Jeg har møtt den rette- for meg!

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold, med det som jeg tror må være verdens beste mann, i rundt 4 år nå. Vi har ikke bodd sammen, bare "bodd" sammen hos hverandre over lengre perioder. Jeg har alltid hatt mistillit til ham, ikke trodd ham, ikke latt ham gjøre meg lykkelig, osv.. Jeg hadde en forferdelig barndom, og enda verre ungdommstid. Jeg har aldri klart å forholde meg til mennesker, og var borti en haug med forhold som ikke gikk på grunn av ditt eller datt.

Denne mannen derimot.. Han gjør alt jeg ber om, og mer til. Han har meg alltid i tankene, og når han sier at han ønsker meg det beste, og at jeg kun fortjener det, så tror jeg ham endelig.

Faktisk heromdagen så satt jeg og tenkte at.. Han vil jeg gifte meg med, avlegge mine løfter til, og motta hans. Han elsker meg så høyt, jeg elsker ham så høyt, vi har det perfekt sammen!

Han har ALLTID respektert at jeg har vanskelig for å binde meg, han tar avstand fra meg hvis jeg ber om det, og deler all nærhet med meg. Han vet jeg har angst for ekteskap, og er livredd, derfor er det null sjans for at han vil spør om å flytte sammen, eller fri til meg med det første.

Jeg derimot vil forlove meg, vise ham at en gang er det han jeg vil til alters med, og det mener jeg. Jeg er 28 og har lært at det finnes ikke bedre mann enn ham for meg. Til høsten vil jeg at vi skal flytte sammen, og vil snart foreslå det.

Men kan jeg fri, eller burde mannen??

[I Grosny]

Jeg har vært i et forhold, med det som jeg tror må være verdens beste mann, i rundt 4 år nå. Vi har ikke bodd sammen, bare "bodd" sammen hos hverandre over lengre perioder. Jeg har alltid hatt mistillit til ham, ikke trodd ham, ikke latt ham gjøre meg lykkelig, osv.. Jeg hadde en forferdelig barndom, og enda verre ungdommstid. Jeg har aldri klart å forholde meg til mennesker, og var borti en haug med forhold som ikke gikk på grunn av ditt eller datt.

Denne mannen derimot.. Han gjør alt jeg ber om, og mer til. Han har meg alltid i tankene, og når han sier at han ønsker meg det beste, og at jeg kun fortjener det, så tror jeg ham endelig.

Faktisk heromdagen så satt jeg og tenkte at.. Han vil jeg gifte meg med, avlegge mine løfter til, og motta hans. Han elsker meg så høyt, jeg elsker ham så høyt, vi har det perfekt sammen!

Han har ALLTID respektert at jeg har vanskelig for å binde meg, han tar avstand fra meg hvis jeg ber om det, og deler all nærhet med meg. Han vet jeg har angst for ekteskap, og er livredd, derfor er det null sjans for at han vil spør om å flytte sammen, eller fri til meg med det første.

Jeg derimot vil forlove meg, vise ham at en gang er det han jeg vil til alters med, og det mener jeg. Jeg er 28 og har lært at det finnes ikke bedre mann enn ham for meg. Til høsten vil jeg at vi skal flytte sammen, og vil snart foreslå det.

Men kan jeg fri, eller burde mannen??

Vis han dette innlegget først, og se om det skjer noe ganske snart.

[AnonymBruker]

Jeg synes du kan fri!

Så romantisk

[AnonymBruker]

Vis han dette innlegget først, og se om det skjer noe ganske snart.

Jeg hadde aldri turt å si det høyt, men om jeg ikke frir selv, skal jeg vise det jeg har skrevet her! takk! hadde jeg prøvd å si ting høyt, hadde jeg vel bare grint resten av dagen etterpå

Jeg synes du kan fri!

Så romantisk

Tusen takk

[cec74]

åh så hærlig at du har funnet en sånn mann.. syns absolutt at du skal fri til han

Endret 16. juli 2011 av cec74

[Gjest Gjest]

Vet du hva han vil da? Vet du at han ønsker å gift seg?

Dete burde kanskje kunne snakke sammen om hva dere begge ønsker for fremtiden. Da kan du si at du ser for deg at dere skal gifte dere en dag, og se hvordan han reageer på det.

Jeg syntes ikke det er noe i veien for at du som kvinne kan fri til ham. Men det er kanskje lurt at du vet litt hva han teker om giftemål etc. før du gjør det. Jeg vet selv at mannen min veldig gjerne ville fri til meg når han var klar for det, så jeg ville ikke ha fridd til ham og tatt fra ham gleden og planleggingen om hvordan han skulle fri. Dette var noe som var vikgig for ham, som den romantikeren han er. Så det er kanskje litt greit at du sonderer terrenget litt først og hører hvordan det hele ligger ann for ham.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold, med det som jeg tror må være verdens beste mann, i rundt 4 år nå. Vi har ikke bodd sammen, bare "bodd" sammen hos hverandre over lengre perioder. Jeg har alltid hatt mistillit til ham, ikke trodd ham, ikke latt ham gjøre meg lykkelig, osv.. Jeg hadde en forferdelig barndom, og enda verre ungdommstid. Jeg har aldri klart å forholde meg til mennesker, og var borti en haug med forhold som ikke gikk på grunn av ditt eller datt.

Denne mannen derimot.. Han gjør alt jeg ber om, og mer til. Han har meg alltid i tankene, og når han sier at han ønsker meg det beste, og at jeg kun fortjener det, så tror jeg ham endelig.

Faktisk heromdagen så satt jeg og tenkte at.. Han vil jeg gifte meg med, avlegge mine løfter til, og motta hans. Han elsker meg så høyt, jeg elsker ham så høyt, vi har det perfekt sammen!

Han har ALLTID respektert at jeg har vanskelig for å binde meg, han tar avstand fra meg hvis jeg ber om det, og deler all nærhet med meg. Han vet jeg har angst for ekteskap, og er livredd, derfor er det null sjans for at han vil spør om å flytte sammen, eller fri til meg med det første.

Jeg derimot vil forlove meg, vise ham at en gang er det han jeg vil til alters med, og det mener jeg. Jeg er 28 og har lært at det finnes ikke bedre mann enn ham for meg. Til høsten vil jeg at vi skal flytte sammen, og vil snart foreslå det.

Men kan jeg fri, eller burde mannen??

Så klart du kan fri!!

[Gjest Thefainter]

Så klart skal du fri!!

(husk å fortelle oss hva han svarte da!)

[Gjest Gjest]

så koselig da!

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Kråkesaks, moderator.