ER sikker på er at det å ha kontakt etter et brudd hvor følelsene fortsatt er sterke, ikke er noen god idé.

(samme person som i innlegg 2)

[AnonymBruker]

Jeg har vanligvis tenkt at hvis en eks sier at han vil at vi skal fortsatt være venner, så sier han det for å være hyggelig, ikke for at han faktisk mener det og at vi skal fortsatt henge sammen og ha mye kontakt rett etter bruddet. Men i mitt tilfelle, så tar han kontakt med 4-5 dagers mellomrom. Jeg blir helt blåst, vet ikke helt hva jeg skal tenke eller gjøre .. for det enkleste er faktisk å kutte ut all kontakt. Men som de fleste, tenker jeg også at kanskje han vil at vi skal ta kontakt for at vi kan finne tilbake til hverandre etterhvert, for det er jo det han har sagt. Jeg lurer på om han prøver å teste meg, for å finne ut om at jeg faktisk bryr meg mye om utdaning og utseendet. For om jeg hadde funnet meg en annen, some r bedre enn han, så ville han jo synes at jeg ikke er verdt det uansett.

Men tilbake til problemet, det er hardt å ha kontakt med eksen. Jeg skjønner ikke hvordan eksen faktisk kan mene at vi kan være venner, snakke sammen og henge sammen. Det går jo i prinsippet ikke an, ihvertfall hvis man ikke har vært venner før man ble sammen

Jeg synes det er så hardt når eksen tar kontakt, når det er han som slo opp og ikke vil være med meg mer .. vi har aldri vært venner, så det er utrolig vanskelig. Jeg får vondt i hjertet

[AnonymBruker]

Jeg har vanligvis tenkt at hvis en eks sier at han vil at vi skal fortsatt være venner, så sier han det for å være hyggelig, ikke for at han faktisk mener det og at vi skal fortsatt henge sammen og ha mye kontakt rett etter bruddet. Men i mitt tilfelle, så tar han kontakt med 4-5 dagers mellomrom. Jeg blir helt blåst, vet ikke helt hva jeg skal tenke eller gjøre .. for det enkleste er faktisk å kutte ut all kontakt. Men som de fleste, tenker jeg også at kanskje han vil at vi skal ta kontakt for at vi kan finne tilbake til hverandre etterhvert, for det er jo det han har sagt. Jeg lurer på om han prøver å teste meg, for å finne ut om at jeg faktisk bryr meg mye om utdaning og utseendet. For om jeg hadde funnet meg en annen, some r bedre enn han, så ville han jo synes at jeg ikke er verdt det uansett.

Men tilbake til problemet, det er hardt å ha kontakt med eksen. Jeg skjønner ikke hvordan eksen faktisk kan mene at vi kan være venner, snakke sammen og henge sammen. Det går jo i prinsippet ikke an, ihvertfall hvis man ikke har vært venner før man ble sammen

Jeg synes det er så hardt når eksen tar kontakt, når det er han som slo opp og ikke vil være med meg mer .. vi har aldri vært venner, så det er utrolig vanskelig. Jeg får vondt i hjertet

Ta det fra en som har vært i samme situasjon; Ikke gjør deg selv så vondt!

Det får være enten/eller.. Er dere meant to be så kommer h*n tilbake. evt. still ultimatumet, samme hvor redd du er for svaret. Da får du iallefall et svar.

Alle hans grunner for å gjøre det slutt går jo på ting han tror DU føler. Det er ikke god nok grunn, i mine øyne..

[Gjest Neu]

Jeg har nå ihvertfall sagt at jeg skal forsøke å være venn. Som en av dere skrev over så var vi ikke venner før dette så jeg vet jo egentlig ikke hvordan det skal gå.

Det jeg tenker ift at en eks ber om vennskap er vel at han/hun ikke har de rette følelsene og ser ikke noe problem i å ha kontakt. Bryr seg selvfølgelig fortsatt og føler at de vil være der for deg som en venn. Men er jo heeeelt feil venn å lene seg på i en sånn situasjon.

Et annet syn er jo at eksen er usikker og vil ikke miste deg..ikke enda ihvertfall. Holde døren på gløtt sånn at det skal bli lettere å komme tilbake hvis nå det skulle skje..

Et vennskap etter et forhold blir aldri bare et vennskap.

Dette er en person du har delt intime ting med, delt dype tanker og har hatt et følelsesmessig bånd til som ikke er tilegnet bare en venn.

Hvordan skal man klare å bare "glemme" dette og se på personen som bare en venn? Og dette gjelder jo for begge..

Hvordan blir det hvis en ny kommer inn i bildet? Vil det såkalte vennskapet tåle det? (noe som det normalt skulle gjort)

Nei, er temmelig usikker på om jeg klarer dette.

Ser jo at jeg tenker på at eksen bare trenger litt tid, en pause..så kanskje det ordner seg. Men er det rette grunnen til å holde på et vennskap som dette? Hva om det aldri skjer noe mer og du har gått rundt og hatt det vondt når du på det tidspunktet kunne ha kommet deg videre og kanskje møtt en ny?

AHHH..men så er det de der følelsene som ødelegger den fornuftige tenkingen da!!

[Gjest Gjest]

skal godt gjøres å være venner etter et brudd når den ene fortsatt har følelser.

at det ble slutt fordi han jobber og du studerer høres bare merkelig ut i mine ører. forskjeller trenger da ikke resultere i brudd med mindre man ikke kan godta hverandres forskjeller.

det virker på meg som om du fortsatt håper på et forhold med han og da vil nok vennskapet etterhvert bli svært vanskelig

[Gjest Gjest]

og jo det går ann å være venner selv om dere ikke har vært venner før forholdet. men å bygge et vennskap når den ene av dere fremdeles har følelser er så g så dødfødt.

[AnonymBruker]

Ja, jeg vil tro at to personer kan være venner, og det blir ikke lett, men enklere hvis det kun en av partene som fortsatt har følelser for den andre. Men som sagt, i min situasjon, så er vi fortsatt glad i hverandre begge to, vi sa for 2 dager siden at vi er glad i hverandre. Problemet hans er at han er så redd for å miste meg til noen andre som er bedre, både utseendetmessig og når det gjelder status og jobb sammenhenger i framtiden. At han heller vil la meg gå nå, slik at jeg ikke sårer han i framtiden. Men jeg har aldri tenkt å gå fra han pga utseendet eller jobb. Jeg synes han er finest og best!!

Og det jeg mener med et vennskap. Also, så klart kan man være venner etter et brudd, selv om det fortsatt gjør vondt. Det er greit at eksen er hyggelig og sier at han vil være venn, men jeg forventer ikke at han en uke senere skal begynne å ta kontakt igjen, både meld, ringing og facebook. Det blir litt for mye rett etter et brudd, ikke bare det, så må den personen som er blitt dumpa på en måte plutselig tenke annerledes og oppføre seg annerledes, da eksen nå er en venn og ikke en kjæreste lenger. Det er det jeg mener. jeg skjønner at en eks kanskje virkleig mener å ville være venn med deg, men jeg skjønner ikke at han tar kontkt med en gang. Han kan i det minste vente 4-5-6 måneder, for vi har jo aldri vært venner, så han kan jo i prinsippet ikke være redd for å miste en venn når han ikke hadde meg som venn.

Jeg blir bare så forvirret over ekser som sier at de vil være venn med deg og faktisk mener det. Jeg skjønner ikke at to venner kan være glad i hverandre på en følelsesnivå, men at de ikke kan være sammen, pga status og utdanning og må angstrenge seg for å oppføre seg som en venn

[AnonymBruker]

Jeg har nå ihvertfall sagt at jeg skal forsøke å være venn. Som en av dere skrev over så var vi ikke venner før dette så jeg vet jo egentlig ikke hvordan det skal gå.

Det jeg tenker ift at en eks ber om vennskap er vel at han/hun ikke har de rette følelsene og ser ikke noe problem i å ha kontakt. Bryr seg selvfølgelig fortsatt og føler at de vil være der for deg som en venn. Men er jo heeeelt feil venn å lene seg på i en sånn situasjon.

Et annet syn er jo at eksen er usikker og vil ikke miste deg..ikke enda ihvertfall. Holde døren på gløtt sånn at det skal bli lettere å komme tilbake hvis nå det skulle skje..

Et vennskap etter et forhold blir aldri bare et vennskap.

Dette er en person du har delt intime ting med, delt dype tanker og har hatt et følelsesmessig bånd til som ikke er tilegnet bare en venn.

Hvordan skal man klare å bare "glemme" dette og se på personen som bare en venn? Og dette gjelder jo for begge..

Hvordan blir det hvis en ny kommer inn i bildet? Vil det såkalte vennskapet tåle det? (noe som det normalt skulle gjort)

Nei, er temmelig usikker på om jeg klarer dette.

Ser jo at jeg tenker på at eksen bare trenger litt tid, en pause..så kanskje det ordner seg. Men er det rette grunnen til å holde på et vennskap som dette? Hva om det aldri skjer noe mer og du har gått rundt og hatt det vondt når du på det tidspunktet kunne ha kommet deg videre og kanskje møtt en ny?

AHHH..men så er det de der følelsene som ødelegger den fornuftige tenkingen da!!

Ja, du har nok rett der. Jeg tenker at når eksen sier at han vil være venn med deg, så sier han det for å være hyggelig. Ikke at han sier det for at dere med en gang etter brudde skal finne på ting sammen, snakke på tlf, facebook og sende meld. Det var slik det var med meg. Vi hadde ikke like mye kontakt lenger, men fortsatt sendte han meld og tok kontakt med meg i 4-5 dagers mellomrom. Vi sa til og med at vi var glade i hverandre. Vi begge vet at følelsene fortsatt er der, men at han ikke vil være med meg pga han er redd for å miste man i framtiden, fordi at jeg etter min utdanning vil finne meg en bedre en.

Jeg har det svært tungt nå. OG klarer ikke å være venn med en eks. Jeg kunne ha blitt venn med han igjen om kanksje 6 måneder, etter at følelsene har visnet, da vil det kanskje bli enklere for både meg og han. Men for det meste, er det bare han som har kontakt. Jeg tror jeg blir gal snart. Jeg sitter her og gruer meg helt sykt til den dagen han finner seg en ny og at han har kommet seg videre og som du sier, mens jeg sitter her og venter og må starte kjærlighetssorgen på nytt igjen når jeg ser at han har en ny og det ikke blir oss igjen.

Det er så utrolig tøft, dårlig gjort og sykt. Hadde eksen min vært slem mot meg, eller i det minste bare vært stille, ikke sagt no, ikke pratet, så hadde jeg kommet over det raskere. Men når han alltid er der et sted og dukker opp hele tiden, så går det ikke. Jeg har til og med sagt til han at jeg synes det er vanskelig å måtte være veninnen hans, så hørte jeg ikke noe fra han på 4 dager, men så tok han kontakt igjen. Jeg skjønner det ikke .. Jeg synes at det finnes grenser på hvor mye en eks kan bry seg og når han burde stoppe opp. Det å bry seg 1 gang i måneden ved å sende en meld å høre hvordan det går, holder. Men sånn jevnlig kontakt 2-3 ganger i uken blir tøft for meg ..

gir deg en varm klem Vi trenger å stå sterke sammen! :D

[AnonymBruker]

Så rart å lese at vi er flere i samme båt.

Jeg har det akkurat likt med min eksmann. Han sier at vi skal bo sammen igjen, men at han trenger tid for seg selv og tenke over seg og sitt. Vi har bodd fra hverandre i flere måneder, men omgås flere ganger i uken og snakker sammen på telefon minst en gang hver dag.

For meg er dette helt forferdelig. Har prøvd å stille ham ultimatum, men da blir han sint og sier at jeg presser ham. Jeg føler at jeg er i ferd med å ødelegges av dette nå. Men er sikker på at det kommer til å bli oss igjen, vet bare ikke når. Han har vært mitt alt, og jeg holder på å rives i filler av å ikke få være kjæresten hans lenger. Tanken på en ny mann er helt fremmed for meg, kunne ikke tenkt meg noen andre enn ham. Vi har barn sammen også - og har delt et halvt liv.

Nei, dette er ikke lett i det hele tatt. Har mest lyst til å si han kan dra en viss plass - men er livredd for å ødelegge muligheten for at det skal bli oss to igjen.

[Gjest Neu]

Kjenner selv hvor vanskelig dette kan bli. Nå skjedde jo dette i går for min del, men vi har hatt disse konfliktene noen ganger tidligere. Skal forsøke være venner, kan ha nærhet og skulle det bli intimitet så er ikke det all verden. Nå er vi der hvor kravet er mindre kontakt, kan ha nærhet, men ikke intimitet.

Vi har sendt hverandre god morgen meldinger, nattameldinger og ellers under dagen i x antall måneder nå.

HVA I SVARTE VÅKNER JEG OPP TIL???? En god morgen melding.. og ikke nok med det, en rett etterpå som sier..glad i deg!!

Har ikke svart, vet ikke hva jeg skal svare.. skal man plutselig bare late som ingenting.. Det har jo ikke gått et døgn engang.

Her må jeg svelge kameler på størrelse med dinosaurer.

I tillegg var det et spørsmål i meldingen som jeg må svare på, noe som jeg faktisk må ift noe som skulle skje framover, men da gir jeg jo respons på at joda, melding av denne graden og så tett innpå alt er heeelt ok.

Men så vil man jo ha kontakt, man vil jo være en del av livet fordi kanskje en dag..?? Er jeg bare hyggelig, viser meg på godt humør, viser at jeg har et fantastisk liv uten, viser hva du har mistet.. ja så kanskje..

Nei, blir bare mere sprø av dette!

Duller man seg selv inn i den illusjonen så vil jo smellen være ekstra stor hvis det plutselig kommer en ny inn i bildet..

Dette er så nytt for meg at mine råd blir for ferske for deg, men en ting er ihvertfall sikkert.. Tenk på deg selv og kun deg selv! Si i fra hvordan du vil ha det, ikke svar på meldingene hvis det gjør for vondt, ikke vis noe respons.. Til slutt vil alt stoppe opp forhåpentligvis.. Men det er din respons på dette som kommer til å styre hvordan han er med deg.

Dette går bra!! Men vondt som attans gjør det en periode..

[Gjest Neu]

Så rart å lese at vi er flere i samme båt.

Jeg har det akkurat likt med min eksmann. Han sier at vi skal bo sammen igjen, men at han trenger tid for seg selv og tenke over seg og sitt. Vi har bodd fra hverandre i flere måneder, men omgås flere ganger i uken og snakker sammen på telefon minst en gang hver dag.

For meg er dette helt forferdelig. Har prøvd å stille ham ultimatum, men da blir han sint og sier at jeg presser ham. Jeg føler at jeg er i ferd med å ødelegges av dette nå. Men er sikker på at det kommer til å bli oss igjen, vet bare ikke når. Han har vært mitt alt, og jeg holder på å rives i filler av å ikke få være kjæresten hans lenger. Tanken på en ny mann er helt fremmed for meg, kunne ikke tenkt meg noen andre enn ham. Vi har barn sammen også - og har delt et halvt liv.

Nei, dette er ikke lett i det hele tatt. Har mest lyst til å si han kan dra en viss plass - men er livredd for å ødelegge muligheten for at det skal bli oss to igjen.

Din egen helse og mentalitet er det viktigste, men jeg forstår jo hvordan du tenker..

Jeg vet også hvor vanskelig det er å gå videre, men samtidig vet jeg av erfaring at det er det eneste som er bra i en sånn situasjon. Sier ikke at du skal gi opp håpet, eller forsøke å finne en ny. Tenker mere på at du skal fylle tiden du ellers tenker på han med andre andre personer rundt deg.

Mitt forrige brudd var panikkartet husker jeg, men jeg tvang meg selv ut, brukte mine venner for alt de var verdt..og smerten forsvant sakte men sikkert.

Ønsker deg lykke til.. Gi han tid, men går det på bekostning av deg selv bør du kanskje se på det som en pause med mindre kontakt og heller bare fokusere på ditt. Tenk om det ikke blir dere to igjen? Da har du utsatt deg for uvisshet i så lang tid at det blir tungt å ta tak i dette når du er på bunn. Kom deg ovenpå, da vil du også være mere attraktiv og hvem vet..plutselig står han der igjen fortere enn han selv trodde

[AnonymBruker]

Kjenner selv hvor vanskelig dette kan bli. Nå skjedde jo dette i går for min del, men vi har hatt disse konfliktene noen ganger tidligere. Skal forsøke være venner, kan ha nærhet og skulle det bli intimitet så er ikke det all verden. Nå er vi der hvor kravet er mindre kontakt, kan ha nærhet, men ikke intimitet.

Vi har sendt hverandre god morgen meldinger, nattameldinger og ellers under dagen i x antall måneder nå.

HVA I SVARTE VÅKNER JEG OPP TIL???? En god morgen melding.. og ikke nok med det, en rett etterpå som sier..glad i deg!!

Har ikke svart, vet ikke hva jeg skal svare.. skal man plutselig bare late som ingenting.. Det har jo ikke gått et døgn engang.

Her må jeg svelge kameler på størrelse med dinosaurer.

I tillegg var det et spørsmål i meldingen som jeg må svare på, noe som jeg faktisk må ift noe som skulle skje framover, men da gir jeg jo respons på at joda, melding av denne graden og så tett innpå alt er heeelt ok.

Men så vil man jo ha kontakt, man vil jo være en del av livet fordi kanskje en dag..?? Er jeg bare hyggelig, viser meg på godt humør, viser at jeg har et fantastisk liv uten, viser hva du har mistet.. ja så kanskje..

Nei, blir bare mere sprø av dette!

Duller man seg selv inn i den illusjonen så vil jo smellen være ekstra stor hvis det plutselig kommer en ny inn i bildet..

Dette er så nytt for meg at mine råd blir for ferske for deg, men en ting er ihvertfall sikkert.. Tenk på deg selv og kun deg selv! Si i fra hvordan du vil ha det, ikke svar på meldingene hvis det gjør for vondt, ikke vis noe respons.. Til slutt vil alt stoppe opp forhåpentligvis.. Men det er din respons på dette som kommer til å styre hvordan han er med deg.

Dette går bra!! Men vondt som attans gjør det en periode..

Huff, noen ganger går jeg helt tom for ord. Jeg har sittet i en måned og spekulert, tenkt, figurert, fantasert meg fram til hvorfor han gjør slik han gjør utifra hva vi har gjennomgått og hva problemet er.. og det er som tidligere nevnt i de postene ovenfor, at enten så vil han virkelig bare være venn, ellers er fordi han ikke helt vet enda og dermed ikke klarer å gi slipp!!

Og vi som sitter igjen med sorg, vil gjøre alt for å få oss selv til å tenke at vi muligens en dag vil finne tilbake til hverandre. Men det gjelder å være ærlig mot meg selv. Jeg personlig vet ikke hvorfor ekser tror at man virkelig kan være venner uten at det vil være noe problem. Jeg har ikke sett han siden det ble slutt, men lurer inderlig på hvordan vi kommer til å reagere den dagen vi ser hverandre.

I din situasjon, skjønner jeg at det er vanskelig, når han skriver slike meld til deg. Det vi egentlig må gjøre, er å gjøre opp med oss selv først og fremst. Bestemme oss for enten å gi helt slitt, eller sitte å vente. Jeg synes egentlig det er best å gi slipp, si til han at det blir enklere hvis vi kutter ut kontakten en stund. Men igjen, så klarer jeg det ikke. Han er svært hyggelig og bryr seg såppass mye at jeg ikke klarer å gi helt slipp .. næææh, hva skal vi gjøre ????

[Gjest Neu]

Huff, noen ganger går jeg helt tom for ord. Jeg har sittet i en måned og spekulert, tenkt, figurert, fantasert meg fram til hvorfor han gjør slik han gjør utifra hva vi har gjennomgått og hva problemet er.. og det er som tidligere nevnt i de postene ovenfor, at enten så vil han virkelig bare være venn, ellers er fordi han ikke helt vet enda og dermed ikke klarer å gi slipp!! Og vi som sitter igjen med sorg, vil gjøre alt for å få oss selv til å tenke at vi muligens en dag vil finne tilbake til hverandre. Men det gjelder å være ærlig mot meg selv. Jeg personlig vet ikke hvorfor ekser tror at man virkelig kan være venner uten at det vil være noe problem. Jeg har ikke sett han siden det ble slutt, men lurer inderlig på hvordan vi kommer til å reagere den dagen vi ser hverandre. I din situasjon, skjønner jeg at det er vanskelig, når han skriver slike meld til deg. Det vi egentlig må gjøre, er å gjøre opp med oss selv først og fremst. Bestemme oss for enten å gi helt slitt, eller sitte å vente. Jeg synes egentlig det er best å gi slipp, si til han at det blir enklere hvis vi kutter ut kontakten en stund. Men igjen, så klarer jeg det ikke. Han er svært hyggelig og bryr seg såppass mye at jeg ikke klarer å gi helt slipp .. næææh, hva skal vi gjøre ????

Ja si det du

Kjenner jo at dette blir ikke akkurat lettere med tiden. Har jo ikke gått mange dager, men det har vært en eller annen form for kontakt hver dag nå..

Skal jo forsøke å være venner, men jeg kan bare ikke skjønne hvorfor en eks vil være venn med en som den vet har så sterke følelser. Snur jeg det rundt hadde jeg selv følt det ubehagelig..eller?

Føles bare så tomt og vondt.

Har jo vært med om dette før, verre enn dette også, men når det handler om angst for forpliktelse, ikke tro på kjærlighet eller forhold eller at noen mennesker faktisk kan være gode rett igjennom..så blir det ekstra vanskelig.

Vi er som skapt for hverandre, men allikevel klarer ikke vedkommende å gi seg hen og bare la seg føle..

Blir så frustrert, men på grunn av dette er jeg jo også villig til å være en venn en periode for å se om det kan hjelpe med litt avstand..

[Gjest Gun]

Dropp kontakt jenter

Gutane er blitt avhengig av omsorgen din

Snakkar av erfaring

Dei sit i limet og er ikkje villig til å mysse kontrollen

Det er forhaldet som skal avgjere utfallet. etterpå er det vener og eigentid som gjev deg ein ny start. Usikkerhet har ofte ein grunn. Då skal du bruke tida di på det som gjer deg godt. og etterpå.

Følelsar eller fornuft? fornuft. rette følelsar vil du ha når dei samsvarer med fornuften og kva som gjer deg godt.

Ta ansvar for kva som gjer deg godt, då gjer du ikkje eksen ein bjørneteneste. Sei kort og utan serleg drama ifrå til ein familiemedlem el ven av han om han ikkje tek eit nei. ellers heng du i det til han får ny dame og etter det og

Du er bra !! no kan du trives i eige selskap og få gode nære vener og ha litt singeltid til du er klar for å gradvis tørre bli kjend med ny