3 mnd siden jeg hørte "elsker deg"

[Frk Johansen]

Vi har vært samboere i snart 6 år og alle forhold går jo opp og ned, men nå har vi hatt en trasig vår med mye oppussing av hus og det er nå 3 mnd siden mannen sa han elsket meg. Jeg har sagt det to eller tre ganger uten å ha fått det tilbake, vi er enige om at vi ikke skal føle å si det tilbake selv om en av oss sier det. Jeg er glad for at han ikke sier noe han ikke mener men jeg blir frustert! Hvor lenge skal jeg vente på at han tar seg opp igjen? Sexen har vært nede for telling et par måneder men nå er vi på track igjen med den og det meste, men de forløsende ord kommer altså ikke... Skal jeg forsette å si at jeg elsker han? Jeg har fått Jeg er glad i deg, en gang tror jeg etter at vi kom i orden i huset, men deretter er det ingenting. Jeg prøver å være ydmyk til at han er sliten, blid og tar iniativ til sex både her og der og han henger på og virker fornøyd, men jeg savner bekreftelsen og når den ikke kommer begynner man å tenke på om det er liv laga, er vi i begynnelsen på slutten?? Han elsker meg ikke lenger men blir boende fordi her får han sex, mat og alt han trenger??? Uff, jeg blir litt lei, føler jeg står på hodet for at han skal ha det bra, men han tenker ikke tanken på at jeg skal ha det bra tror jeg. Han sa her en dag at du skulle vel hatt noen blomster... Og ferdig med det, han pleier å si at det er tanken som teller men det har jeg sagt at det er det ikke. Jeg sa et par kvelder hvor jeg var for trøtt til å ha sex at det var tanken som telte og da skjønte han hva jeg mente...

Hva ville dere ha gjort? Fortsatt med gode ord og kjærtegn eller bare ventet på at han skulle si noe om at han er glad i meg/elsker meg? Og hva om det ikke kommer??? VI har det vel bra tror jeg, men når det vanligvis har kommet "jeg elsker deg" omtrent en gang pr uke eller hver 14 dag blir man usikker når det går månedsvis uten...

[Tullepia]

Snakk med ham om dette. Ikke snakk med oss (annet enn for å blåse ut litt frustrasjon).

[Havbris]

Jeg synes du skal forsøke å slappe av og ikke legge altfor mye vekt på disse tre ordene. Et forhold er ikke statisk, det er i stadig forandring, og selv om du tidligere har hørt disse ordene oftere så er det ikke sikkert det er noen katastrofe på gang nå.

Kan du ikke bare fortelle ham det du har skrevet her på forumet - uten å få det til å høres ut som klaging? Kanskje han ikke selv er klar over at du savner de ordene og at de betyr så mye for deg.

[Frk Johansen]

Jeg har ikke lyst til å si til han at jeg savner de ordene, da føler han seg iallefall presset til å si det...

[Gjest HunterLady]

Jeg synes det høres ut som dere har store problemer.

Jeg ville "krevd" at han elsket meg dersom jeg var sammen med han.

Men nå er flytting noe herk og jeg vet selv hvor mye jeg hater det. Jeg blir en idiot under flytting. Vet ikke hvorfor, men det bare er sånn.

Prat med han om dette. Si at du føler at du er den eneste som gir og at du begynner å miste håpet (dersom det er slik du føler det).

[Gjest Anonym]

Jeg er veldig usikker på om det er en god idé å skrive dette her, men... akkurat dette opplevde jeg også. Jeg tok opp spørsmålet fredag kveld, og fikk et svar. Det var ikke et godt svar.

Jeg skrev her i går kveld (tittel "Det er over..."). Det er ikke godt. Men. Det er allikevel mer riktig å ikke leve en løgn.

Dette er sikkert ikke et svar det er godt å lese, og jeg håper du opplever et helt annet utfall en meg. Når det er sagt: Jo tidligere du tar opp noe som er vanskelig, jo lettere er det å finne en løsning. Det er ikke sikkert at det er noe problem, men du må kommunisere med ham. Plutselig er det for sent.

[Frk Johansen]

Vi har kanskje problemer, jeg er usikker, sambo er av det lite snakkesalige slaget. For en tid tilbake sa jeg at jeg føler vi sklir fra hverandre og at jeg var usikker på hvorfor og hva jeg skulle gjøre med det. Han var enig i at vi hadde fått en avstand men håpet sommeren skulle rette på dette. Jeg sa at han fikk si ifra om han ønsket mer eller mindre av meg, om han ville være mer alene hjemme eller andre ting men jeg fikk ikke svar. Han er nok mer opptatt med trening etc utenfor huset enn meg men jeg er da på mine ting jeg også.

Nå er det jo sommer og vi har hatt fri og kost oss, (mer sex iallefall) men den virkelige godfølelsen som av og til bare bruser i kroppen er borte for mitt vedkommende og trolig også for han siden han ikke lenger sier han elsker meg, samtidig så føler jeg på ingen måte at vi har noen store problemer, jeg føler egentlig ikke at vi har problemer overhodet så jeg skjønner ikke greia...

Vi har hatt noen uker tidligere også hvor det koker med jobb og aktivieter og reising men vi klarer alltid å hente oss inn igjen, men denne gangen har vi tydeligvis ikke klart det som før.

[Gjest norah]

Jeg ville tatt det opp med ham - men ikke med den beskrivelsen du tar ifht "alt du gjør for ham".

Om han er i en nedeperiode nå - noe som evt er helt forståelig pga omfattende oppussing(jeg blir selv helt grusom i humøret av slikt), så bør dere heller fokusere på hvordan dere skal få litt gnist igjen.

Man kan ikke kreve kjærlighet, man kan bare gi.

Et forhold vil aldri vare i lengden dersom man ikke kan ta høyde for at følelser/motivasjon vil svinge.

Det er mer et spørsmål om man har tålmodighet til å la de positive følelsene komme tilbake igjen.

Har man det kan man ende opp med enda sterkere og dypere følelser enn man har hatt før. Og det synes iallefall jeg er verdt enkelte grå skyer.

Redigere litt nå som du har skrevet et innlegg til ifht samtale mellom dere om saken;

Det dere opplever nå er helt normalt, og i de fleste tilfeller er det fullt mulig å hente frem følelsene igjen.

Men dere må jobbe aktivt for det - og bli enige om å prioritere samlivet en periode. De brusende følelsene kommer ikke av seg selv etter ei uke, men etterhvert vil dere begge merke om ting har endret seg.

Det at man har mer sex er ett skritt på veien, og er en av flere ting som kan generere masse positive følelser på et dypere plan.

For min del har iallefall fullstendig ærlighet om hvordan man egentlig føler tingenes tilstand er(og hva man vil) vært den utløsende faktoren for å få snudd ting helt tvers om.

Endret 17. juli 2011 av norah

[Gjest Ms. Raggsokk]

Ryddet for innlegg av utestengt bruker.

Ms.Raggsokk, mod.

[Havbris]

Signerer innlegget til Norah over her.

Dere er på vei i positiv retning. Når dere har klart å få sexlivet på skinner igjen så kommer resten. Dere har bare litt "rusk" i motoren etter oppussing/flytting etc og trenger tid til å finne igjen hverandre.

Du kan ikke kreve kjærlighet, og du kan ikke kreve at han uttrykker kjærlighet på samme måte som du gjør det. Kanskje er dere litt i utakt på dette? De fleste opplever dette og det gjelder å ikke legge for mye i det.