Melding fra gammel "venninne" - psyko..

[Gjest Vampen]

når man går på ungd skolen eller videregående så er man såpass stor at man skjønner hvordan man skal oppføre seg selv om de ennå er "barn". Hadde det vært barnehagen eller barneskolen hadde det vært noe annet.

Og mobbing er ikke noe men glemmer uten videre. Det er noe offeret bærer med seg hele livet. da er det ikke bare å tenke jaja de var barn, de visste ikke bedre..

Mobbing? Er det mobbing nå?

[Gjest BettyBoop28]

Det er snakk om fra 5-6 år her, er det ikke? Jeg kjenner også plenty av folk som på ingen måte visste hvordan de skulle oppføre seg på ungdomsskolen og VGS, som i dag er velfungerende, hyggelige voksne. Jeg hadde bla en venninne som oppførte seg på akkurat samme måte som venninnen til TS, i firhold til å snakke dritt, lyve, forsøke å holde andre unna meg ect. Den gangen gikk vi på VGS. Er hun psykopat? Nei, så absolutt ikke. Men hun var usikker, slet med sårlig selvtillit, hadde få venner og var livredd for å miste meg. Det førte til at hun på sin egen, klønete måte forsøkte å skremme bort andre, for å ha meg for seg selv. Og gjett hva? Vi er fortsatt venner, og hun holder selvfølgelig ikke på sånn lenger. Vi vet begge hva som skjedde den gangen, og hvorfor, men det er fortid og fullstendig uten mening i dag.

Hva med de som har alt da? Har mange venner, ikke er redd for å miste noen, er populær. Hva slags unnskyldning har de?

[Gjest BettyBoop28]

Mobbing? Er det mobbing nå?

Ja å slenge dritt å lyve å støte bort venner ts prøvde å få, samt å slå henne er i aller høyeste grad mobbing.

[Gjest Vampen]

Hva med de som har alt da? Har mange venner, ikke er redd for å miste noen, er populær. Hva slags unnskyldning har de?

Jeg regner med at du er såpass oppegående at du vet at selv de som tilsynelatende er både populære og "har alt" kan være både ensomme, usikre og slite med ting?

[Gjest BettyBoop28]

Jeg regner med at du er såpass oppegående at du vet at selv de som tilsynelatende er både populære og "har alt" kan være både ensomme, usikre og slite med ting?

Uansett er det ingen unnskyldning eller gir tilgivelsesgrunn.

[Gjest Vampen]

Ja å slenge dritt å lyve å støte bort venner ts prøvde å få, samt å slå henne er i aller høyeste grad mobbing.

Alle problemer mellom barn og unge, drittslening, drama, krangling og problemer, er faktisk ikke mobbing. Kanskje det foregikk på en slik måte, med en viss hyppighet ect., som gjør at et var mobbing. Men det vet ikke du noe om, med mindre du vet mer enn det som står i HI.

[Gjest Vampen]

Uansett er det ingen unnskyldning eller gir tilgivelsesgrunn.

Hvilket bringer oss tilbake til at det er snakk om BARN, som befinner seg på et helt annet utviklingsstadie enn voksne. Og jo, jeg syntes faktisk folk bør unnskyldes og tilgis for "synder" de begikk som barn eller ungdom med mindre det er snakk om svært alvorlige ting.

[Gjest BettyBoop28]

Hvilket bringer oss tilbake til at det er snakk om BARN, som befinner seg på et helt annet utviklingsstadie enn voksne. Og jo, jeg syntes faktisk folk bør unnskyldes og tilgis for "synder" de begikk som barn eller ungdom med mindre det er snakk om svært alvorlige ting.

Det er lett for deg å si som tydeligvis ikke ble mobbet på ungdomsskolen og hvor ditt voksne liv fortsatt er preget av det. Det provoserer meg hvordan du kan sitte der å bagatellisere trakassering og mobbing basert på at "jamen de gikk bare på ungdomskolen, de var barn, de er unnskyldt". Jeg har kun tilgitt de som faktisk har kommet i voksen alder og sagt unnskyld og som virkelig angrer seg på oppførselen deres den gang. ikke om jeg tilgir de som later som ingenting.

Og mobbing og sånn oppførsel venninna til ts hadde er alvorlig nok.

[Gjest BettyBoop28]

Alle problemer mellom barn og unge, drittslening, drama, krangling og problemer, er faktisk ikke mobbing. Kanskje det foregikk på en slik måte, med en viss hyppighet ect., som gjør at et var mobbing. Men det vet ikke du noe om, med mindre du vet mer enn det som står i HI.

Det var ikke drama. Det var ts som hadde kun en venn. HUN baksnakket ikke. Hun ble utsatt for baksnakking og drittslenging som førte til utstøting AV denne såkalte venninna. Hun hadde ingenting å forsvare seg med. Behandlinga ble gjort utelukkende mot henne. Hun gjorde ikke igjen. Det er det som utgjør forskjellen på konflikt og drama mellom to venninner og mobbing.

[Enceladus]

Jeg vet hva du har gått igjennom TS, da jeg har vært i samme situasjon.

Jeg ble mobbet av ei "venninne" på barneskolen. Hun var veldig manipulerende, løy, stjal hos meg, lugget meg, og kunne sende meg stygge blikk, samt baksnakke meg.

Husker jeg gruet meg til hver eneste dag til å gå på skolen på grunn av denne jenta, selv om jeg hadde flere venner i klassen. Det var virkelig et helvette, jeg mistet mye selvtillit, og jeg skulket mye skole.

Denne jenta hadde det ikke så lett hjemme har jeg skjønnt i ettertid. Broren hennes døde plutselig. Hun sluttet i klassen og ble sendt bort til fosterhjem. Senere har det kommet frem at faren hennes har missbrukt alle barna, moren var kald og kjølig og ikke så mye engaskjert i livet hennes.

Dette er selvsakt ikke en unnskyldning for å behandle mennesker som dritt, men det er mange som sliter med mye som ikke vises på overflaten.

Da hun sluttet i klassen fikk jeg det raskt mye bedre, jeg bygget meg opp selvtilliten igjen og fikk meg mange nye venner.

Jeg møtte henne tilfeldigvis på samme fest for noen år siden. Siden vi har blitt voksen har denne jenta virkelig rotet det til for seg selv. Hun har flere barn hun har mistet rettigheten over, og har med seg en ny mann fra byen hver helg hun er ute å drikker. Jeg på en annen side, har fått meg en kjempeflott utdannelse, har orden i livet mitt og et flust av venner.

Etter noen øl innenbords fortalte jeg henne hvor mye mobbingen hennes hadde gjort intrykk på meg som barn, at hun gjorde meg utrygg og at det slett ikke var greit for meg.

Hun ble veldig flau, og sa unnskyld og beklaget seg. Jeg sa at jeg tilga henne.

Og med å tilgi henne, så mener jeg IKKE at jeg synes det er greit det hun gjorde mot meg, jeg mener IKKE at jeg vil ha henne som venn. Jeg tilgir henne for min EGEN del. Jeg vil ikke la sinne og bitterhet kontrollere livet mitt.

Et ordtak jeg har hørt sier: "Å være sint eller bitter er som å kaste en kjele med kokende vann over noen andre, men det er du selv som blir brent". Dette mener jeg stemmer ganske godt.

Så hva gjor jeg når jeg ser henne? Vi hilser høflig, men ikke noe mer enn det. Hun sendte en gang en sms til meg og spurte om vi kunne møtes og ta en kopp kaffe. Jeg svarte høflig nei.

Hun brøt meg ned, men hun er fortsatt et menneske. Mennesker feiler, men til tross for dette så mener jeg at alle har noe godt inni seg også. Jeg håper faktisk at hun får et godt liv...

[Gjest Vampen]

Det er lett for deg å si som tydeligvis ikke ble mobbet på ungdomsskolen og hvor ditt voksne liv fortsatt er preget av det. Det provoserer meg hvordan du kan sitte der å bagatellisere trakassering og mobbing basert på at "jamen de gikk bare på ungdomskolen, de var barn, de er unnskyldt". Jeg har kun tilgitt de som faktisk har kommet i voksen alder og sagt unnskyld og som virkelig angrer seg på oppførselen deres den gang. ikke om jeg tilgir de som later som ingenting.

Og mobbing og sånn oppførsel venninna til ts hadde er alvorlig nok.

Hva vet du egentlig om hva jeg har opplevd? Kanskje det er nettopp det at jeg HAR egen erfaring som er basis for mitt standpunkt?

[Gjest Vampen]

Det var ikke drama. Det var ts som hadde kun en venn. HUN baksnakket ikke. Hun ble utsatt for baksnakking og drittslenging som førte til utstøting AV denne såkalte venninna. Hun hadde ingenting å forsvare seg med. Behandlinga ble gjort utelukkende mot henne. Hun gjorde ikke igjen. Det er det som utgjør forskjellen på konflikt og drama mellom to venninner og mobbing.

Du er god på å trekke konklusjoner ut av ræva. De fleste definisjoner på mobbing har også et element av hyppighet og gjentakelse. I denne saken har ikke du noen form for basis til å uttale deg om hvordan det lå an. Du har heller ingen mulighet til å si noe om TS baksnakket venninnen sin eller ikke. TS skriver heller ikke at hun hadde EN venn, men få. Du trekker dine egne konklusjoner ut av lufta for å forsvare ditt inntrykk av en psyko som mobber. Til tross for at du ikke vet noe om det har gått to veier, om TS tok igjen eller hvordan hun kunne forsvare seg. Det er det som er poenget mitt, det er skremmende at folk til tross for SÅ lite info som støtter opp under et syn på denne dama som en psykopat og fæl person, er mer enn villig til å dømme henne for noe som skjedde før hun i det hele tatt ble voksen.

Ellers utfordrer jeg deg til å finne EN dame som i barne og ungdomsåra ALDRI opplevde både å baksnakke andre OG bli baksnakket. Jeg kjenner ikke en eneste. Gjør du?

[Gjest Vampen]

Det er direkte skremmende å se hvor mange som er villig til å stemple barn som sliter for livstid om de har en oppførsel som ikke er optimal! Fyttirakkern!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om du er her lenger ts, men jeg svarer likevel.

Om situasjonen da dere var yngre faktisk var slik du beskriver det så ville jeg valgt å ikke svare henne. En ting er om dere begge var fjortis og kranglet, men at hun drev og slo deg osv. hører ikke hjemme en plass.

Du kan jo vurdere om du vi skrive tilbake "Takk for det" eller noe slikt, men da inviterer du til mer kontakt. Jeg hadde latt være å svare. Hvorfor bruke tid på å skrape opp i gamle sår og vonde minner.

Jeg vil også anbefale deg at du ignorerer venneforespørselen hennes for så lenge hun står og venter på om du skal godta eller ikke godta kan hun se enkelte ting du bedriver på facebook.

Har opplevd mye av det samme, da var det ikke bitching og vanlig ungdomsskoledrama, men jeg ble rett og slett behandlet dårlig av to som skulle være mine venninner. Min dårlige selvtillit og usikkerhet som ung gjorde at jeg fant meg i mue jeg ikke skulle ha funnet meg i.

Gjør et valg fort og få henne utav livet ditt igjen.

[AnonymBruker]

Ja å slenge dritt å lyve å støte bort venner ts prøvde å få, samt å slå henne er i aller høyeste grad mobbing.

Da jeg ble mobbet på skolen var det langt høyere terskel for mobbing. Det er 6år siden..

[AnonymBruker]

Det er direkte skremmende å se hvor mange som er villig til å stemple barn som sliter for livstid om de har en oppførsel som ikke er optimal! Fyttirakkern!

:kgbaby:

Ti stille med deg.

Det er helt naturlig at ts er usikker på denne personen. Jeg har også opplevd slike ting som ts beskriver, og ikke faen om de folkene fortjener mitt vennskap i dag. Noen ganger har man seg selv å takke. Dessuten var hun 17 år da hun ble "oppdaget" Det er ikke snakk om en 8-9-10åring som har lugget en venninne.

[straamann]

Men så er det de som IKKE fortsetter slik i voksen alder! Det blir dumt å svartmale ALT for jenta.. De fleste har sine feil og mangler, og ting kan se annet ut fra noens ståsted. Kanskje hun var usikker, redd for å miste henne som venninne, og at det var derfor hun oppførte seg på denne måten. Dette er noe vi ikke har svaret på, men vi har forøvrig kun hørt TS sin versjon av saken også.. En sak har alltid to sider - minst!

Kanskje Hitler var usikker, redd for å bli avvist av sine foreldre, og skuffet over sine manglende kunstneriske evner. Det er lett å forstå at han må ha følt seg sviktet, og hatt et enormt sinne. Hvem vet, hadde han levd videre, kunne han ha forandret seg til et bedre menneske! En sak har alltid to sider når den svake part blir utnyttet. Motsatt, når manipulator blir utfordret, finnes bare et gyldig svar.

De fleste går gjennom en følelsesmessig berg- og dalbane i ungdomsårene, ja. Men hvorfor i alle dager skal TS være grei med en person hun ikke har noe til overs for? Hva skylder hun henne? Hvorfor synes dere det er så grusomt om hun velger å ikke takk for gratulasjonen på FB? Det er jo bare en FB-melding, det er ikke alle som gidder å lese innboksen sin engang. De har ikke problemer med seg selv av den grunn.

[Gjest Vampen]

:kgbaby:

Ti stille med deg.

Det er helt naturlig at ts er usikker på denne personen. Jeg har også opplevd slike ting som ts beskriver, og ikke faen om de folkene fortjener mitt vennskap i dag. Noen ganger har man seg selv å takke. Dessuten var hun 17 år da hun ble "oppdaget" Det er ikke snakk om en 8-9-10åring som har lugget en venninne.

Skal du være frekk i kjeften er det en fordel om du har evner til å forstå hva folk skriver! Jeg har nemlig aldri skrevet at TS skal verken tilgi eller bli venn med henne. Hvem du er venn med bryr meg også midt i ræva! Poenget her er at verken du eller TS har rett/myndighet/mulighet til å stille psykiatriske diagnoser på disse menneskene, og det er horribelt at folk i det hele aksepterer at hvem som helst plutselig kan klassifiseres som psykopat på grunnlav av noe man gjorde i barne- og ungdomsåra.

[Gjest Vampen]

Kanskje Hitler var usikker, redd for å bli avvist av sine foreldre, og skuffet over sine manglende kunstneriske evner. Det er lett å forstå at han må ha følt seg sviktet, og hatt et enormt sinne. Hvem vet, hadde han levd videre, kunne han ha forandret seg til et bedre menneske! En sak har alltid to sider når den svake part blir utnyttet. Motsatt, når manipulator blir utfordret, finnes bare et gyldig svar.

De fleste går gjennom en følelsesmessig berg- og dalbane i ungdomsårene, ja. Men hvorfor i alle dager skal TS være grei med en person hun ikke har noe til overs for? Hva skylder hun henne? Hvorfor synes dere det er så grusomt om hun velger å ikke takk for gratulasjonen på FB? Det er jo bare en FB-melding, det er ikke alle som gidder å lese innboksen sin engang. De har ikke problemer med seg selv av den grunn.

Hehe, ja for all del, sammenlign dama TS har fått melding fra med Hitler!

[AnonymBruker]

Skal du være frekk i kjeften er det en fordel om du har evner til å forstå hva folk skriver! Jeg har nemlig aldri skrevet at TS skal verken tilgi eller bli venn med henne. Hvem du er venn med bryr meg også midt i ræva! Poenget her er at verken du eller TS har rett/myndighet/mulighet til å stille psykiatriske diagnoser på disse menneskene, og det er horribelt at folk i det hele aksepterer at hvem som helst plutselig kan klassifiseres som psykopat på grunnlav av noe man gjorde i barne- og ungdomsåra.

Du er ingen ekspert du heller.

I 2011 er det helt vanlig at folk kaller andre for "psyko", "psykopat" og "sosiopat" uten at de faktisk mener at de har belegg for å sette en medisinsk diagnose. "Hun høres helt psyko ut" betyr ikke "Jeg mener at jeg kan diagnostisere henne som psykopat og i morgen skal jeg få henne tvangsinnlagt på psykiatrisk. Dette kan jeg og vet jeg selv om jeg er utdannet tømrer"