Hvor lenge kan et utroskapsforhold vare?

[Gjest Snipp]

Noen som har erfaring, og vet hvor lenge det kan pågå?

[AnonymBruker]

Øh... hva mener du? Det kan vare kort, og det kan vare lenge, det er jo ikke noen "best før"- dato akkurat... :gjeiper:

Men at det kan vare lenge er helt klart. Utroskapshatere elsker å trekke fram karma, what comes around goes around, sannheten kommer for en dag og blablabla, men sånn er selvsagt ikke verden skrudd sammen. Dessverre, kan du kanskje si, men faktum er at livet er ganske mye mer komplekst enn som så.

Selv var jeg elskerinnen til en gift mann i nesten 10 år. Så skilte han seg, og vi giftet oss, fikk barn, og lever veldig bra sammen i dag. Men jeg skjønner ikke hvordan dette skal kunne være relevant for andres forhold, alle forhold er jo forskjellige?

[AnonymBruker]

Til man går lei hverandre eller til ens partner oppdager at en er utro

[Gjest Gjest]

Det er nok dessverre en del som fortsetter selv etter at det har blitt "oppdaget".. mange som blir "lurt" trill rundt og lever lykkelig uvitende om at alt er som det skal være. Tilgitt en gang = da blir jeg nok tilgitt neste gang også... Og ja, det kan vare lenge!

[Gjest snipp]

Øh... hva mener du? Det kan vare kort, og det kan vare lenge, det er jo ikke noen "best før"- dato akkurat... :gjeiper:

Men at det kan vare lenge er helt klart. Utroskapshatere elsker å trekke fram karma, what comes around goes around, sannheten kommer for en dag og blablabla, men sånn er selvsagt ikke verden skrudd sammen. Dessverre, kan du kanskje si, men faktum er at livet er ganske mye mer komplekst enn som så.

Selv var jeg elskerinnen til en gift mann i nesten 10 år. Så skilte han seg, og vi giftet oss, fikk barn, og lever veldig bra sammen i dag. Men jeg skjønner ikke hvordan dette skal kunne være relevant for andres forhold, alle forhold er jo forskjellige?

Hvor ofte møttes dere?

[AnonymBruker]

Hvor ofte møttes dere?

Møttes 2-3 ganger i uka, snakket på telefonen hver dag. Og en gang eller to i året klarte vi å få til en kort tur til utlandet.

Mot slutten møttes vi oftere. Men man må pent lære seg å leve med ganske lite, sånn er det bare...

[AnonymBruker]

Øh... hva mener du? Det kan vare kort, og det kan vare lenge, det er jo ikke noen "best før"- dato akkurat... :gjeiper:

Men at det kan vare lenge er helt klart. Utroskapshatere elsker å trekke fram karma, what comes around goes around, sannheten kommer for en dag og blablabla, men sånn er selvsagt ikke verden skrudd sammen. Dessverre, kan du kanskje si, men faktum er at livet er ganske mye mer komplekst enn som så.

Selv var jeg elskerinnen til en gift mann i nesten 10 år. Så skilte han seg, og vi giftet oss, fikk barn, og lever veldig bra sammen i dag. Men jeg skjønner ikke hvordan dette skal kunne være relevant for andres forhold, alle forhold er jo forskjellige?

Wow, 10 år aom elskerinne

Hva gjorde det verdt å være elskerinne i så mange år? Ja jeg skjønner jo at premien var mannen, men du var jo ikke sikra den premien.

Følte du deg ikke rotten i de årene, å mannen da... dette gjorde han med god samvittighet mot familien sin og deg

[Gjest Katten.]

Om det gjøres riktig, kan det vare livet ut.

[Gjest Sni]

Det er vanskelig!! Er selv litt i samme situasjon, føler meg jo litt dum,men får ikke gjort så mye med følelsene mine:( Det føles så riktig, samtidig som jeg vet det er helt feil, og vet at jeg kan bli veldig såret!

[AnonymBruker]

Wow, 10 år aom elskerinne

Hva gjorde det verdt å være elskerinne i så mange år? Ja jeg skjønner jo at premien var mannen, men du var jo ikke sikra den premien.

Følte du deg ikke rotten i de årene, å mannen da... dette gjorde han med god samvittighet mot familien sin og deg

Selvsagt hadde han ikke god samvittighet

Verken når det gjaldt familien eller når det gjaldt meg. Det var til tider veldig tungt, til andre tider var det til å holde ut- men så veldig bra hadde han det nok ikke.

Jeg tror det finnes noen få varianter av ekteskap der det er "mulig" å ha et utroskapsforhold over mange år. Hos noen er ekteskapet fullstendig dødt, og mann og kone lever hvert sitt liv under samme tak. Noen har en partner som er alvorlig og langvarig syk, eller som ikke vil tåle et brudd. Noen har rett og slett for mye å vinne på å være gift selv om de ikke har det bra (politikere, sportsstjerner osv). Og noen har en partner de er redd for, som truer og er voldelig, og er fullt i stand til å kidnappe barna dine og sette fyr på huset dersom det ble slutt. Min mann var gift med en kvinne av den siste typen, og han turte rett og slett ikke skille seg før barna kom over en viss alder. Allikevel ble det et helvete uten like. Ikke helt ubegrunnet, selvsagt, sviket tatt i betraktning. Men tro meg når jeg sier at jeg har tenkt, tenkt og tenkt, og fremdeles ikke ser hva mannen min kunne gjort annerledes. Hans aller største feil var å gifte seg med en gæren dame i utgangspunktet, og attpåtil få barn med henne.

Jeg holdt ut fordi jeg klarte å tvinge meg selv til å være fornøyd med elskerinnerollen. De fleste er jo ikke det, og da er det et tapsprosjekt de luxe, siden happy endings ikke akkurat er vanlig. Jeg var aldri sikker på at jeg faktisk skulle få mannen min... (eller jo, det var jeg. Det er han og meg, det har det alltid vært, og jeg er like betatt etter mange år sammen). Men det ville ikke ramle meg inn å anbefale dette til noen. De fleste lengter, og venter, og gråter sine bitre tårer, og det er sjelden verdt det.

Følte meg råtten? Jo, til dels. Det var flere år der jeg ikke hadde det spesielt bra. Men samtidig var min manns daværende kone så fullstendig ut på viddene (det var ikke den typiske "min kone forstår meg ikke", men mer "min kone er splitter pine gal"), at det var lettere enn vanlig å unngå the guilt trap.

I ettertid er jeg veldig glad for at jeg holdt ut, men sjansen for at det ender slik er minimal. Utroskap fører sjelden noe godt med seg, det blir ufattelig mye rot for alle, og mitt soleklare råd til alle som står på terskelen til et slikt forhold (altså, før man står der med begge beina oppi), er at de skal løpe som faen

Men for å spore tilbake- det kan vare veldig lenge, hvis omstendighetene er rett.

[Tears.of.the.Sun]

Nå er spørsmålet ditt veldig begrenset og ikke særlig spesifisert. Mener du da det forholdet man opprettholder med partneren (samboer, kjæreste, ektefelle) eller mener du forholdet på den andre siden med den personen man er utro med (elskeren)?

I begge tilfeller kan forholdet vare kort tid eller lang tid. Det kommer helt an på personene selv, situasjonene de er i, og hva de ønsker av forholdet. Noen avslutter jo forholdet de har til den faste partneren til fordel for elskeren. Andre ganger avslutter de forholdet med elskeren til fordel for den faste partneren når ting ordner seg på den fronten.

[Gjest simone]

Det er vanskelig å vite..jeg er selv i mitt sjette år i forhold. Vi er begge gift med barn. Jeg har hatt følelser for han hele tidens mens han sier at han.klarer å holde følelser unna,har meg bare for at jeg er så god i senga...tror han sier sånt før å beskytte seg selv men men