Mye klaging fra barna hans!

[Gjest Nanny]

Er samboer med en mann med to barn på 5 og 8 fra tidligere ekteskap. Barna bor hos oss. Har ikke veldig mye erfaring fra barn fra før, men synes at hans barn syter og klager så mye. Far er egentlig ganske streng, men synes heller ikke de er noe flinke til å høre på han. Hvis vi f.eks skal male et rom er det rabalder, for det skal være som det alltid har vært. Alle forandringer skaper en masse sutring og klaging. Har vi ikke den middagen de vil ha blir det tramping i gulvet og syting. Har forsøkt å få de med å bestemme endringene i hjemmet for å se om det hjalp, men det var dødfødt. En stund etter at endringen er gjort er det plutselig ok likevel, men det er så fryktelig slitsomt at det er slik hver gang. (mine søsken og jeg brydde da oss virkelig ikke om slike ting når vi var barn!) Vi har planer om å flytte til et annet sted. Barna vet ikke dette enda men har skjønt på de at det ikke ville være aktuelt. Det kommer antakelig til å bli et skikkelig rabalder tenker jeg, og jeg gruer meg. Akkurat flytting kan jeg forstå er et problem for barna. Men gruer meg likevel.

[Gjest Madam Felle]

Ikke noe unormalt der i gården barn er vanedyr, og det skal ikke mye til for å snu opp ned på deres lille verden.

Hadde jeg vært dere ville jeg allerede nå begynt å snakke om detå flytte, fortelle mase positivt om det nye stedet. Ikke bare forvente at de skal være med på lasset når den tid kommer, men rett og slett få de til å ville dette selv. Jeg vet at det mange ganger kan være problematisk, men det blir ikke bedre av at dere gruer dere til dere må fortelle det til de.

kanskje de rett og slett er litt utrygge med tanke på at de ikke lenger bor sammen med mor og far ( jeg vet jo ikke om de noen gang har bodd sammen med de begge)? Blir kanskje for mye for dem, for en må tenke på at dette er små barn som kan skape store problemer av det vi kaller små problemer. Men for dem er det ikke små problemer.

Vær tålmodig, og snakk med dem