Gjest Lise Skrevet 11. juli 2011 #61 Skrevet 11. juli 2011 Til Lise: Jeg heter ikke Lise. :-) Det er bare et lurenavn, siden jeg vil være så anonym som mulig. Men det var da artig for det. Siden du mener du kjenner deg igjen. :-) Så du spurte etter psykolog i år, og fikk det ikke? Hvilken begrunnelse hadde de for å nekte deg det da? Jeg tror ikke jeg har bruk for psykolog, men andre terapeutiske ting, kanskje. Takk til de siste som har svart her. Jeg håper jeg finner noe som kan gi hverdagen mening. Om det ikke er en standard fulltidsjobb, så et eller annet... Jeg er litt manisk/deprissiv av meg. Innesluttet/utadvendt, bølg og dal... Så jeg tror ikke jeg kunne fungert i en standard hverdagsjobb. Men noe må det vel gå an å få til. Det er bare så ....forferdelig mye å forklare til de evt. hjelpere jeg må kontakte for å få til et opplegg.
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2011 #62 Skrevet 11. juli 2011 Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg til slutt. Håper at du fortsetter å oppdatere oss.
Gjest Lise Skrevet 11. juli 2011 #63 Skrevet 11. juli 2011 TG: Ja, det hadde vært fint med omgivelsesforandringer. Har vært på utenbysferier 2 ganger på 11 år. Ellers har vel livet stått i ro (samfunnsmessig) siden jeg sluttet skolen for 11,5 år siden... Kun vært i hjemkommunen og ikke gjort noen ting. Jo, jeg jobbet jo i noen år for ganske lav lønn fra Aetat/Nav. Men det dro meg ikke noe videre i livet. Får bli flinkere å spare av trygden min, slik at jeg kan reise til utlandet. Hadde vært så fint å kunne dratt til et skikkelig fint sted.
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2011 #64 Skrevet 12. juli 2011 Til Lise: Jeg heter ikke Lise. :-) Det er bare et lurenavn, siden jeg vil være så anonym som mulig. Men det var da artig for det. Siden du mener du kjenner deg igjen. :-) Hehe, jeg vart hvertfall redd Tja, begrunnelsen var at etter de opplysniger de har fått fra forrige psykolog, så trengte jeg ikke flere timer. Det var det. Kanskje de tenkte at jeg skal finne det ut på egenhånd? Men det passer meg egentlig bra. Jeg har som sagt ingen råd, siden jeg trenger råd selv. Tydeligvis Men de som svarer her, de gir gode tips. Kanskje jeg og skal lage meg en timeplan Men det er prøvd ut før.. Men det skader tross alt ikke å prøve igjen
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 12. juli 2011 #65 Skrevet 12. juli 2011 Du er jo det perfekte eksempelet på trod viggo's reggealåt. Orker ikke, gidder ikke, passer meg ikke.. Sier som han andre her: skjerp deg. Ta tak i ting. Begynn i det små. Du har enda MANGE år igjen av livet ditt, sørg for at du gjør ditt ytterste for at de blir gode. Og ikke prøv å si at det livet du har nå er godt nok, for det er det ikke. Ta deg sammen og jobb med problemene dine, du som alle andre. 1
Ethereal Skrevet 12. juli 2011 #66 Skrevet 12. juli 2011 E: Er enig i det du sier. Ang. alkohol: Men jeg sitter jo ikke å dynker sorger i alkohol, er det det du mener? Jeg liker bare å drikke vin for gøy som mange andre unge og gamle gjør. Nei, jeg mener ikke at du sitter og dynker sorgene dine i alkohol. Jeg tenker mer på at alkolen kan påvirke følelsene dine både positivt og negativt. Noen føler seg nesten bare glade når de drikker, mens andre får negative følelser forsterket. I tillegg kan jo alkohol gjøre deg mindre opplagt (fyllesyke), som sørger for at du orker enda mindre/får mindre motivasjon. Jeg vet ikke hvor mye du drikker. Det kan være alt fra å gå på fylla tre ganger i uka, til å kun drikke et par glass vin en sjelden gang. Men om du er som veldig mange andre nordmenn, og liker å ta deg en fest i uka hvor du drikker en flaske vin - så skal du ikke se bort i fra at det kan påvirke deg negativt. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå