Alle menn er utro bare sjansen byr seg...

[AnonymBruker]

Så spørsmålet er: Er alle menn like lett utro når skjansen byr seg? Er vi *"programert" fra natureen av å være så lette på "tråden"?

Tja... egentlig tror jeg det, ja. Min egen kjæreste har ved én anledning vært utro, mens han var sammen med sin forrige kjæreste. Han er selv sterkt imot utroskap og hadde aldri trodd at han hadde det i seg. Men det var på byen, han var full og ei fin venninne bød seg fram og "det bare skjedde", på utestedets toalett av alle steder. Utrolig simpelt gjort, og det har i alle fall fått meg til å innse at alle har det i seg; han er virkelig den siste jeg kunne se for meg ville være utro.

[Yme]

Mennesker er ikke naturlig monogame, men vi har uansett et valg når vi blir satt i forskjellige situasjoner, så vi kan likevel velge å styre oss, og ikke være utro.

Folk som ikke kan styre seg, har ikke "fri vilje", og er mer som apekatter, enn mennesker som har kontroll.

[Gjest Nyx]

Ugh. Noen har sett litt for mange ræva amerikanske pornofilmer.

[Gjest Mann]

Oh så mye moraliserende folk her inne! Ser ikke hvorfor denne historien skulle være usann, jeg har vært borti lignende selv, men meg som initiativtager.

Til TS spørsmål om menn er utro hvis de kan? Det tror jeg! Damer også. Utroskap handler om å ha anledning. Det er lett å snakke teoretisk om moral hvis du aldri blir sjekket opp.

Se for deg scenarioet; du er gift med et menneske du har ligget med....1500 ganger. Det er flott, men ikke spennende lenger. Så en kveld du er på seminar, langt unna hjemmets plikter og rutiner, du har drukket litt og en søt, deilig jente du har smugkikket på ila dagen, kommer bort til deg i baren, flørter og småprater litt fø hun sier hun bor på rom nr xxx, at hun skal dit nå og at hun håper du vil komme etter om 5 min for å kose litt, hun holder deg på låret farlig nær din eneste erogene sone og du har ikke hatt sex på et par uker pga gjester, jobbreiser etc. Sjansen for at noen skal få dette med seg er lik null og du har allerede hatt sex med henne i hodet ditt....

Vis meg den mannen som sier nei takk !

Nå glemmer du en viktig ting som jeg føler er på høy tid nevnes i denne tråden.

Noen av oss har både integritet, hjernekapasitet og har blitt så voksne at det ikke lenger er våre seksuelle drifter som kontrollerer livene våre.

Jeg ville, og har gjentatte ganger, sagt nei takk. Jeg er borte fra hjemmet nær 50% av tiden i forbindelse med jobb, og jobber tett på andre kvinner. Mange flotte kvinner også.

Og det har aldri i det minste interessert meg å ha et seksuelt forhold til noen annen kvinne enn min kone.

Vi har vært sammen i 7-8 år, har barn, stressende hverdag etc, og vi har hatt sex langt mer enn 1500 ganger. Det er fortsatt utrolig spennende! Før jeg traff min kone har jeg hatt sex med forskjellige kvinner, både i langvarige forhold og forhold av kortere karakter, men ingen har tent meg slik hun gjorde fra første stund, og fortsatt gjør.

Det er mulig det har noe med modenhet, dybde, ære og ikke minst; kjærlighet å gjøre, men hvorfor skulle jeg ønske å ha dårligere sex med en fremmed, når jeg får både lidenskap, lek, kjærlighet, glede og verdens deiligste fitte hjemme?

Menn og kvinner som er utro er det av noen ganske få grunner.

a) De elsker ikke sin partner.

b) De elsker ikke sin partner og har en nærmest infantil holdning til behovstilfredstillelse.

c) De elsker ikke sin partner, har en nærmest infantil holdning til behovstilfredstillelse og mangler ryggrad.

I tillegg er de muligens svært dårlige elskere, siden det handler mer om kvantitet enn kvalitet.

[Gjest Bettine]

Du beskriver det perfekte forhold. Spenningen på topp hver dag i 8 år, det er jo strålende! Gratulerer! Jeg tror alle drømmer om å ha det slik, men jeg tror dessverre det er slik i de færreste forhold; man har ups and downs, og tidvis er man drittlei kjæresten. Og i slike dårligere perioder er man ekstra utsatt for å gjøre noe dumt hvis anledning og fristelsen er stor.

Du snakker om en moralsk og fornuftig tilnærming til ekteskap som er veldig rettskaffen, men kanskje litt godtroende og uerfaren. Du er nok også en av de menn som ikke har så sterk seksualdrift.

Du sier du er borte 50% av tiden i jbbsammenheng; DET tror jeg er veldig sunt for et forhold; da får man tid til å savne hverandre og glede seg til å ha sex sammen. Det betyr også at du i praksis ikke har vært sammen med din kone i mer enn 3-4 år, og det er et tidlig stadie i et ekteskap. FOR tidlig til å begynne å kaste ut beskyldninger om manglende modenhet og ryggrad.

[Yme]

Det betyr også at du i praksis ikke har vært sammen med din kone i mer enn 3-4 år, og det er et tidlig stadie i et ekteskap. FOR tidlig til å begynne å kaste ut beskyldninger om manglende modenhet og ryggrad.

Forsøk på å unnskylde at du ikke er oppegående nok til å unngå utroskap?

Uansett om det har gått 1 uke i et forhold, eller 50 år i et ekteskap, er det fortsatt mangel på modenhet å være utro.

[Gjest Mann]

Du beskriver det perfekte forhold. Spenningen på topp hver dag i 8 år, det er jo strålende! Gratulerer! Jeg tror alle drømmer om å ha det slik, men jeg tror dessverre det er slik i de færreste forhold; man har ups and downs, og tidvis er man drittlei kjæresten. Og i slike dårligere perioder er man ekstra utsatt for å gjøre noe dumt hvis anledning og fristelsen er stor.

Du snakker om en moralsk og fornuftig tilnærming til ekteskap som er veldig rettskaffen, men kanskje litt godtroende og uerfaren. Du er nok også en av de menn som ikke har så sterk seksualdrift.

Du sier du er borte 50% av tiden i jbbsammenheng; DET tror jeg er veldig sunt for et forhold; da får man tid til å savne hverandre og glede seg til å ha sex sammen. Det betyr også at du i praksis ikke har vært sammen med din kone i mer enn 3-4 år, og det er et tidlig stadie i et ekteskap. FOR tidlig til å begynne å kaste ut beskyldninger om manglende modenhet og ryggrad.

Seksualdriften min er nok ikke lik slik den var da jeg var 22, og det er jeg da bare takknemlig for. Som 45-åring føler jeg at livet består av mer enn bare å få tømt seg (i noen), og selve seksualakten har en dypere mening enn selve tømmingen.

Hva er sterk seksualdrift, egentlig? Hvor vil du når du sier at jeg ikke har dette?

Jeg og min kone har sex gjennomsnittlig 4-5 ganger per uke, og når jeg er borte i forbindelse med arbeid lengter jeg etter kroppen, smaken og duften hennes. Hun gjør meg til tider nærmest gal med frekke sms-er, mms-er og løfter om hva vi skal gjøre når jeg kommer hjem.

Ut fra det du, og mange andre skriver, handler ikke dette om sterk eller ikke sterk seksualdrift, men svak selvkontroll og (igjen er vi tilbake til) det infantile behovet for tilfredstillelse.

Du/dere tar for dere fordi dere føler at dere må ha det, har rett til å få det, og setter dermed deres eget ego i sentrum av universet. Mye likt små, små barn på 2-årsstadiet.

Før jeg traff min kone, var jeg i mange, mange år gift med en annen kvinne. Det var et dårlig forhold som ikke var basert på de rette verdiene eller følelsene. Til tross manglende kjærlighet og null fellesskap var jeg aldri utro.

Hadde jeg lyst, tror du? Åja! Mange ganger. Men jeg nektet å la mine dyriske drifter styre meg så langt at jeg brøt med alle mine prinsipper for å få tømt meg. Trengte jeg er rask utløsning hadde jeg høyrehånden tilgjengelig til enhver tid.

Jeg er verken godtroende eller uerfaren. Jeg har bare et snev av noe som du og mange med deg åpenbart mangler fullstendig: integritet, verdier, dannelse, ære og lojalitet.

Og så elsker jeg min kone og syns hun er den deiligste kvinnen på jord. Så si meg; hvorfor skulle jeg begjære noe annet enn det jeg har?

I starten av ditt innlegg nevner du spenningen på topp. Jeg er muligens enfoldig, men jeg undres på hva du mener med dette utsagnet?

Jeg sluttet å jage etter spenning for minst 15 år siden. Spenning fikk jeg fra fjellklatring, fridykking, motorsykkelkjøring, basehopping etc, og jeg fikk mer enn nok av det. Spenningen i den første erobringen kan være morsom, men den er ingenting sammenlignet med intensiteten og lidenskapen i det som foregår mellom to mennesker som kjenner hverandre, som virkelig kan spille på hverandres strenger.

Å være drittlei kjæresten, som du skriver om, er ikke et sunnhetstegn i et forhold, og selv om det er utbredt betyr det ikke at det er normalt eller naturlig eller bra.

Av og til får jeg denne beskjeden av min kone "dra til helvete, men kom fort tilbake". Å være sint på hverandre fra tid til annen er uunngåelig. Det er heldigvis mye lettere å unngå utroskap og råttenskap. Dessverre for deg og dine likemenn må man først være istand til å elske og sette en annen i sentrum. Det er ikke så lett i totusen-og-ego.

[Jalp]

En helt typisk "utro-tråd" dette, og den preges som vanlig av politisk korrekt pekefingermentalitet. Så lenge man er utstyrt med seksualdrift, er alle tilbøyelig til å begå utroskap i gitte situasjoner. Alle. Spesielt de som er mest skråsikre på egen moralsuverenitet.

Man glemmer at livet består av gråsoner og nesten aldri av svart-hvitt. Monogamiet er på mange måter en fundamentalistisk ordning der man legger sin seksualitet i sin partners hender. Det er i praksis din partner som avgjør om du skal ha sex med noen, for resten av livet. Og hva hvis den ene parten plutselig mister inetressen for sex totalt? Hvilken troskap snakker vi om da når den ene velger vekk sex for begge? Spesielt når den ene parten ikke er enig?

Skråsikkerhet i forhold til dette er ikke troverdig. Man må gjerne ha idealer og FORSØKE å etterleve disse, men man bør nøye seg med å si at man skal gjøre sitt beste. Er det noen her som kan garantere at de kommer til å etterleve alle de 10 bud?

Ingen er i tvil om riktig og galt, men i mange tilfeller med utroskap, finner man faktisk mest galt hos den som sier seg bedratt.

[Gjest Mann]

En helt typisk "utro-tråd" dette, og den preges som vanlig av politisk korrekt pekefingermentalitet. Så lenge man er utstyrt med seksualdrift, er alle tilbøyelig til å begå utroskap i gitte situasjoner. Alle. Spesielt de som er mest skråsikre på egen moralsuverenitet.

Man glemmer at livet består av gråsoner og nesten aldri av svart-hvitt. Monogamiet er på mange måter en fundamentalistisk ordning der man legger sin seksualitet i sin partners hender. Det er i praksis din partner som avgjør om du skal ha sex med noen, for resten av livet. Og hva hvis den ene parten plutselig mister inetressen for sex totalt? Hvilken troskap snakker vi om da når den ene velger vekk sex for begge? Spesielt når den ene parten ikke er enig?

Skråsikkerhet i forhold til dette er ikke troverdig. Man må gjerne ha idealer og FORSØKE å etterleve disse, men man bør nøye seg med å si at man skal gjøre sitt beste. Er det noen her som kan garantere at de kommer til å etterleve alle de 10 bud?

Ingen er i tvil om riktig og galt, men i mange tilfeller med utroskap, finner man faktisk mest galt hos den som sier seg bedratt.

Hehe. Vanskelig å svelge at det finnes mennesker med integritet? Mennesker som ikke er tilbøyelig til svik og bedrag og infantil narsissisme? Som ikke er meningsløse forbrukere av andre rundt seg?

Å nei, du. Å dumpe skylden over på den bedratte parten slik du gjør i ditt siste avsnitt sier mye om deg som menneske.

Et forhold kan bli dårlig, og i de aller fleste tilfeller er det begges skyld. Det er sikkert mye lettere å skylde på den andre for ens egen vaklende moral enn det er å ta tak i og utvikle seg selv til noe mer enn en orgasmemaskin.

[Ethereal]

Nei, jeg tror ikke alle menn er like "lette på tråden". Selv om noen liker å påstå at vi mennesker bare er dyr, så er det ikke så enkelt. Vi har evnen til å tenke oss fremtidige konsekvenser, og handler gjerne deretter. Behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, osv. Derfor tror jeg heller ikke alle ville benyttet seg av sjansen om den bød seg - ikke nødvendigvis fordi det ikke virket fristende, men fordi man klarer å forutse de fremtidige konsekvensene, og at de er verre enn den midlertidige tilfredsstillelsen. Tror ikke menn og kvinner er så forskjellige på det punktet.

[Bankai L]

Så spørsmålet er: Er alle menn like lett utro når skjansen byr seg? Er vi *"programert" fra natureen av å være så lette på "tråden"? Vet at jeg antagelig bare er ute etter flere unnskyldninger å sette på pluss siden her, men allikevel?

Så og si alle hetero menn hadde blitt kåt, men det går ann å takke nei til sexen .

[Bankai L]

Man glemmer at livet består av gråsoner og nesten aldri av svart-hvitt.

Ingen er i tvil om riktig og galt, men i mange tilfeller med utroskap, finner man faktisk mest galt hos den som sier seg bedratt.

Eg syntes faktisk denne situasjonen er ganske svart-hvitt. Han hadde valget mellom å ha sex eller å la være. No har ikkje han skrevet om problemer med sin dame, men det er virker iallefall som dama han var utro med hadde problemer med sitt sexliv.

Det eg ikkje forstår er at dersom man har problemer i forholdet, hvorfor prøver man ikkje å fikse opp i det istedenfor å gå å være utro som egentlig bare er en "midlertidig" løsning på problemet?. Dersom partneren ikkje er villig til å jobbe med problemet og man lever i et ulykkelig forhold kan man like godt gjøre det slutt.

[Gjest Kjetil]

Jeg kjenner faktisk en fyr som fikk "biffen servert" som det så fint ble sagt lengre oppe i tråden og som likevel greide å takke nei. Jeg hadde med en kompis av meg på nachspeil sammen med dama og venninnen hennes.

Han er 32 og er samboer med ei jente som han har vært sammen med i 7 år nå. Mens jeg og dama hadde vært på dass og kosa litt, så hadde venninna til dama forsøkt å få kompisen til å knulle henne. Hun hadde først plassert hånda hans på puppen sin og da det ikke funka så hadde hun kledd seg helt naken og tilbudt ham å knulle henne.

Han hadde da bare reist seg og gått. True story.

[elipia]

det er vel ikke helt sant?

[Jalp]

Hehe. Vanskelig å svelge at det finnes mennesker med integritet?

Jeg har sett svært mange mennesker med selverklært integritet og høy moral, med utpreget hang til å rette pekefinger mot andres svakheter. Og felles for dem alle er at de før eller siden blir tatt med buksa nede. Jeg er spesielt skeptisk til dem som påpeker sin egen fortreffelighet og ufeilbarlighet i moralske spørsmål, for det er alltid her man finner hykleriet.

Selv har jeg en leveregel og ett krav til meg selv. Jeg skal forsøke å være et godt menneske. Det er mer enn vanskelig nok.

[Jalp]

Eg syntes faktisk denne situasjonen er ganske svart-hvitt. Han hadde valget mellom å ha sex eller å la være. No har ikkje han skrevet om problemer med sin dame, men det er virker iallefall som dama han var utro med hadde problemer med sitt sexliv.

Det eg ikkje forstår er at dersom man har problemer i forholdet, hvorfor prøver man ikkje å fikse opp i det istedenfor å gå å være utro som egentlig bare er en "midlertidig" løsning på problemet?. Dersom partneren ikkje er villig til å jobbe med problemet og man lever i et ulykkelig forhold kan man like godt gjøre det slutt.

Du glemmer at det nesten aldri er så enkelt. Du snakker om "å gjøre det slutt" som om det skulle være en grei sak. Men det er det nesten aldri.

Et samliv består også av et praktisk samarbeidsprosjekt som ofte innebærer felles ansvar for barn og økonomi. I tillegg har man gjerne familer på begge sider som også har relasjonsbindinger på tvers. Dermed blir det å gjøre det slutt noe som kan få store konsekvenser for mange mennesker, ikke minst barna. Og så kommer de økonomiske konsekvensene på toppen av det hele.

Når utroskap handler om sex, blir det ofte mye styr, selv om utroskapen kun var seksuell og der og da. Men den utroskapen som involverer forelskelse er ofte langt alvorligere og en langt større trussel mot forholdet, selv om man aldri gjennomfører konkrete utroskapshandlinger. Men av en eller annen grunn blir slik utroskap i liten grad omtalt og fordømt. Det er pussig, synes jeg.

[AnonymBruker]

I den rette settingen der man tennes seksuelt fra ett øyeblikk til et annet tror jeg nok selv de med integritet og moral kan svikte seg selv dersom lysten tar overhånd, kommer den attpåtil overraskende på den selv er det ennå vanskeligere å takke for seg å gå - det ligger latent i oss alle enten vi innrømmer det eller ikke - i det øyeblikk vi er over fra å tenke på sexen til å ville ha sexen er det for sent å koble inn tankene - poenget er vel at de fleste med respekt for seg selv og partneren ville TENKT med en gang at dette fleiper vi ikke med og ikke gitt henne sjangsen til å blottlegge seg og by seg frem - har man først kommet dit er det nok vanskeligere å gå derfra uten å tenke "hva hvis" til evig tid etterpå...

Når det gjelder kvinner og stillinger - jeg er kvinne og jeg kommer MYE raskere med han bak enn andre stillinger fordi JEG da kan tilfredstille meg selv samtidig :blush* så for meg er det ikke utenkelig at jeg kunne fått flere orgasmer på 15 minutter med han bak meg om jeg var kåt og klar og dette var noe jeg ønsket..

[Bankai L]

Du glemmer at det nesten aldri er så enkelt. Du snakker om "å gjøre det slutt" som om det skulle være en grei sak. Men det er det nesten aldri.

Eg vet at det ikkje er enkelt å gjøre det slutt, men dersom man har en partner som ikkje er villig til å jobbe med problemet så er det ikkje så mye man kan gjøre for å forbedre situasjonen(Å være utro er i mitt hode ikkje en løsning). Skal man gå rundt å leve ulykkelig? Eg mener livet er for kort til å kaste tiden bort på det. Eg ser at det blir et pratisk problem med økonomi, hus osv dersom man velger å gå fra partneren. Man ser at enkelte ikkje går fra partneren før de har funnet en annen å gå til, sikkert fordi det "praktisk" er tryggere.

Et samliv består også av et praktisk samarbeidsprosjekt som ofte innebærer felles ansvar for barn og økonomi. I tillegg har man gjerne familer på begge sider som også har relasjonsbindinger på tvers. Dermed blir det å gjøre det slutt noe som kan få store konsekvenser for mange mennesker, ikke minst barna. Og så kommer de økonomiske konsekvensene på toppen av det hele.

Det er jo en interresang diskusjon. Eg mener faktisk at det er bedre at foreldre skiller seg enn at de lever ulykkelige. Barna som lever under et slikt samhold får et helt feilt bilde/møster imprintet på hvordan et forhold egentlig skal være. Det vil prege dem under oppveksten og når de selv blir vokse. Så mener eg absolutt at man ikkje skal latt seg diktere til å bli i et forhold fordi man har venner på hennes/hans side av familien. Eg lar iallefall ikkje andre styre kordan eg lever livet mitt.

Når utroskap handler om sex, blir det ofte mye styr, selv om utroskapen kun var seksuell og der og da. Men den utroskapen som involverer forelskelse er ofte langt alvorligere og en langt større trussel mot forholdet, selv om man aldri gjennomfører konkrete utroskapshandlinger. Men av en eller annen grunn blir slik utroskap i liten grad omtalt og fordømt. Det er pussig, synes jeg.

Voldsomt kor uenig eg skulle være idag.. Eg mener at følelser er noe man ikkje kontrolerer selv. Det er hormoner som blir utskilt i kroppen som utløser følelsene. Det finnes ingen mennesker som har kontroll på hvilke hormoner som blir skilt ut. Derfor kan man heller ikkje moralisere at man blir forelsket i en annen. Selvfølgelig det er jo en større trussel mot forholdet, men dersom man ikkje handler på forelskelsen har man i utgangspunktet ikkje gjort noe galt. Det å he sex derimot er en handling, et valg man tar og noe man faktisk har kontroll over. Derfor kan vi moralisere det.

Endret 18. juli 2011 av Bankai L

[Gjest Kjetil]

det er vel ikke helt sant?

Hvorfor skulle ikke det være sant? Jo det er helt sant. Venninna til dama mi har et rykte på seg for å gjøre sånne ting.Hun hadde dessuten fortalt det til dama mi, men nekter jo konsekvent når andre spør. Jeg tror hun er litt usikker på seg selv. Mens kompisen min har jeg vært vitne til mange ganger er blitt sjekket opp og flørtet med på byen uten at han en eneste gang har handlet på det. Han er rett og slett ikke interessert i andre damer.

[daemonia]

Hvorfor skulle ikke det være sant? Jo det er helt sant. Venninna til dama mi har et rykte på seg for å gjøre sånne ting.Hun hadde dessuten fortalt det til dama mi, men nekter jo konsekvent når andre spør. Jeg tror hun er litt usikker på seg selv. Mens kompisen min har jeg vært vitne til mange ganger er blitt sjekket opp og flørtet med på byen uten at han en eneste gang har handlet på det. Han er rett og slett ikke interessert i andre damer.

Folk som kan påstå at slikt ikke kan være sant er den type folk som ikke har opplevd å møte skikkelige mannfolk. Eller det kan bli sagt av mannfolk som bare lider av total mangel på selvkontroll.

Etter jeg møtte mannen min har jeg ikke hatt øyne for noen som helst annen. En annen mann kunne satt alle kluter til og prøvd seg etter alle kunstens regler, men jeg ville vel heller ha ledd av det og tenkt "stakkars desperate gutt". Jeg har ikke behov for noen andre, for mannen min gir meg alt jeg trenger, både følelsesmessig og seksuelt.

Og om en mann ikke klarer det samme og ikke har nok med bare en kvinne resten av livet når det faktisk er det han har lovet kona eller samboern, ja da er han jaggu meg ikke mye til mann!

Forresten står mannen min ved siden av meg her og bekrefter det: Skikkelige mannfolk klarer å holde seg til kona og forplikter seg ikke før de er 100% sikker på at de har fått utløp for behovet for å fly rundt og "rase fra seg" som han kaller det.