Utgifter for skilte foreldre

[AnonymBruker]

Det er visst ganske vanlig å dra inn argumentet om at "men mor må jo ha større bolig for å ha plass til barna" når man diskuterer bidrag. (Ja, jeg går ut fra at barna bor fast hos mor og er på samvær hos far da dette faktisk fortsatt er den vanligste ordningen, og for enkelhets skyld bruker jeg den vendingen i denne tråden, men det samme gjelder selvsagt med en motsatt ordning)

Hva er det som gjør at man går ut fra at far ikke trenger plass til barna? Jeg tenker her selvsagt på de fedre som faktisk treffer barna sine (som vel de fleste gjør), og ikke på slubberter som ikke bryr seg om barna.

Dette har fått meg til å tenke videre på hva er det egentlig mor har av utgifter som far ikke har? Hvis barna er mest hos mor har hun jo større utgifter enn far til mat og husholdningsartikler, men når barna er hos far så dekker jo han slikt så da blir det likevel ikke helt som å ha barnet boende hos seg 100%. Mor må ha ekstra rom i huset for å gi barna plass, men det må far også. Mor har sikkert kabel-tv med tegnefilmkanaler for barnas skyld, men det har antakelig far også. Mor må kjøpe inn seng, skap, skrivebord osv, men det må far også. Mor "må" ha datamaskin/printer osv i huset for at barna skal få gjort skolearbeidet sitt på en slik måte det ofte kreves i dag, men det må jo far også. De fleste skilte foreldre jeg kjenner deler dessuten på store utgifter som sykler, ski osv.

Så hva har mor av ekstra utgifter som far ikke har? Klær og sko, fritidsaktiviteter. Hva mer?

Jeg klarer ikke helt å se at mor skal ha så vanvittig mye mer i utgifter på barna enn det far har, med tanke på at far betaler bidrag samtidig som mor får barnetrygd(er) og skatteklasse 2.

Og vær så snill, ikke bland inn unnasluntrerfedre som driter i barna sine. Sånne finnes, men heldigvis er de i mindretall. Ingen jeg kjenner (familie, venner, kollegaer osv) er av den sorten. De fedre jeg kjenner som er samværsfedre betaler det bidraget de skal betale pluss at de bidrar ekstra ved dyre innkjøp, og de sørger for at deres eget hjem er like godt tilpasset antall barn og barnas alder som mors hjem.

Så hvorfor dukker argumentet om at "mor må jo ha større bolig pga barna" ofte opp i diskusjoner om fars bidrag?

[nettvenninnen]

Så hvorfor dukker argumentet om at "mor må jo ha større bolig pga barna" ofte opp i diskusjoner om fars bidrag?

For å være ærlig skjønner jeg ikke hva du babler om. Jeg har aldri hørt argumentet om større bolig før.

Ei barndomsvenninne av meg har to barn som deler samme soverom. Hun må sove i stua. Hun har rett og slett ikke råd til å leie seg en større bolig. Og de fleste alenemødre jeg kjenner leier. De har ikke råd til å eie. Mens de fleste barnefedre jeg vet om eier egen bolig.

Selv har jeg alltid bodd lite med barnet, fordi jeg som enslig ikke har hatt råd til å kjøpe noe større. I ti år har også jeg sovet i stua. Først nå har jeg råd til å bygge ut. Og grunnen til det er nok ikke fordi jeg har fått forhøyet bidraget med 200 kroner de siste fem årene

Hvis du derimot lurer på hvorfor far betaler bidrag i det hele tatt, så kan jeg fortelle deg at det er fordi man stort sett er to personer som skaper et barn. At en enslig mor eller far skulle ha hatt 100% av utgiftene som et barn koster (klær, mat, skole, fritidsaktiviteter, strøm, bolig, forsikringer osv) ville i ganske mange tilfeller ha vært nesten umulig med dagens priser.

I Norge legger man litt opp til at barn skal ha de nogenlunde samme oppvekstvilkårene som barnet ville ha hatt om det bodde med begge foreldrene. I det minste prøver man å legge seg så nært opp til det som mulig. Det er nemlig ikke barnas feil at foreldrene skiller lag. Det er flott at man faktisk har et system som gjør at at man kan unngå at barn blir straffet for foreldrenes valg.

For det finnes også nok av barn som aldri kan gå i bursdager, som ikke kan gå bli med på fritidsaktiviteter, som ikke er forsikret og som på mange andre måter blir sosialt utstøtt fordi de ligger under det som kalles for fattigdomsgrensen. Interessant nok er dette oftest barn av enten enslige mødre eller fedre.

Så hvis du da mener at mødrene ikke har mer utgifter enn fedrene, takket være skattefradrag osv, så sier jeg bare HURRA til det. For det betyr bare at det norske systemet om at barn får nogenlunde like vilkår fungerer. I hvertfall i noen tilfeller.

Utover dette vil jeg tro at både skilte og uskilte må velge seg bolig ut i fra hva de har råd til. Dette boligargumentet ditt er for meg derfor uforståelig. Man får ikke automatisk et palass bare fordi far eller mor må betale høyere bidrag. Bidrag regnes ofte ut fra både fars og mors inntekt.

Om mor etter bidragsutregning ikke har råd til en større bolig til barna, så er det da blitt mor og ikke far sitt problem. Så nok en gang må jeg nesten påpeke at jeg ikke skjønner filla av innlegget ditt.

Endret 18. juli 2011 av nettvenninnen

[AnonymBruker]

I mange diskusjoner rundt størrelse på bidrag så er det noen som argumenterer for at bidrag generelt er for lave, "for mor har jo mer utgifter enn far siden hun må ha en større bolig (flere soverom) pga barna".

Jeg mener ikke at fedre ikke skal betale bidrag, jeg bare belyser at mødre er ikke de eneste som har økte utgifter i hverdagen pga barna etter et samlivsbrudd. Mor må brått klare seg på en inntekt alene, men det samme må far. Det virker som om mange glemmer at også samværsforeldre må betale mer enn bare maten barna spiser. Mange alenemødre klager sin nød og sier at "selvsagt burde far betale mer i bidrag, det er jo pga barna at jeg må ha en bolig med tre soverom og han bør være med på å dekke barnas bokostnader". De som sier slikt glemmer bort at far også har økte bokostnader pga barna.

Jeg lurer på hvor mye mer utgifter bostedsforeldre har sammenlignet med samværsforeldre?

Det er vel ikke meningen at barnebidraget skal utjevne inntektsforskjellene hos foreldrene, men at begge foreldre skal dele på de faktiske utgifter ved å ha barn? I hvertfall i praksis. Og da tenker jeg at mor og far vil ha omtrent samme utgifter til bolig, for begge må ha plass til barna. Bostedsforelderen får noe økte utgifter pga klær, sko, mat (barna spiser oftere hos bostedsforelder enn samværsforelder), fritidsaktiviteter og skoleutstyr. Pluss eventuelle legebesøk/medisiner. Men i de fleste tilfeller utgjør vel ikke bostedsforelderens økte utgifter så mye at det er grunn til å klage på for lite bidrag? At det er trangere økonomisk å være aleneforelder enn å være to er jo noe alle vet. Men samværsforeldre er jo også aleneforeldre, så de har jo heller ikke all verdens med penger å øse ut.

TS

[AnonymBruker]

Selvfølgelig betaler far mat og slike ting når han har barnet. Dette har staten tatt hensyn til. Og det er derfor far får fratrekk i bidrag pr natt han har barnet på overnatting.

Om du synes det er dumt å betale for seng og slike ting (og ikke har råd til det), så har du rett på sosialhjelp på lik linje som den andre parten. At moren i dette tilfellet har dårlig råd og derfor krever mer bidrag skal ikke gå utover deg. Like lite som det skal gå utover bidraget eller samværsforelder at du har dårlig råd og er i samme situasjon.

Det er også ditt eget valg om du vil ta med barnet på ferieturer eller fritidsaktiviteter som koster noe når du har samvær. Faren til mitt barn tar med barnet på fisking og ting som ikke koster noe.

Faktisk så høres du litt ut som min ex som ville ha delt omsorg og som sa rett ut til barnet vårt at da ville han slippe å betale bidrag. Den gang betalte han 1900 i bidrag. Og jeg sa bare at det var greit, men da måtte han ta høyde for at alle utgifter og plikter skulle deles.

Jeg viste frem et overslag utfra de utgiftene jeg hadde hatt måneden før (på barnet), der var det med både skoletur, melkepenger reiseutgifter, lommepenger, mat, gitarkurs, klær og andre ting. Husker desverre ikke alt som ble ført opp og lagt frem som bevis. Han endte i hvertfall opp med å måtte betale 4000 kroner mer for barnet.

Forsikringer, ekstra strøm, bursdager, underholdningsartikler, ekstra matutgifter på grunn av at venner ofte er på besøk og annet flisespikkeri var ikke med.

Det viste seg også at Ex også måtte gå med tap i jobben, for han er selvstendig næringsdrivende. Og med barn hus kunne han ikke jobbe så mye som han ville. Han måtte også kjøre mye mer enn ellers. Til venner, fritidsaktiviteter, reguleringstannlege og andre ting. Om han hadde vært heltidsfar, så ville det også bety at han ikke kan gå ut på noe som helst etter klokken åtte om kvelden.

Han tenkte heller ikke på at klær måtte vaskes, niste må lages hver dag, lekser må følges opp, man må være med på møter på skolen og musikkskolen samt på dugnader. Det å ha barn koster faktisk mye tid som hvertfall denne helgefaren ikke hadde tenkt på i det hele tatt.

Med samvær annenhver helg og sammenlagt fire uker på ferie i året tilsvarer dette 80 netter i året. Ingen av disse helgene trenger man å lage niste eller bruke skrekkelig mye penger på de faste postene som er oppført de resterende 285 dagene av året. Om du lager et budsjett og fordeler dine bokostnader på 80 netter året, vil nok en helgefar komme mye greiere ut av det.

Jeg synes det er direkte frekt å forsøke å trekke et sympatikort ved å hevde at en bidragsyter har nesten like utgifter på grunn av barnet.

Det er som tidligere nevnt ikke bidragsyter sitt problem om moren har dårlig råd. Like lite som det er hennes problem at du har dårlig råd. Mange samværsforeldre må kutte ned fritidsaktiviteter og slike ting. Og det må også bidragsyter hvis det kniper på.

[AnonymBruker]

Om du lager et budsjett og fordeler dine bokostnader på 80 netter året, vil nok en helgefar komme mye greiere ut av det.

Beklager jeg formulerte meg feil. Det jeg mente var at om du tok kostnader for 80 netter i året og fordelte dette på 365 dager, ville en helgefar komme mye greiere ut av det økonomisk sett.

[AnonymBruker]

Her overtok jeg felles bolig. Unger delte soverom hos meg og far. Eneste forskjellen var at far sov på sofaen når de var der i såkalt vanlig samvær. Jeg endte også med å sove på min sofa.

Jeg betalte alt av klær, fritidsaktiviteter, sportsutstyr mm. Fraktet dette til og fra far. Ja, jeg sto får transporten. Selvfølgelig spiste de hos far når de var der. Mesteparten av matutgifter sto jeg for. Jeg betalte også alt av helse og følge. Selv når unger var hos far. Det han og hans familie ga av leker ble hos ham og vice versa. Jeg har betalt briller, konfirmasjon, skoleturer til utlandet, turer med idrettslag, bursdager osv. Barnevakt for et barn når et annet skulle noe spesielt.

Jeg forsørger også barn da de ble 18 år og ikke fikk bidrag lenger.

Sånn sett under ett så har denne faren jeg forholdt meg til alle fordeler.

[Gjest Blondie65]

Hjelpe meg folkens. Dere går jo rett i forsvar her. Går det ikke an å lese spørsmålet som stilles?

Hvorfor bruker ENKELTE mødre som argument at de må ha større bolig enn far? For det er faktisk enkelte mødre som gjør akkurat det. Det er enkelte fedre som blir satt på porten fra sitt eget hjem fordi det argumenteres med at mors omsorg er best for barna og med loven i hånd beholder mor samtlige hvitevarer og alle barnas møbler. Hvorfor? Blander man ikke barnas beste inn i en kamp om eiendeler?

Jeg har mange venner som har hatt barna sine annenhver helg og hver onsdag i et krypinn av en hybel mens mor sitter i nedbetalt hus.

Selvsagt er ikke alle mødre sånn - og sikkert ingen av mødrene her på KG. Men de finnes, de som mener at de er best skikket til å ta seg av barna og forresten da blir huset og inventaret mitt.

Bidragsplikten blir bare en liten del av dette. Det er klart at begge foreldre skal bidra til den daglige drift av det å ha barn - som påpekt i tråden her.

Forøvrig er det slik at krav om bidrag må fremsettes. Det står alle foreldre helt fritt å avtale helt andre ordninger enn de offentlige - f.eks. at man deler på de faktiske kostnadene fremfor å betale bidrag. Jeg tror imidlertid ikke det svarer seg for bidragsyter å betale faktiske kostnader fremfor bidrag.

Endret 19. juli 2011 av Blondie65

[Gjest gjest]

En annen ting som er urimelig i forhold til den som kun har samvær er at de betaler en viss % av det det koster å ha barnet, beregnet ut fra inntenkt, dette er et beløp denne parten må skatte for, og den som motar bidraget får dette skattefritt. MEN : når barnefradraget skal trekkes fra skatten får bidragsmotakeren hele barnefradraget... mener att dette også burde vært fordelt med tilsvarende %. Mange aleneforsørgere har langt lavere inntekt enn bidragsyter, og i praksis blir det at bidragsyter betaler skatt og bidragsmotaker får trekke utgifter, som de faktisk IKKE har skattet for i utgangspunktet av på skatten...

[Gjest Blondie65]

En annen ting som er urimelig i forhold til den som kun har samvær er at de betaler en viss % av det det koster å ha barnet, beregnet ut fra inntenkt, dette er et beløp denne parten må skatte for, og den som motar bidraget får dette skattefritt. MEN : når barnefradraget skal trekkes fra skatten får bidragsmotakeren hele barnefradraget... mener att dette også burde vært fordelt med tilsvarende %. Mange aleneforsørgere har langt lavere inntekt enn bidragsyter, og i praksis blir det at bidragsyter betaler skatt og bidragsmotaker får trekke utgifter, som de faktisk IKKE har skattet for i utgangspunktet av på skatten...

Dette er endret, er det ikke? Tidligere var det slik at man måtte skatte for det og bidragsyter fikk ikke trekke fra. Nå tror jeg dette er blitt skattefritt for begge parter.

[Gjest Gjest]

Hjelpe meg folkens. Dere går jo rett i forsvar her. Går det ikke an å lese spørsmålet som stilles?

Hvorfor bruker ENKELTE mødre som argument at de må ha større bolig enn far? For det er faktisk enkelte mødre som gjør akkurat det. Det er enkelte fedre som blir satt på porten fra sitt eget hjem fordi det argumenteres med at mors omsorg er best for barna og med loven i hånd beholder mor samtlige hvitevarer og alle barnas møbler. Hvorfor? Blander man ikke barnas beste inn i en kamp om eiendeler?

Jeg har mange venner som har hatt barna sine annenhver helg og hver onsdag i et krypinn av en hybel mens mor sitter i nedbetalt hus.

Selvsagt er ikke alle mødre sånn - og sikkert ingen av mødrene her på KG. Men de finnes, de som mener at de er best skikket til å ta seg av barna og forresten da blir huset og inventaret mitt.

Bidragsplikten blir bare en liten del av dette. Det er klart at begge foreldre skal bidra til den daglige drift av det å ha barn - som påpekt i tråden her.

Forøvrig er det slik at krav om bidrag må fremsettes. Det står alle foreldre helt fritt å avtale helt andre ordninger enn de offentlige - f.eks. at man deler på de faktiske kostnadene fremfor å betale bidrag. Jeg tror imidlertid ikke det svarer seg for bidragsyter å betale faktiske kostnader fremfor bidrag.

Signerer på dette, et flott innlegg som også andre burde se og leve etter.

Signerer, hilsen mann.

[Gjest gjest]

Dette er endret, er det ikke? Tidligere var det slik at man måtte skatte for det og bidragsyter fikk ikke trekke fra. Nå tror jeg dette er blitt skattefritt for begge parter.

Den som betaler bidraget betaler med penger den har skattet for, den som motar bidraget får disse pengene skattefritt. Pengene skal brukes på barnet, og en del ( bla SFO) får man trukket fra på skatten. I praksis blir det at bidragsyter som tjener og skatter for disse penge får 0 kr i barnefradrag, mens bidragsmotaker FÅR pengene skattefritt og får i tillegg trukket det det beløpe den betaler med skattefrie kroner av på skatten...

[liv]

Om far bare har overnattingssamvær annenhver helg og ferier klarer to/tre barn å dele soverom da. Hos mor kan det være greit med hvert sitt rom. Det hadde selvsagt vært best hos far også men det er ikke alltid økonomisk å ha rommene stående tomme 70% av tiden da.

Når det gjelder sykkel/ski etc så er det bostedsforelders ansvar at barnet har det utstyret det trenger. Om far er med å dekker så er det en ekstra gave fra far som han får ta på sin regning. Bidraget skal dekke slikt.

[AnonymBruker]

Jeg forstår hva du mener.

Her hos oss betale far over 5000,- i mnd til mor. Begge barna driver med sport så dette må betales. Hos mor har de ikke eget soverom, men deler med søtser og bror fra mor sin manns sin side.

Her har de eget soverom, noe vi prioriterte når vi fant et sted å bo, mor og mann bor over mannen sine foreldre og betaler en liten sum i mnd der i forhold til hva vi gjør, Så føler at sport og boutgifter går opp i opp.

Vi har barna annhver helg og de kan komme til oss ellers når de vil, noe dem gjør. Vi kjøper da en god del mere en mat enn normalt, da vi har helt forskjellige spisevaner.

Vi kjører og henter barna hos mor, da de ikke har bil. Vi betaler alt av drivstoffutgifter, om vi har barna ekstra enn det som står oppført hos NAV så betaler vi ikke mindre til mor.

Når barna er hos hos kjører vi eldstemann til kjæresten og kjæresten bor 1 time unna. det vil si 4 timer kjøring den dagen h*n skal dit. Mor har da ikke bil og får ikke denne utgiften.

Begge barna sykler til skolen da den er i nærheten så det er ingen ekstra utgifter der.

Jeg sier ikke at mor ikke skal ha bidrag av far, men hvor stor er EGENTLIG forskjellen på utgiftene

[Gjest Gjest]

Den som betaler bidraget betaler med penger den har skattet for, den som motar bidraget får disse pengene skattefritt. Pengene skal brukes på barnet, og en del ( bla SFO) får man trukket fra på skatten. I praksis blir det at bidragsyter som tjener og skatter for disse penge får 0 kr i barnefradrag, mens bidragsmotaker FÅR pengene skattefritt og får i tillegg trukket det det beløpe den betaler med skattefrie kroner av på skatten...

Det stemmer som det skrives her. Bidragregler har økt i omfang med skjulte utgifter. Slike som dette der man ikke ser direkte. Mens det er fradrag og tillegg for mottaker.

[nettvenninnen]

Ahhh... jeg har jo helt glemt å partere åpningsinnlegget ditt litt mer nøye. Slik at svarene kan bli litt mer i tråd med argumentene.

Du skriver: Mor må ha ekstra rom i huset for å gi barna plass, men det må far også.

Hos oss er det som følger: Jeg sover i stua, barnet har eget rom. Faren har valgt å kjøpe et gedigent hus med fire soverom. Så, ja han betaler mer på huset. Men det gjør han for sin egen trisels del (han har også råd til det). Ikke for barnets skyld.Selv uten barn ville han ha kjøpt det samme.

Du skriver: Mor har sikkert kabel-tv med tegnefilmkanaler for barnas skyld, men det har antakelig far også.

Hos oss er det som følger: Jeg er en skrullete steinerskolemor uten TV men vi bruker nettet gratis til å se det vi vil se. Faren har antagelig alt av kanaler på TV. Så. ja. Far betaler mer for TV. Men det gjør han nok mest for sin egen del. Ikke for at barnet kommer annenhver helg.

Du skriver: Mor må kjøpe inn seng, skap, skrivebord osv, men det må far også.

Hos oss er det som følger: faren har ikke skrivebord. For lekser gjøres ikke i helger. Om nødvendig har han eget skrivebord. Seng er ikke et must, men en fordel. Det koster ikke så mye å kjøpe en seng brukt. Mange gir bort senger også. Kleskap hos far trengs ikke, for jeg sender med klær for hele helgen.

Du skriver: Mor "må" ha datamaskin/printer osv i huset for at barna skal få gjort skolearbeidet sitt på en slik måte det ofte kreves i dag, men det må jo far også.

Hos oss er det som følger: Skolen krever ikke at arbeid blir gjort på data, Lekser foregår heller ikke i helger. Far har egen PC. Så barnet kan velge å enten låne den eller ta med egen bærbar om det trengs. Enda en ekstra PC er ikke nødvendig.

Du skriver: De fleste skilte foreldre jeg kjenner deler dessuten på store utgifter som sykler, ski osv.

Hos oss er det som følger: Det er fars valg om han ønsker å gjøre det eller ikke. Om han tilbyr seg er dette hyggelig, men jeg krever ikke slike ting. Det er bidragsmotager som skal stå for utstyr.

[Gjest Gjest]

Det er visst ganske vanlig å dra inn argumentet om at "men mor må jo ha større bolig for å ha plass til barna" når man diskuterer bidrag. (Ja, jeg går ut fra at barna bor fast hos mor og er på samvær hos far da dette faktisk fortsatt er den vanligste ordningen, og for enkelhets skyld bruker jeg den vendingen i denne tråden, men det samme gjelder selvsagt med en motsatt ordning)

Hva er det som gjør at man går ut fra at far ikke trenger plass til barna? Jeg tenker her selvsagt på de fedre som faktisk treffer barna sine (som vel de fleste gjør), og ikke på slubberter som ikke bryr seg om barna.

Dette har fått meg til å tenke videre på hva er det egentlig mor har av utgifter som far ikke har? Hvis barna er mest hos mor har hun jo større utgifter enn far til mat og husholdningsartikler, men når barna er hos far så dekker jo han slikt så da blir det likevel ikke helt som å ha barnet boende hos seg 100%. Mor må ha ekstra rom i huset for å gi barna plass, men det må far også. Mor har sikkert kabel-tv med tegnefilmkanaler for barnas skyld, men det har antakelig far også. Mor må kjøpe inn seng, skap, skrivebord osv, men det må far også. Mor "må" ha datamaskin/printer osv i huset for at barna skal få gjort skolearbeidet sitt på en slik måte det ofte kreves i dag, men det må jo far også. De fleste skilte foreldre jeg kjenner deler dessuten på store utgifter som sykler, ski osv.

Så hva har mor av ekstra utgifter som far ikke har? Klær og sko, fritidsaktiviteter. Hva mer?

Jeg klarer ikke helt å se at mor skal ha så vanvittig mye mer i utgifter på barna enn det far har, med tanke på at far betaler bidrag samtidig som mor får barnetrygd(er) og skatteklasse 2.

Og vær så snill, ikke bland inn unnasluntrerfedre som driter i barna sine. Sånne finnes, men heldigvis er de i mindretall. Ingen jeg kjenner (familie, venner, kollegaer osv) er av den sorten. De fedre jeg kjenner som er samværsfedre betaler det bidraget de skal betale pluss at de bidrar ekstra ved dyre innkjøp, og de sørger for at deres eget hjem er like godt tilpasset antall barn og barnas alder som mors hjem.

Så hvorfor dukker argumentet om at "mor må jo ha større bolig pga barna" ofte opp i diskusjoner om fars bidrag?

utgifter jeg har som alene mor som far ikke har: må kjøpe alle kler,må kjøpe allt skole utstyr,betale alle aktiviteter i fritiden(idrett,korps etc)må ha vaskemaskin på stort sett døynet rundt,tørketrommel= ekstra støm,vaskemiddel.må kjøpe alle gaver til venners bursdager,betale for bursdagfeiringer til mine.kjøpe x antall sko til forsjellige årstider og aktiviteter.mat,snop,lommepenger,reiser etc..ja sikkert mye annet også som kunne ramset opp.far kjøper lørdagsgodt og gjør dei gøye tingene.

[Gjest gjest]

utgifter jeg har som alene mor som far ikke har: må kjøpe alle kler,må kjøpe allt skole utstyr,betale alle aktiviteter i fritiden(idrett,korps etc)må ha vaskemaskin på stort sett døynet rundt,tørketrommel= ekstra støm,vaskemiddel.må kjøpe alle gaver til venners bursdager,betale for bursdagfeiringer til mine.kjøpe x antall sko til forsjellige årstider og aktiviteter.mat,snop,lommepenger,reiser etc..ja sikkert mye annet også som kunne ramset opp.far kjøper lørdagsgodt og gjør dei gøye tingene.

vel...hos oss må vi faktisk ta alle de utgiftene som angår klær og utstyr fordi barnet alltid møter med for små/kalde/upassende klær ved samværet... -selv om vi betaler max brnebidrag..

[xinnia]

Man må også legge til at den som har den daglige omsorgen for barna ikke har samme mulighet til å arbeide overtid etc, det er begrensninger på når man kan jobbe med hensyn til åpningstider barnhage/sfo,

Den som er alene med ansvar for barn i barnehage er eller ikke den mest attraktive på arbeidsmarkede,og har mye man må ta hensyn til i det daglig - kontra samværs foreldre

At man i tillegg skal måtte ha økonomiske bekyrminger går jo bare utover barna.. har mor og far det godt - har barna det gått;-)

[Gjest Gjest]

betaler alle utgifter som kler,sko,fritidsaktiviteter,sfo/barnehage,bursdager,bursdagsgaver til venner av barna,mye kjøring til venner og aktiviteter.mat,lommepenger og det går mye strøm når mange skal dusje og vaske kler ofte.motar bidrag fra far og han har hus og vanlig helge samver,men har jo ikke andre ekstra utgifter til barna uten om mat og snop i 4-5 dager i mnd

[AnonymBruker]

Siden far til mine barn har de kun 2-4 ganger i året, så trenger faktisk ikke han større plass til de. Der kan barna dele rom, og far sove på stuen.

Men hos meg bor da barna mesteparten av tiden, de er det stor aldersforskjell på, og de er forskjellige kjønn. Derfor må de ha ett soverom hver. Og jeg har eget soverom jeg og.

Jeg eier min egen bolig, har boutgifter på 9000 kr. Skulle jeg leie tilsvarende ville det koste 12 000, en 2 roms her koster 8000.

Ellers har aldri far betalt noe annet enn mat til barna, da barna er hos han. Sist fikk ikka barna bursdagsgave engang.

Jeg føler jeg må kompansere for en manglende foreldre, dermed i gi mer i gave enn ellers, og sefølgelig må de ha bursdagselskap. Ene barnet går i barnehage, ganske store utgifter der. Det andre barnet har en veldig dyr fritidsaktivitet. Ene barnet fikk regulering nå.

Klær og fritidsaktiviteter koster en god del. Ene barnet begynner å bli så stort att det koster en del ekstra.

Jeg er avhengig av bil for å kjøre barna hit og dit.

Eller bare som nå i sommer, ferie med barna, og ekstra aktiviteter de er med på.

Mat koster en god del. Det store barnet spiser jo like mye som en voksen.