Gjest Gjest Skrevet 17. juli 2011 #1 Skrevet 17. juli 2011 Hun er psykisk syk og har ødelagt så mye for meg og mine søsken. Hun har ingen selvinnsikt så det går ikke an å diskutere noe med henne. Hun har sagt så mye sykt og sårende, og gjort så mye drøyt at jeg aldri kommer til å glemme det. Hun sier aldri unnskyld og forventer at andre skal finne seg i alt hun sier og gjør. Når jeg ikke orker å dra på besøk eller svare telefonen er det selvsagt jeg som er gal. Jeg vil gjerne legge bitterheten bak meg, men jeg klarer ikke. Jeg er så sint, rett og slett rasende. Kan hun ikke la meg være i fred? Hvorfor skriver hun opp mot 10 meldinger til meg hver dag når jeg aldri svarer?! Alltid kun om seg selv. Kan hun ikke skaffe seg et eget liv og ikke kun leve gjennom oss barna? Vil bare leve et fred i harmoni med mannen min og barna, uten hennes innblanding. En plass går grensen for hva en finner seg i. Men hånd i hånd med sinnet går dessverre også den dårlige samvittigheten.. hun er jo syk stakkars..men hva med min egen psykiske helse, teller ikke den?
Gjest BettyBoop28 Skrevet 17. juli 2011 #2 Skrevet 17. juli 2011 (endret) Hun er psykisk syk og har ødelagt så mye for meg og mine søsken. Hun har ingen selvinnsikt så det går ikke an å diskutere noe med henne. Hun har sagt så mye sykt og sårende, og gjort så mye drøyt at jeg aldri kommer til å glemme det. Hun sier aldri unnskyld og forventer at andre skal finne seg i alt hun sier og gjør. Når jeg ikke orker å dra på besøk eller svare telefonen er det selvsagt jeg som er gal. Jeg vil gjerne legge bitterheten bak meg, men jeg klarer ikke. Jeg er så sint, rett og slett rasende. Kan hun ikke la meg være i fred? Hvorfor skriver hun opp mot 10 meldinger til meg hver dag når jeg aldri svarer?! Alltid kun om seg selv. Kan hun ikke skaffe seg et eget liv og ikke kun leve gjennom oss barna? Vil bare leve et fred i harmoni med mannen min og barna, uten hennes innblanding. En plass går grensen for hva en finner seg i. Men hånd i hånd med sinnet går dessverre også den dårlige samvittigheten.. hun er jo syk stakkars..men hva med min egen psykiske helse, teller ikke den? Ignorer henne. Ikke svar på telefonen om hun ringer eller sender meldinger. Evt bytt nr. Greit nok at hun er syk altså, men hun kan ikke holde på sånn. Endret 17. juli 2011 av BettyBoop28 1
sequin Skrevet 17. juli 2011 #3 Skrevet 17. juli 2011 huff jeg skjønner deg veldig godt, jeg har vokst opp med en mor som er bipolar og de har satt sine spor og jeg er bitter og ikke minst redd for å stifte egen familie... For tiden leser jeg en selvhjelpsbok om akkuratt det å bryte de stramme, feile følelsesbåndene en kan ha til en slik forelder og det hjelper meg veldig mye, kanskje noe du bør vurdere? 1
Gjest TS Skrevet 17. juli 2011 #4 Skrevet 17. juli 2011 Det er så vanskelig, jeg vet jo at hun ikke mener å være slem, men oppførselen hennes går jo utover andres livskvalitet. Jeg prøver å ignorere henne, svarer en sjelden gang hvis det er noe viktig men ikke ofte. Nytter ikke å si hva en mener til henne, for hun har sin egen oppfatning av ting og mener hun alltid har rett. Jeg er også ekstra følsom om dagen pga jeg er gravid, gruer meg til å måtte fortelle det til henne etterhvert.
Gjest TS Skrevet 17. juli 2011 #5 Skrevet 17. juli 2011 huff jeg skjønner deg veldig godt, jeg har vokst opp med en mor som er bipolar og de har satt sine spor og jeg er bitter og ikke minst redd for å stifte egen familie... For tiden leser jeg en selvhjelpsbok om akkuratt det å bryte de stramme, feile følelsesbåndene en kan ha til en slik forelder og det hjelper meg veldig mye, kanskje noe du bør vurdere? Takk for tipset
Gjest BettyBoop28 Skrevet 17. juli 2011 #6 Skrevet 17. juli 2011 Går det ikke an å dra mora di med på sånn familieterapi ting hvor dere kan snakke om ting til en nøytral person eller noe?...
Gjest TS Skrevet 17. juli 2011 #7 Skrevet 17. juli 2011 Går det ikke an å dra mora di med på sånn familieterapi ting hvor dere kan snakke om ting til en nøytral person eller noe?... Vi prøvde det for noen år siden, men burde sikkert gjøre det igjen. Hun har også hatt psykiatriske sykepleiere på besøk 2 ganger i uka og da har jeg vært med et par ganger. Dessverre ser hun likevel ikke sine egne begrensninger.
Gjest BettyBoop28 Skrevet 17. juli 2011 #8 Skrevet 17. juli 2011 Vi prøvde det for noen år siden, men burde sikkert gjøre det igjen. Hun har også hatt psykiatriske sykepleiere på besøk 2 ganger i uka og da har jeg vært med et par ganger. Dessverre ser hun likevel ikke sine egne begrensninger. Men kanskje du og ville ha nytte av å snakke med en profesjonell alene for å få ut dine tanker.
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2011 #9 Skrevet 17. juli 2011 høres ut som mora di skulle hatt behandling for sin psykiske lidelse.. tar hun noe medisin? skjønner godt du sliter. har du vurdert å delta på Møteplass for pårørende til psykisk syke.? http://www.lpp.no/nyheter.asp?meny=4&act=read&recno=899
Gjest Thefainter Skrevet 17. juli 2011 #10 Skrevet 17. juli 2011 Jeg har også en mor som jeg ikke kommer til å tilgi for en god del ting. Hun har sagt stygge, sårende ord med vilje (for å såre meg). Aldri vært særlig støttende, og negativ til alt jeg har hatt lyst til å gjøre. Hun går igjennom tingene mine når jeg ikke er hjemme. Hun er rett og slett en paranoid, grinete bitch som bare ser alt det negative. Hun hisser seg opp over den minste ting og da gjerne over ting jeg er positiv for. Dessverre er hun en god skuespiller så hun har ikke fått noen diagnose, som jeg mener hun burde ha fått. Og pga hvordan økonomien min har vært (var arbeidsøker frem til nå nylig) så har jeg måttet bo med henne. Skal spare alt jeg kan for å komme meg vekk herfra Og jeg syns ikke du skal si noen ting at du er gravid til moren din, TS. til dere som også har en jævlig mor 1
Gjest BettyBoop28 Skrevet 17. juli 2011 #11 Skrevet 17. juli 2011 høres ut som mora di skulle hatt behandling for sin psykiske lidelse.. tar hun noe medisin? skjønner godt du sliter. har du vurdert å delta på Møteplass for pårørende til psykisk syke.? http://www.lpp.no/nyheter.asp?meny=4&act=read&recno=899 Hun får jo sikkert det, men noen blir ikke friske uansett. 1
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2011 #12 Skrevet 17. juli 2011 Det er det jeg alltid har sagt; rot dere ikke bort i psykisk syke. Ikke meng dere med de. Det fører ikke annet enn vondt og komplikasjoner med det. Å til dere som svarer i tråder der en er i et forhold til psykisk syk at de må være der for den syke og støtte h*n, skjønner dere ikke at en person utsletter seg selv og sliter seg ut ved å pleie et forhold til en psykisk syk? Psykisk syke er ofte kun opptatt av meg, meg og atter meg... Jeg hadde tatt beina på nakken og løpt om jeg rota meg borti en psykisk syk person. Jeg skjønner at det ikke er så enkelt når den psykisk syke er forelderen din. Da er det ikke bare å kutte alle bånd. 3
sequin Skrevet 17. juli 2011 #13 Skrevet 17. juli 2011 Det er det jeg alltid har sagt; rot dere ikke bort i psykisk syke. Ikke meng dere med de. Det fører ikke annet enn vondt og komplikasjoner med det. Å til dere som svarer i tråder der en er i et forhold til psykisk syk at de må være der for den syke og støtte h*n, skjønner dere ikke at en person utsletter seg selv og sliter seg ut ved å pleie et forhold til en psykisk syk? Psykisk syke er ofte kun opptatt av meg, meg og atter meg... Jeg hadde tatt beina på nakken og løpt om jeg rota meg borti en psykisk syk person. Jeg skjønner at det ikke er så enkelt når den psykisk syke er forelderen din. Da er det ikke bare å kutte alle bånd. Jeg vedder på at du menger deg med mange psykisk syke som du liker godt, uten at du vet at dem er psykisk syke. 7
Gjest Bjørn82 Skrevet 17. juli 2011 #14 Skrevet 17. juli 2011 Jeg vedder på at du menger deg med mange psykisk syke som du liker godt, uten at du vet at dem er psykisk syke. Kan du nevne en person som ikke ville blitt kategorisert som psykisk syk dersom legen kjente til hver eneste detalj i livet deres? 1
sequin Skrevet 17. juli 2011 #15 Skrevet 17. juli 2011 Kan du nevne en person som ikke ville blitt kategorisert som psykisk syk dersom legen kjente til hver eneste detalj i livet deres? Ja, jeg kan nevne mange. 1
kirstiJ Skrevet 18. juli 2011 #16 Skrevet 18. juli 2011 Det er det jeg alltid har sagt; rot dere ikke bort i psykisk syke. Ikke meng dere med de. Det fører ikke annet enn vondt og komplikasjoner med det. Å til dere som svarer i tråder der en er i et forhold til psykisk syk at de må være der for den syke og støtte h*n, skjønner dere ikke at en person utsletter seg selv og sliter seg ut ved å pleie et forhold til en psykisk syk? Psykisk syke er ofte kun opptatt av meg, meg og atter meg... Jeg hadde tatt beina på nakken og løpt om jeg rota meg borti en psykisk syk person. Jeg skjønner at det ikke er så enkelt når den psykisk syke er forelderen din. Da er det ikke bare å kutte alle bånd. Du viser jammen liten forståelse for psykisk syke. Det finnes forskjellig grader og retninger av psykisk sykdom, og å si at psykisk syke kun bryr seg om seg selv er direkte feil. Når det er sagt så synes jeg TS burde forsøke å ha minst mulig kontakt med moren sin. Hun tegnet heller ikke fortelle henne at hun er gravid. Men, det kan være godt å bearbeide de negative opplevelsene, og å gå til en psykolog for det, er noe jeg vil anbefale. 1
Gjest Gjest Skrevet 18. juli 2011 #17 Skrevet 18. juli 2011 Hva heter den selvhjelpsboken som er nevnt her?
sequin Skrevet 18. juli 2011 #18 Skrevet 18. juli 2011 Hva heter den selvhjelpsboken som er nevnt her? kjærlighet er et valg skrevet av Robert hemfelt, Frank Minirth og Paul Meier
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2011 #19 Skrevet 18. juli 2011 Du viser jammen liten forståelse for psykisk syke. Det finnes forskjellig grader og retninger av psykisk sykdom, og å si at psykisk syke kun bryr seg om seg selv er direkte feil. Når det er sagt så synes jeg TS burde forsøke å ha minst mulig kontakt med moren sin. Hun tegnet heller ikke fortelle henne at hun er gravid. Men, det kan være godt å bearbeide de negative opplevelsene, og å gå til en psykolog for det, er noe jeg vil anbefale. Liten forståelse? Vis meg de tilfellene som har en lykkelig utgang for menneskene rundt den psykisk syke. Tror du vil slite med å finne de. Her er det bare snakk om å være virkelighetsorientert. 1
sequin Skrevet 18. juli 2011 #20 Skrevet 18. juli 2011 Liten forståelse? Vis meg de tilfellene som har en lykkelig utgang for menneskene rundt den psykisk syke. Tror du vil slite med å finne de. Her er det bare snakk om å være virkelighetsorientert. Ikke dra alle med psykisk sykdom under samme kam! Psykisk sykdom er veldig mange forskjellige sykdommer, og utarter seg forskjellig fra person til person, det er ikke alle som drar med seg de rundt seg ned i gjørma! 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå