Forsøkt presset til å dra i bisettelse

[AnonymBruker]

Ble oppringt av pappa, som ville at jeg skal dra i bisettelsen til søsteren til en inngiftet "onkel". Og det var ikke en spesielt hyggelig samtale. Han mente at jeg skulle dra dit alene, og representere familien hans. Han er bortreist på ferie og det samme er søsteren min, så da er det bare meg igjen. En av oss må jo dra, sa han.

Jeg har ikke noe nært forhold til denne familien i det hele tatt, altså tante, denne "onkelen" og barna de har. Vi sees ved bursdager og i jula, men ingenting utover det. Det er et ganske overfladisk forhold. Jeg har møtt "onkel" på toget, og han har da gått rett mot meg og senere sittet med ansiktet rett mot meg, uten å hilse. Jeg var opptatt med telefonen, og så bare at det var en person. Tante og eldste sønnen er begge på Facebook, og de gjør gjentatte forsøk på å bli venn med søsteren min. Jeg får aldri noen forespørsel.

Det her er bare for å si noe om forholdet oss imellom. Da pappa sa hvem som er død, kjente jeg ikke igjen navnet og kunne heller ikke se for meg noe ansikt. Men jeg skal ha møtt henne for "mange" år siden, det stemmer nok.

Pappe nærmest forlangte at jeg skulle dra, selv om jeg raskt sa ifra at jeg ikke hadde lyst til å dra hvis jeg måtte dra alene. Han mente da at det var nesten en selvfølge at jeg drar og representerer hans familie som han sa. Det var en del av det å bli voksen, som han ga ganske sterkt uttrykk for at jeg ikke er, selv om jeg nå er 27. Han sa også at han var veldig skuffet over at jeg mest sannsynlig ikke drar.

Han mente da at jeg bare kunne sitte helt bakerst og ikke snakke med noen. Jeg måtte bare dra og gjøre det riktige.

Er det helt urimelig og barnslig av meg å ikke ville dra i denne bisettelsen? Med tanke på forholdet jeg har til denne familien, og at jeg faktisk ikke husker hun som nå er død?

Jeg er heller ikke spesielt glad i å være sammen med mennesker jeg ikke kjenner, helt alene. Det er mye av grunnen.

[Gjest Emo Fisk]

Nei, jeg kan ikke skjønne hvorfor du skal gå.. Jeg går til familie og venner, men det er grenser for hvor langt uti familieleddene man skal føle seg forpliktet til å gå. Søsteren til en inngiftet onkel hadde jeg vel aldri tenkt tanken på å gå i begravelsen til.

[Holar]

Familie forplikter. Det er vanlig at man møter opp med minst en representant.

[Tabris]

Jeg forstår begge sider her. Jeg har ingen problemer med å forstå deg, TS, som ikke har noen interesse av å gå i en begravelse til noen du overhodet ikke kjenner. Samtidig er det også vanlig kutyme at en representant for familien går. Da søster til vår bestemor døde, var min bror bortreist i jobbsammenheng og kunne ikke delta i begravelsen. Hans samboer deltok, selv om hun ikke hadde noe personlig forhold til avdøde. Men hun ville være der i stedet for min bror, som ikke kunne komme.

[Gjest Eurodice]

Familie forplikter. Det er vanlig at man møter opp med minst en representant.

Hvor langt skal man trekke familiebegrepet? Den avdøde er søster til en inngiftet onkel. TS har så godt som ingen kontakt med sin tante og inngiftede onkel, og har sikkert ikke hatt kontakt med onkelens søster.

Til TS, ikke føl deg forpliktet til å gå i denne bisettelsen.

[AnonymBruker]

Takk for svarene. Jeg må legge til at jeg synes det er ille at man skal dra som følge av en plikt, når det føles feil.

Er det et så falskt samfunn vi vil ha?

TS

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha dratt.

[AnonymBruker]

Følg magefølelsen. Du har lov til å ikke ha lyst til å dra.

"Burde" og "skulle" pga familieforpliktelser (som er oppdiktet fra skikk&bruk fra 19-pil-og-bue).

[Gjest Emo Fisk]

Altså, jeg tviler sterkt på at de etterlatte legger merke til om du er der for å representere familien i det hele tatt..