Forferdelig gynekolog time

[AnonymBruker]

Idag hadde jeg time hos gynekologen, noe jeg forsåvidt er vant på grunn av sykdom.

Jeg er ung og de første gangene jeg var der var det fælt, men det gikk over for de folkene som behandlet meg var snille og de forståelsesfulle.

Jeg har ikke vært redd for gynekologen på lenge, men tviler jeg kommer til å tørre å dra igjen etter dagens time. På grunn av ferieavvikling fikk jeg en ny og ukjent gynekolog, noe som ikke bekymret meg over hode.

Denne gangen jeg gikk var det ikke på grunn av mine plager som jeg går fast til gynekolog for, men på grunn av noe nytt som hadde oppstått.

Jeg gikk inn og forventet selvfølgelig en hyggelig lege som ville spørre om hvordan det hadde gått siden sist og en som var oppdatert på hvordan situasjonen var nå.

Det første han spurte meg om var om jeg hadde gått på p-pillene jeg hadde fått forrige gang. Jeg svarte nei, fordi det var ikke i behandlingen min i det hele tatt. P pillene var noe jeg hadde spurt ekstra etter, for jeg tenkte jeg skulle prøve å begynne på dem igjen. Men jeg valgte å ikke gjøre det fordi at det var en del av det som hadde startet mitt første problem.

Da ble han sint, og spurte meg hvordan i svarten hadde jeg planer om å bli kvitt mageproblemene mine da?! Jeg så på ham som et spørsmålstegn og forklarte til ham, at jeg aldri hadde gått til behandling for dette problemet før.

Da svarte han frekt at JO det hadde jeg.

Jeg svarte han da med at nei, det er ikke det jeg går til gynekolog for. (Jeg går dit for vestibulitt/vagianisme, noe som overhodet ikke har noe med magen å gjøre.)

Igjen svarte han at JO, jeg hadde gått til behandling for magen.

Det utviklet seg en liten diskusjon om hva jeg hadde gått til behandling for, men han ble stadig ikke overbevist.

Til slutt sier han at jeg bare skal hoppe opp på benken.

Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg bare skulle gå der i fra med engang, jeg likte ikke tanken på at han skulle undersøke meg, og i etter tid skulle jeg ønske jeg gikk da.

Jeg la meg ned og det kom en sykepleier inn. Hun styrte og stelte som sykepleiere gjør og pratet hyggelig og vennlig.

Jeg kan bare si med engang at jeg er vant til at en slik undersøkelse gjør vondt , pga vagianismen/vestibulitt. MEN jeg er også vant til at de er mye mer varsom, og beroliger meg med at det snart er over.

Han tok ultralyd pinnen inn og som vanlig kjente jeg en forferdelig smerte og kvalme komme.

Som regel begynner noen tårer og renne også, og det gjorde det også denne gangen.

Hittil er faktisk alt som vanlig. Men så startet helvette. Han klarte ikke å forstå hvor jeg hadde vondt.

"Du kan jo ikke ha vondt, alt ser helt normalt ut !" sier han, og vrir rundt på den tingen for å se på eggstokkene.

Jeg hulker fram at det er ikke magen som er problemet akkurat nå og prøver og forklare situasjonen igjen, uten hell. Han svarer bare, at jeg er perfekt frisk og det er ikke noe galt i magen. Jeg hyler til når han røre på den igjen og han svarer irritert: "DU har IKKE vondt!"

Jeg gråter og gråter, ved mine normale undersøkelser har jeg aldri hatt så vondt, og jeg føler at jeg nesten blir overfalt (Det har skjedd før, og jeg kjente angsten straks komme tilbake).

Hver gang jeg krymper meg, får jeg kjeft og beskjed at jeg ikke har vondt, og at grunnen til at det gjorde vondt i starten bare var fordi jeg var så anspent.

Det var like før jeg ble desperat og sparket gynekologen i hodet, men heldigvis slapp jeg, for han tok den ut for å gjøre et eller annet, og jeg benyttet sjansen til og hoppe ned og springe å kle på meg.

Min plan var å løpe ut der i fra, men snudde i døra fordi han ba meg om å sette meg ned.

(Det må legges til at jeg har vokst opp med vold, og tar beskjeder på strak arm når jeg blir for redd. )

Når jeg da satt meg ned, begynte han å prate om noe mage ting , har ikke peiling nå hva d var han pratet om. Jeg var bare konsentrert om å roe meg selv ned. Mens jeg satt der ble jeg virkelig sint. Jeg kjente det kokte inne i meg, for han var ENDA fokusert på at jeg var en sippe unge som ikke hadde noen grunn å gråte.

Jeg stoppet han i pratingen og fortalte ham akoratt hva jeg syntes om ham, enda hulkende.

Da sa han: Jeg synes du skal gå ut å roe deg ned, før du kommer inn igjen.

Jeg reiste meg og og jeg ropte til ham at jeg kom aldri tilbake.

Dette er den eneste gangen jeg har hevet stemmen, hadde en ganske rolig og mer redd tone ellers.

Jeg løp ut av sykehuset og var helt knust.

- HAR HAN LOV Å HOLDE PÅ SÅNN?

- HVEM KAN JEG KLAGE TIL SÅ HAN IKKE FÅR MULIGHETEN OG PLAGE EN ANNEN STAKKARS SJEL?

Jeg fikk forresten ikke forklart til han hvordan magesmerter det var heller.

Dette var også bare et forsøk og se om det var der feilen var , fastlegen min var ikke sikker på om det var det heller

Beklager at det ble så langt.

[SmallTalk]

For å svare kort og konsist: NEI, han har ikke lov til å holde på sånn. Og du burde melde han inn til Helsetilsynet.

[Coffee1234]

Stakkars, stakkars, stakkars deg.

Dette er noe av det verste jeg har hørt. Jeg ble kjempe provosert av dette, DET ER IKKE LOV. Jobber han virkelig som gynokolog? Dette må anmeldes, eller sies ifra om på en eller annen slags måte hvor du må forklare akkurat hva som skjedde, og mannen skal få SPARKEN!!!! Jeg ble så fryktelig provosert nå.

[Anglofil]

Herregud, for en forferdelig lege. Han bør meldes til Helsetilsynet og det litt kjapt før han gjør mer skade for sine pasienter.

Mvh Yvonne

[Gjest Blondie65]

Få hjelp av fastlegen din. Få han til å hjelpe med å skrive en klage. Fastlegen kan også hjelpe deg med å finne en ny gynekolog.

Han har ikke lov å holde på sånn.

[Miki]

Stakar lille venn. Det der høres helt grusomt ut!

[Giacomo_P]

Du skal ta kontakt med pasientombudet umiddelbart, slik at fylkeslegen kan se nærmere på saken.

Dette er HELT uakseptabel adferd fra en lege, og kan ikke på noen måde forsvares. Det er viktig at slike leger klages inn, slik at man kan samle dokumentasjon på adferden, og sette det inn i en større sammenheng. Da kan en eventuell tilsynssak opprettes, og eventuelt kan inndragning av autorisasjon vurderes. Men ett enkelttilfelle er sjelden nok. Derfor er det viktig at du gjør noe med dette, for det er sikkert flere som har opplevd denne fyrens uprofesjonelle adferd, og det må registreres.

Jeg tror også det er lurt å gi ditt faste gyn. kontor beskjed om hvordan du opplevde dette, og fortelle at du har innlevert en formell klage til pasientombudet.

Slikt skal man ikke måtte oppleve fra en lege. Du har min fulle sympati.

[bootylicious]

Noe så forferdelig! Du må melde ifra og legge inn en ordentlig klage på han hos fastlegen din. Stakkars!

[Capricorn]

Nei, sånn skal ikke en slik time foregå!!

Blir provosert av å lese dette. Jeg har vært til utallige slike undersøkelser i forbindelse med prøverør og har alltid møtt hyggelige og forsiktige leger. Det SKAL de være!!!

Snakk med fastlegen. H*n kan finne en fast gynekolog til deg som kan behandle mennesker med respekt.

Ikke la denne ene legen ta motet fra deg.

Lykke til

[Gjest Trampoline]

Idag hadde jeg time hos gynekologen, noe jeg forsåvidt er vant på grunn av sykdom.

Jeg er ung og de første gangene jeg var der var det fælt, men det gikk over for de folkene som behandlet meg var snille og de forståelsesfulle.

Jeg har ikke vært redd for gynekologen på lenge, men tviler jeg kommer til å tørre å dra igjen etter dagens time. På grunn av ferieavvikling fikk jeg en ny og ukjent gynekolog, noe som ikke bekymret meg over hode.

Denne gangen jeg gikk var det ikke på grunn av mine plager som jeg går fast til gynekolog for, men på grunn av noe nytt som hadde oppstått.

Jeg gikk inn og forventet selvfølgelig en hyggelig lege som ville spørre om hvordan det hadde gått siden sist og en som var oppdatert på hvordan situasjonen var nå.

Det første han spurte meg om var om jeg hadde gått på p-pillene jeg hadde fått forrige gang. Jeg svarte nei, fordi det var ikke i behandlingen min i det hele tatt. P pillene var noe jeg hadde spurt ekstra etter, for jeg tenkte jeg skulle prøve å begynne på dem igjen. Men jeg valgte å ikke gjøre det fordi at det var en del av det som hadde startet mitt første problem.

Da ble han sint, og spurte meg hvordan i svarten hadde jeg planer om å bli kvitt mageproblemene mine da?! Jeg så på ham som et spørsmålstegn og forklarte til ham, at jeg aldri hadde gått til behandling for dette problemet før.

Da svarte han frekt at JO det hadde jeg.

Jeg svarte han da med at nei, det er ikke det jeg går til gynekolog for. (Jeg går dit for vestibulitt/vagianisme, noe som overhodet ikke har noe med magen å gjøre.)

Igjen svarte han at JO, jeg hadde gått til behandling for magen.

Det utviklet seg en liten diskusjon om hva jeg hadde gått til behandling for, men han ble stadig ikke overbevist.

Til slutt sier han at jeg bare skal hoppe opp på benken.

Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg bare skulle gå der i fra med engang, jeg likte ikke tanken på at han skulle undersøke meg, og i etter tid skulle jeg ønske jeg gikk da.

Jeg la meg ned og det kom en sykepleier inn. Hun styrte og stelte som sykepleiere gjør og pratet hyggelig og vennlig.

Jeg kan bare si med engang at jeg er vant til at en slik undersøkelse gjør vondt , pga vagianismen/vestibulitt. MEN jeg er også vant til at de er mye mer varsom, og beroliger meg med at det snart er over.

Han tok ultralyd pinnen inn og som vanlig kjente jeg en forferdelig smerte og kvalme komme.

Som regel begynner noen tårer og renne også, og det gjorde det også denne gangen.

Hittil er faktisk alt som vanlig. Men så startet helvette. Han klarte ikke å forstå hvor jeg hadde vondt.

"Du kan jo ikke ha vondt, alt ser helt normalt ut !" sier han, og vrir rundt på den tingen for å se på eggstokkene.

Jeg hulker fram at det er ikke magen som er problemet akkurat nå og prøver og forklare situasjonen igjen, uten hell. Han svarer bare, at jeg er perfekt frisk og det er ikke noe galt i magen. Jeg hyler til når han røre på den igjen og han svarer irritert: "DU har IKKE vondt!"

Jeg gråter og gråter, ved mine normale undersøkelser har jeg aldri hatt så vondt, og jeg føler at jeg nesten blir overfalt (Det har skjedd før, og jeg kjente angsten straks komme tilbake).

Hver gang jeg krymper meg, får jeg kjeft og beskjed at jeg ikke har vondt, og at grunnen til at det gjorde vondt i starten bare var fordi jeg var så anspent.

Det var like før jeg ble desperat og sparket gynekologen i hodet, men heldigvis slapp jeg, for han tok den ut for å gjøre et eller annet, og jeg benyttet sjansen til og hoppe ned og springe å kle på meg.

Min plan var å løpe ut der i fra, men snudde i døra fordi han ba meg om å sette meg ned.

(Det må legges til at jeg har vokst opp med vold, og tar beskjeder på strak arm når jeg blir for redd. )

Når jeg da satt meg ned, begynte han å prate om noe mage ting , har ikke peiling nå hva d var han pratet om. Jeg var bare konsentrert om å roe meg selv ned. Mens jeg satt der ble jeg virkelig sint. Jeg kjente det kokte inne i meg, for han var ENDA fokusert på at jeg var en sippe unge som ikke hadde noen grunn å gråte.

Jeg stoppet han i pratingen og fortalte ham akoratt hva jeg syntes om ham, enda hulkende.

Da sa han: Jeg synes du skal gå ut å roe deg ned, før du kommer inn igjen.

Jeg reiste meg og og jeg ropte til ham at jeg kom aldri tilbake.

Dette er den eneste gangen jeg har hevet stemmen, hadde en ganske rolig og mer redd tone ellers.

Jeg løp ut av sykehuset og var helt knust.

- HAR HAN LOV Å HOLDE PÅ SÅNN?

- HVEM KAN JEG KLAGE TIL SÅ HAN IKKE FÅR MULIGHETEN OG PLAGE EN ANNEN STAKKARS SJEL?

Jeg fikk forresten ikke forklart til han hvordan magesmerter det var heller.

Dette var også bare et forsøk og se om det var der feilen var , fastlegen min var ikke sikker på om det var det heller

Beklager at det ble så langt.

Hei!

Uff! For en kjedelig opplevelse!!! Det høres helt forferdelig ut.

Du kan ta kontakt med pasientombudet, eller du kan klage direkte til Fylkeslegen i ditt fylke.

Håper at du får en bedre opplevelse neste gang.

[Peachy]

Gjør som Giacomo_P her sier, føler virkelig med deg!

[Giacomo_P]

For å unngå misforståelser og forvirring:

Du kan klage til direkte til fylkeslegen, eller gå via pasientombudet. Klagen ender på samme sted, men går du via pasientombudet kan du også få veiledning i hvordan klagen skal utformes.

Hvis du er usikker på hvordan du skal gå frem, kan du sende meg en PM.

[Gjest idakaroline]

Kjenner at jeg også ble fryktelig provosert av å lese det her! Sånt skal så absolutt IKKE skje. Dette må du melde ifra om med en eneste gang!

Stakkars deg, håper det går bedre med deg nå!

[FantasDick]

Klag på sykepleieren/assistenten i samme farta - hun gjorde jo ikke noe når du lå å gråt mens gynekologen kjeftet på deg.

[pantora]

Herregud, er det mulig.. Stakkars deg! Det er ikke sånn det skal være!!

[AnonymBruker]

For en møkkafyr!!! Jeg håper virkelig at du sender klage på han,og at du sier fra til legekontoret der du var, slik at de er klar over problemet.

[LilleCa]

Trist å høre.. Håper du finner styrke til å klage på gynekologen og sykepleieren til fylkeslegen! Noen burde absolutt ikke jobbe med mennesker, og de er noen av dem..

Håper neste besøk går bedre

[PoisonIwy]

Ikke bra, han må du melde inn!!

Jeg sliter som deg med smerter i underliv. Og har aldri maktet gynekolog/helsestasjon/fastlege. I Mai var jeg på Volvat, hos en utrolig dyktig gynekolog spesialist. Han var meget forsiktig, og forklarte og viste hva han gjorde, han foreslo kremer, preparater og avspenningsøvelser. Sexfri periode osv.

Har allerede merket forbedring, du må ikke la denne legen hindre deg i å ble "frisk" og få et godt sexliv!

Anbefaler Volvat på det sterkeste, kostet 1280,- men det var det verdt. Privat er ofte bedre, da de lever på ryktet sitt. og ikke lave priser. Lykke til.

Endret 15. juli 2011 av PoisonIwy

[Giacomo_P]

Jeg kom på en sak, forresten.

Du vet vel at du har krav på å ha en sykepleier eller lignende til stede under undersøkelsen? På grund av at gynekologi befatter seg med veldig intime og sårbare situasjoner, er det nedfelt som en rettighet at man kan kreve å ikke være alene med legen.

Dette er vel mest rettet mot seksuelle krenkelser, men i et slikt tilfelle som du har opplevet, ville det sikkert være greit å ha noen der som kan bevitne legens adferd?

Jeg foreslår at du benytter denne retten neste gang du går til undersøkelse (hos en ANNEN lege). Det kan sikkert være greit å si fra om dette når du bestiller time, slik at de kan disponere personalet riktig. Hvis noen lurer på hvorfor du ønsker dette, kan du fortelle at du har hatt ubehagelige episoder under slike undersøkelser før, og at du derfor føler det tryggest slik. Du behøver ikke å fortelle konkret om denne episoden, hvis du synes det er vanskelig.