Depresjon: hvordan komme ut av det?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 18 snart 19 år som sliter veldig med depresjon, jeg har ikke mistet noen, men tror det har noe med hvordan jeg har det med meg selv og utseendet mitt, men uansett.. Jeg "fikk" depesjoen vinter i fjor, så regnet med at det kanskje bare var en vinterdepresjon, så kjøpte D-vitaminer i håp om at det skulle hjelpe, men neida.. Jeg har noen perioder hvor jeg har det bra, men de siste måndene har jeg hatt det helt jævlig, mildt sakt.. føler bare at depresjonen blir verre og verre, og nå har det begynt å gå utover søvnen min, sover ca 2-3 timer i døgnet, enten på dagen eller på natta. De siste dagene har jeg grått nesten hele tiden (som f.eks nå.. jeg har grini helt siden kl 9 i går kveld og nå er klokka 5:18 på natta, still going.) jeg aner bare ikke hva jeg skal gjøre

[Daniel84]

Psykolog er vel det beste?

[Tulling]

Snakk med lege og få henvisning til psykolog. Sover du lite gjør det også vondt værre, prøv tilskudd / få medisin av lage for dette.

[AnonymBruker]

Ta seg selv i skinnet og slutte å være deprimert?

[Næjøss]

Det er ikke bare bare å ta seg i skinnet å slutte å være deprimert.

Nei vet du hva, kan du ikke prøve å få en vennine til å ta deg med ut, dra på kafe, gjør noe gøy. Det letter alltid på en depresjon å gjøre noe en som regel liker, og enda lettere hvis du har en god venn sammen med deg.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan få noen tips i denne tråden: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=538236&st=0&p=8858163&#entry8858163

[sophiaM]

Ta seg selv i skinnet og slutte å være deprimert?

Fyfaen, å ha en depresjon er ikke noe man bestemmer seg for å ha, og kan bare ta seg i skinnet og bli kvitt! Du vet tydeligvis ikke hvordan det er å være deprimert, så da kan du la være med sånne bedrevitende svar som ikke hjelper.

TS, gå til legen og få henvisning til psykolog. hvis du føler at det er et langt skritt å gå, så er det beste å få pratet ut med noen. Hvem som helst, en god venninne, kjæreste, mamma...

[The Kitten]

Få legen til å ta en blodprøve av deg. Be om å få sjekket nivåene av B-vitaminer.

[sunsweet]

Det første skrittet er gjerne å dra til legen, og fortelle om problemet der. Noen vil ha nytte av anti-depressive i en periode.. Men det er noe legen kan snakke med deg om.

Selv har jeg slitt med sorg som tilslutt ga en lett depresjon. Søvnen har jeg slitt med hele livet, og har nå Vallergan liggende (gammel allergimedisin som gjør en trøtt).

Det beste rådet jeg har og selv har fått er å være i aktivitet. Det verste man gjør med en depresjon er å være innendørs og alene.

Et lite skritt kan være å planlegge en aktivitet hver dag, som gjør at du kommer deg ut. Dette kan være alt fra en gåtur, tur i butikken, trening, kaffe med venner etc. Du må ut.

En annen ting som er klisje, men viktig: Ta vare på deg selv.

Man må behandle seg selv bra. Du er deg, og du vil aldri bli noen annen. Se etter positive sider ved deg selv og fokuser på disse. Alle har bra sider. Gjør ting som får deg til å føle deg vel, og gir deg en god følelse. Det kan være alt fra en god film, et bad i badekar, lage seg en god frokost m.m.

Men du må behandle deg selv bra. Vær glad i deg selv, smil til deg selv hver morgen. Du fortjener det!

Men først; ta en tur til legen og legg frem problemet. De har ofte råd som ikke handler om medisiner, de kan gi medisiner, og de kan gi deg en henvisning til psykolog.

Som alt annet må man få ballen til å begynne å rulle...

[AnonymBruker]

Ta seg selv i skinnet og slutte å være deprimert?

Om det var så enkelt så hadde jeg ikke vært deprimert, da.

Men takk, nå vet jeg i alle fall at jeg er bedre enn noen her. Hjelper.

TS sånn forresten.

Lærerne mine på skolen la merke til at jeg ikke hadde det bra, pga fravær og sånn, og når jeg kom på skolen så var jeg bare trøtt, klarte ikke konsentrere meg i timen, så de sendte meg til PPT (tror det er det det heter.) Så snakka med hun, vi ble eninge om å henvise meg til psykolog. Dette var i februat / mars, ting tar tid eller hva?

Jeg prøver å holde meg selv opptatt, men vanskelig når den ene venninna mi bor langt unna og den andre er for opptatt med å snakke om sine problemer med "kjæreste" (fuckfriend), som gjør henne "deprimert", alt hun sier irriterer meg, men hun er den eneste vennen jeg har, men hun er en dårlig venn.. hun vet hvordan jeg har det, hva jeg føler og hva som gjør meg deprimert, nettopp det å sitte inne på rommet mitt hver jævla dag. Hun jobber hver dag, men i helgene har hun fri, hun drar på fest, hva med å spørre om jeg har lyst til å være med? hun vet jo at jeg ikke har noen andre.. Jeg er nok den eneste som gidder å høre på henne, bare fordi jeg ikke har noen andre.

jeg har sovet siden klokka 7 i morges til 20.00 o.o feels good! Jeg prøver å gjøre ting så jeg føler meg bra, folk sier jeg har et pent ansikt, fint hår, fine øyne osv, men er nok vekta mi som trekker meg ned. Så det obviouse jeg må gjøre er jo å slanke meg, men vil ikke dra på treningssenter, for folk stirrer sikkert, vil ikke ut å jogge, for hvem stirrer vel ikke på en hvalross som jogger.. Kan ikke trene med venner, for you know.. en bor langt unna og hun andre er for opptatt med å klage og knulle rundt som gjør henne enda mer emo.

Jeg er bare så lei av å være alene.

Føler bare alt er en sånn sirkel, som er jævlig vanskelig å komme ut av. Ang. søvnproblemene,

burde jeg snakke med en lege om de? få noe sånn at jeg kan sove normalt igjen kanskje..

Tror jeg skal begynne å gå tur igjen, bare for å komme meg ut, og pga vekt, en start i alle fall.

Takk for tips og sånn, betyr mye. virkelig

[Gjest Hard Ride]

Du må gjerne oppdatere senerem med hva psykolog og sånn sier, har selv vurdert å ta kontakt med en, men har desverre problemer med å la noen andre, selv legen, få vite at jeg tror jeg har depresjon.

Ikke gjør som meg og drøy det i all evighet, for jeg har følt meg deprimert i et par år omtrent.

Endret 11. juli 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Det er ikke noe vits, det er åpenbart bare tull for å provosere.

Du må gjerne oppdatere senerem med hva psykolog og sånn sier, har selv vurdert å ta kontakt med en, men har desverre problemer med å la noen andre, selv legen, få vite at jeg tror jeg har depresjon.

Ikke gjør som meg og drøy det i all evighet, for jeg har følt meg deprimert i et par år omtrent.

Det kan jeg godt :D

Og sånn var jeg og, men når det begynte å gå utover skole og mitt sosiale liv, så tok jeg kontakt med ppt på skolen, og jeg angrer ikke. Etter bare en samtale der jeg fikk fortelle hva som gjorde meg deprimert og gråte uten at hun dømte meg føltes utrolig godt. Så jeg anbefaler å kontakte en du og (ts)

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for krenkelse.

Kråkesaks, moderator.

[Maria M]

Jeg er en jente på 18 snart 19 år som sliter veldig med depresjon, jeg har ikke mistet noen, men tror det har noe med hvordan jeg har det med meg selv og utseendet mitt, men uansett.. Jeg "fikk" depesjoen vinter i fjor, så regnet med at det kanskje bare var en vinterdepresjon, så kjøpte D-vitaminer i håp om at det skulle hjelpe, men neida.. Jeg har noen perioder hvor jeg har det bra, men de siste måndene har jeg hatt det helt jævlig, mildt sakt.. føler bare at depresjonen blir verre og verre, og nå har det begynt å gå utover søvnen min, sover ca 2-3 timer i døgnet, enten på dagen eller på natta. De siste dagene har jeg grått nesten hele tiden (som f.eks nå.. jeg har grini helt siden kl 9 i går kveld og nå er klokka 5:18 på natta, still going.) jeg aner bare ikke hva jeg skal gjøre

Hei!

Jeg er en jente på samme alder som deg, slom slet med det samme for en tid tilbake. Jeg mistet en gut jeg var glad i rett foran øynene mine, og følte at jeg ikke kunne snakke om det med noen. Men etter at jeg ble sammen med gutten min, så føler jeg at alt er blitt anderledes.

Når man er deprimert trenger man en nettverk av støtte spillere rundt deg som kan forstå. Det var det som hjalp meg i hvertfall

[Giacomo_P]

Depresjon er fæle greier. Jeg har selv vært alvorlig deprimert, så jeg har en viss erfaring med dette. Det behøver ikke å ligge noe traume i bunnen. Jeg blev selv i sin tid ytterligere deprimert, fordi jeg følte at min depresjon ikke var en "fullverdig" depresjon, siden den ikke kunne utkrystalliseres i noen fæl opplevelse, og jeg brukte alle små hverdagssituasjoner til å grave meg dybere ned i helvete.

Jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen din, og vil gjerne forsøke å gi deg noen generelle råd.

Først og fremst kan man ikke bare "ta seg sammen". Men det hjelper å ikke adlyde depresjonen og isolere seg inne. Men det er et veldig stort tiltak å forsøke å være sosial og aktiv. Det er imidlertid noen forutsetninger som kan gi et godt grundlag for å begynne å jobbe med å komme seg ut.

Sørg for nok søvn. Søvnløshet og uregelmessig søvn forsterker depresjonen. Legg deg til nogenlunde faste tider. Det kan være aktuelt med litt medikamentell hjelp en kort periode for å stabilisere søvnmønstret, men generelt synes jeg det er dumt å sette unge mennesker på sovemedisin over tid.

Vær fysisk aktiv. Om du får brukt kroppen din aktivt hver dag, stimulerer det også stemningsleiet ditt, og gir bedre søvn. Fysisk aktivitet kan også hjelpe deg til å få en litt mer strukturert hverdag.

Spis sunt og godt, med regelmessige måltider. Hvis kroppen di. ikke trives, vil dette også forsterke depresjonen.

Vær forsiktig med alkohol og andre rusmidler. Disse virker forsterkende på depresjonen din.

Aksepter at du er deprimert, og forsøk å finne måter å leve med de tingene du synes er vondt. Jeg skjønner at du har problemer med å akseptere din egen kropp. Nå har ikke jeg sett deg, så jeg vet ikke om du er en hvalross eller et ekorn med identitetsproblemer, men jeg tror uansett slanking er en dårlig idé. Det kan fort bety at du vipper depresjonen over til en spiseforstyrrelse. Det finnes bare én god måte å gå ned i vekt på, og det er fysisk aktivitet kombinert med normal, sunn kost. Hvis du absolutt vil ned i vekt, må du gjøre dette over lang tid, med normal sunn kost i regelmessige måltider. Ikke kast deg ut i mirakelkurer og sultefôring. Det vil bare gjøre deg mere deprimert.

Du trenger noen å snakke med. Det virker som om vennskabet med hun som bare er opptatt av kompliserte seksuelle forhold er negativt for deg, og jeg vet ikke om dette er noen god venninde. Jeg synes du skal si til henne at du har behov for å snakke om dine problemer og utfordringer, og at du trenger noen som lytter til deg. Hvis hun ikke forstår eller respekterer dette, er vennskabet lite konstruktivt. En psykolog kan nok hjelpe deg litt over i riktige tankebaner, men du trenger noen rundt deg i hverdagen også. Kan du snakke med noen i familien din?

Du må altså skabe noen regelmessige rammer rundt tilværelsen din, og det skader ikke om du klarer å bruke tid på ting som interesserer deg, men det kan være et tiltak å komme igang. Husk at depresjoner blandt unge mennesker ofte brenner ut av seg selv i løbet av noen år.

Jeg ønsker deg alt godt. Lykke til.