Usikker...

[AnonymBruker]

Hei dere..

Føler bare for å få tømme meg litt.. Det siste året har vært et tøft år for meg. I fjor sommer var jeg inne for å ta glukosetest med legen, og den viste at jeg hadde diabetes 2... Jeg nærmer meg midten av 20 årene, så dette var tøft å ta innover seg. I vinter begynte jeg å gå til en diabetessykepleier, som forøvrig er kjempeflink i faget sitt. Men her er det jeg som ikke er flink.. Jeg klarer ikke å ta sykdommen til meg, og lever ikke som jeg burde gjort. Med tanke på kosthold og trening.. Jeg har også lavt stoffskifte, noe jeg har hatt siden jeg var barn, så det er mye å ta hensyn til. Jeg håper bare noe alvorlig skjer, så jeg virkelig får opp øynene for dette som skjer inne i kroppen min...

Jeg har virkelig en flott familie rundt meg, og en samboer som er flink. Nesten for flink. Han tar for seg det meste av husarbeid, og kan ofte bli sint på meg fordi jeg gjør minimalt en dag.. Det er jo ikke sånn det skal være?! Det er jo omvendt, det er jo jeg som skal mase på han. Misforstå meg rett her nå!!! Jeg føler jeg ikke kan "skylde" på disse sykdommene heller, men det er virkelig tøft for meg, og det skjønner han ikke... Men noe galt må det være, jeg kan sitte i sofaen å komme på ting jeg burde ha gjort, det kan være alt i fra å betale en regning, ringe å bestille tannlegetime, til å sette en plante som roper etter vann, i vasken.. Men enkelte dager, og kanskje altfor ofte, blir det til at jeg ikke orker å reise meg opp å gjøre disse enkle tingene... Jeg vil ikke ha det sånn!! Føler jeg er kommet inn i en ond sirkel, som jeg ikke kommer meg ut av med det første.. Både for meg selv og samboeren min....

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men måtte bare skrive det ned en plass.. Kanskje akkurat du har opplevd noe lignende med deg selv, og vil dele noen ord...

Klem

[AnonymBruker]

Dytter litt på denne.....

[Gjest Gjest]

Jeg har det akkurat som deg. Føler meg overveldet og tiltaksløs og ofte som en dårlig samboer, venn, kollega etc pga dette. Har ikke tid til å skrive et lengre innlegg nå, men kommer tilbake til deg!

[Gjest Heloise]

Har ingen diagnoser, men har det akkurat slik som deg TS. Jeg unnskylder meg ofte til kjæresten fordi jeg er lei meg for at jeg ikek gjør "nok". Glemmer eller orker ikke alltid å gjøre små enkle ting som å ringe et eller annet kontor, osv. Men man må nesten bare akseptere seg selv, sitt eget tempo, helsa si, situasjonen sin. Så lenge det ikke blir en belastning for de rundt.