Lei og frustrert, helsen er ikke der den burde være..

[Tropic]

Er for tiden sykmeldt og føler at livet mitt står på vent

Kommer til å måtte være sykemeldt en god stund til da jeg enda ikke har noen framgang i min sykdom som gjør at jeg kan starte å jobbe/studere. Har lenge hatt planer om å studere til høsten, men nå vil ikke dette skje fordi jeg vet jeg ikke kommer til å klare å gjennomføre dette pga sykdom, men har så lite lyst til å vente enda et år, men har heller ikke noe valg Tiden går, året går, men jeg får ikke gjort noe, blir så oppgitt! Er så dårlig humør siste uken på grunn av dette, har så lyst å gjøre noe, men det går ikke. Er heller ikke mulig å prøve ut å studere for et par dager for da mister man retten på sykepenger, og kan ikke leve med 0 kr i mnd, vet jeg ikke kommer til å klare et fulltidsstudie nå

Føler jeg nå mister et år av livet mitt på dette tullet!

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, føler bare for å få det ut, er så frustrert og lei dette nå..

Om det har noen betydning så er ikke snakk om psykisk sykdom det er snakk om..

Endret 21. juli 2011 av Tropic

[Gjest Heloise]

Jeg kan ikek studere selv av helt andre årsaker, men det er frustrerende det også.

God bedring og lykke til! Man må bare høre på kroppen, helt enkelt.

[Tropic]

Ja, man må nok det. Bare så kjipt når kroppen ikke gjør som jeg vil!!

[DysterPytten]

Er i samme posisjon nå, sykemeldt. Ung og burde vært arbeidsfør, men pga en dum sykdom så kan jeg ikke.

greit at kroppen er syk, men jeg vil ikke

[Tropic]

Er i samme posisjon nå, sykemeldt. Ung og burde vært arbeidsfør, men pga en dum sykdom så kan jeg ikke.

greit at kroppen er syk, men jeg vil ikke

Bra jeg ikke er alene, eller ikke bra da, ikke bra for dere andre som meg, men altså, blæh, bra å vite jeg ikke er helt alene, føler meg så alene...

Er så slitsomt, jeg vil bli frisk NÅ!! Har ryddekick nå, lyst å rydde hele leiligheten, vil ha det prikkfritt, men kroppen sier nei..

[DysterPytten]

Kjenner til deg. Føler meg så ensom når jeg kun vil og klarer å ligge å sove.

Vil rydde, vaske, trene, gå på fest og kose meg.

Tør ikke å kjøre bil en gang for tida...

[Tropic]

Ja, det er veldig slitsomt! Har heldigvis verdens beste kjæreste, han fortjener en pris for å holde ut med meg.

Er så kjipt å ligge på sofaen og ha SÅ lyst til å rydde, men det går ikke.. Og lei av å takke nei til forskjellige invitasjoner jeg får av venner ol.

[DysterPytten]

Jeg synes det er så trist at jeg har mista så mange mennsker i livet mitt pga denne sykdommen. Pga jeg ikke har kunnet være med på alt det de vil ha meg med på, og da har de til slutt stoppet å spørre. Når jeg spør dem om noe idag, passer det ikke...

[Tropic]

Ja, det er faktisk også noe. Tror folk begynner å bli lei av at jeg sier mye nei.. Men har ikke så veldig mye valg

[AnonymBruker]

Føler med deg!!

Straks vært sykemeldt i 1 år, men skal nå ENDELIG ut i jobb igjen Kan heller ikke starte på studier før til neste år pga sykdommen...

Tror kanskje jeg kjenner meg ganske godt igjen i det du skriver, hadde en skikkelig deppe/forvirret/frustrert-periode noen uker i vår! Det tok også kjempe lang tid før jeg hadde noen fremgang i min sykdom, det er først nå i sommer det har skjedd noe.

Jeg ringte rett og slett NAV å spurte om jeg kunne få en samtale der, fordi jeg hålt på å gjøre meg selv gal med alle tankene og forvirringen. Jeg fikk samtale og ble veldig beroliget der. Etter det har psyken min hatt det greit som sykemeldt, så kanskje du også skulle ha hatt en samtale med nav?

Men; livet ditt er ikke ødelagt. Prøv å gjør noe vettig ut av dette, strikk, les bøker, bli flinkere å bake, ring bortflyttede venninner. Gjør noe som får deg til å føle at du har gjort noe vettig og bra hver dag..

Snart skal du også i jobb igjen, håper jeg!!

[Tropic]

Har nettopp hatt et møte med nav, så har blitt beroliget med at de ikke kommer til å ringe meg å mase på meg, noe som for meg var en bekymring.

Har blitt veldig flink til å bake ja, men redd jeg feiter opp kjæresten min snart

Prøver å gjøre så mye jeg kan, men er til tider begrenset hva jeg får til..