Samboer og følelser

[Gjest Chevy]

Vi var nettopp på ferie sammen,og gikk oppi hverandre hele tida..selvfølgelig.. Helt plutselig og ut av intet så ble eg veldig flat følelsesmessig ovenfor ham,og er det enda.. Jeg vet at jeg elsker ham,jeg bare føler ingenting akkuratt nå- og det gjør meg gal. Jeg har vært i hormonell ubalanse noen uker,og tenker at det kanskje kan henge sammen med det. Fikk påvist noen hormonelle forstyrrelser..

Ista holdt jeg på og få angstanfall pga dette, da jeg er livredd for og misste følelsene ovenfor ham helt.. Gikk da ut i stua og prøvdog forklare ham dette (jeg lider også av moderate tvangstanker,derav angsten) tvangstankene forteller meg at dette må være slutten for oss osv osv.. Selvom je vet godt at jeg ikke kan leve uten ham.

Nå er jeg redd hva han sitter der ute og tenker.. Det ble ei røre det jeg prøvde og forklare.. Sendte ham ei melding fra senga nå liksom.. Så dum føler jeg meg at jeg ikke vil gå ut i stua igjen..

Han er den jeg vil leve med resten av livet liksom, det vet jeg at jeg egentlig føler.. Jeg er bare så tom nå - og je veeeeet at det ikke har noe med han og gjøre:(

Berolige meg noen

[Gjest Elisabeth]

Det er ikke lett for oss overtenkere, har tenkt akkurat det samme selv flere ganger om mitt forhold. Men de ekle tankene går alltid over! og det er ihvertfall normalt etter at dere har vært på ferie sammen og vært oppå hverandre hele tiden, som du skriver.

Sender deg en klem

[Tears.of.the.Sun]

Vis han dette innlegget Det er nok bedre forklart og et tydeligere bevis på din kjærlighet til han enn ei tekstmelding og forvirrende ord.

[Clueless]

Høres ut som du har blit litt lei av han siden dere har vært sammen 24/7 i ferien. Det skjer hele tiden at man blir lei av familie, kjærester, samboer, venner og man føler seg følelsesmessig flat overfor personen. Mitt råd vil være at dere tilbringer morgendagen på forskjellige steder så dere får litt pause fra hverandre, så vil du nok kjenne at følelsene for han bygger seg raskt opp igjen. Det er av samme grunn at det ikke er lurt at samboere er kolegaer på jobb. Ta det helt med ro dette ordner seg

Endret 8. juli 2011 av Clueless

[Gjest Gjest]

Sånn har jeg også vært en lang stund. For meg så var det p-pillene som gjorde meg slik. Altså jeg tålte ikke p-piller så godt og de styrer jo med hormonene. Da jeg sluttet på de tok forelskelsen meg med storm igjen.. Han er verdens fineste mann og jeg er glad for at jeg aldri gikk. Tanken var der veldig ofte over en periode på et par år. Holdt fast ved det jeg visste var riktig og ikke hva jeg følte til enhver tid. Da jeg vet at følelsene mine ikke alltid er til å stole på. Sliter en del med angst selv og til tider depresjon.

Jeg fortalte også kjæresten hva jeg følte og han var fantastisk forståelsesfull. At han har holdt ut med meg er et sikkert tegn på ekte kjærlighet.

Ta vare på tankene og følelsene du har i "klare" øyeblikk. Hold fast ved de selv om angsten og mismotet river i deg. Fortell deg selv om igjen og om igjen at dette er bare hormoner eller angst som får meg til å tenke slik.

Jo bedre du kjenner deg selv og tydligere du kan være ovenfor kjæresten din jo lettere vil det bli for dere begge.

det ordner seg

[Gjest Chevy]

tusen takk for svar dere, dere aner ikke hva det betyr for meg.

akkuratt dette er helt nytt for meg, selvom jeg i mange år har slitt med tvangstanker og tidvis angst, ikke diagnosert, og heller aldri før har jeg snakket med noen om det. Han er den eneste som vet alt.. fordi jeg stoler på ham og han er min livs kjærlighet.

nå føler jeg meg så råtten.. jeg har stått opp men ikke han. Lurer på hva dagen bringer. Inatt hadde jeg så angst at det klemte i magen.. det var vondt og jeg ønsket bare og dø, Dø fordi jeg ikke klarte og skjønne hvordan min kjære tenkte om det jeg hadde servert av informasjon.

en gang tidligere i mitt liv har jeg hatt angstanfall, det var grusomt. Igår var det rett før igjen. Sist gang var det pga tvangstanker rundt familien, nå pga min kjære.. det må vel bety at jeg ikke takler tvangstanker som har med de jeg er mest glad i og gjøre.

Han satt oppe til jeg sovnet igår, holdt seg selv våken i senga for og se til at jeg sovnet.. noe jeg til slutt gjorde..

alltid før, da jeg så for meg min fremtidige kjæreste , så var det alt han er jeg så for meg. en med min humor, omsorgsfull, til og stole på, en jeg kunne være både bestevenn og kjæreste med. det har jeg med ham, hvorfor må jeg få sånne dumme følelser da? åhr..

jeg er litt lost idag også..

takker for alle svarene!

[Gjest Bjørn82]

Det er ingen selvfølge at det du har fortalt han ikke vil endre hans forhold til deg.

Hva ville du sagt om han kom til deg å fortalte at han var helt likegyldig til deg og at han ikke hadde noen følelser for deg fordi han var lei av deg. Jeg vet ikke, men ha ikke for store forventninger i tiden fremover, det er fult mulig han kommer til å ha dette i bakhodet i lang tid fremover og vil huske på det når så snart han får "seccond thoughts" om forholdet deres.

[I Grosny]

Jeg lurer på om det kanskje er lettere å finne igjen følelsene dine dersom du tillater deg å miste dem. Gi litt faen. Glem hele kjærligheten, men kos deg allikevel med gutten, og gjør hyggelige ting, og praktiske ting sammen.

Mist kjærligheten, så kanskje du får den tilbake helt plutselig, kanskje til jul, kanskje på freddan.

Jeg tror forelske skal bølge litt. Det skal variere mellom lykke og null.

Forbehold: Det jeg skriver her er veldig svakt , vitenskapsmessig, egentlig bare en tanke tatt ut av lufta.

Endret 9. juli 2011 av I Grosny

[Gjest Chevy]

Det er ingen selvfølge at det du har fortalt han ikke vil endre hans forhold til deg.

Hva ville du sagt om han kom til deg å fortalte at han var helt likegyldig til deg og at han ikke hadde noen følelser for deg fordi han var lei av deg. Jeg vet ikke, men ha ikke for store forventninger i tiden fremover, det er fult mulig han kommer til å ha dette i bakhodet i lang tid fremover og vil huske på det når så snart han får "seccond thoughts" om forholdet deres.

men så kjenner ikke du min kjære heller, å selvom dette kanskje er sånn du ville reagert, er det ikke sikkert han reagerer sånn..

jeg har virkelig presisert til ham at dette er noe som forsvinner, og at jeg føler samme likegyldighet ovenfor alle andre også - ikke bare ham.

[Gjest Chevy]

Jeg lurer på om det kanskje er lettere å finne igjen følelsene dine dersom du tillater deg å miste dem. Gi litt faen. Glem hele kjærligheten, men kos deg allikevel med gutten, og jør hyggelige ting, og praktiske ting sammen.

Mist kjærligheten, så kanskje du får den tilbake helt plutselig, kanskje til jul, kanskje på freddan.

Jeg tror forelske skal bølge litt. Det skal variere mellom lykke og null.

Forbehold: Det jeg skriver her er veldig svakt , vitenskapsmessig, egentlig bare en tanke tatt ut av lufta.

tusen takk for denne tanken:)

[Gjest Bjørn82]

men så kjenner ikke du min kjære heller, å selvom dette kanskje er sånn du ville reagert, er det ikke sikkert han reagerer sånn..

jeg har virkelig presisert til ham at dette er noe som forsvinner, og at jeg føler samme likegyldighet ovenfor alle andre også - ikke bare ham.

Nei det er sant. Jeg kjenner han ikke. Men sier heller ikke at det er sånn jeg har reagert. Men sier at det er mulig han kanskje reagerer på det du sier også. Han kan jo ha følelser som blir berørt. Men utfallet vet jeg ikke. Å det gjør tydeligvis ikke du heller ettersom du føler deg så usikker at du ikke tør å gå inn i stua en gang.

[Quijote]

Går du i terapi for tvangen din?

Det virker som om tvangen din er årsaken til store deler av problemene dine, fordi det er den som skaper angsten. Dersom du får hjelp for tvangen, vil du mest sannsynlig bli kvitt angsten også, og det vil bli enklere å dele livet med din kjære.

Følelsene vil komme tilbake, bare gi det litt tid, og ikke hør på de kjipe tankene dine som sier at dette ikke vil fungere.

[AnonymBruker]

Jeg også er en overtenker, og det er ikke lett

Man analyserer stemmeleiet, kroppsspråket og alt blir liksom små hint føler man!

Og er man da inne i en dårlig periode tviler man på alt og alle!

Jeg hadde problemer på jobben for noen år tilbake, og da klarte jeg å føle meg så rævva at jeg var sikker på at sambo ikke var glad i meg! Overbeviste meg selv rett og slett! Grusomt, for jeg har ingen som helst slags grunn for å tenke det! Man bryter seg selv ned!

Men som en anner her oppe skriver, så ble jeg også verre av enkelte typer p-piller! startet på minipilen cerazette og da kom det seg betraktelig!

Kanskje du også skulle fått deg en test for om du kan ha ADD? Mange jenter som sliter med dettte nemlig, og som da etter å ha bli testet og utredet får prøve tabletter for å samle tankene! Min venninne fikk et nytt liv av dem, og hun hadde gått sånn til hun var over 30 år og trodd hun bare var sånn!

[Gjest Chevy]

jeg går også på cerazette..

jeg vil bare ikke såre min kjære..er det vondeste jeg har kjent dette.

nå har han stått opp, og jeg vil ikke mase for og finne ut hva han tenker:( han snakker vanlig til meg, men jeg som er overtenker føler at han tenker noe..

[AnonymBruker]

OI,trodde dette bare var "mine" tanker!

Jeg også overtenker og får "tavngstanker" på at dette ikke går. Da ofte pga at jeg er så svingende i humør,og at han helt sikkert ikke holder ut. Tolker han etter at jeg selv synes jeg har oppført meg dumt. Skammer meg evig mye om jeg har begynt å grine for noe (for jeg har i det siste året begynt å overreagerer - noe veldig! alt er liksom "slutten").

Det virker som om mange er inne på at det kan være tvangstanker som trigger angst, og evt gjør at man graver seg enda dypere ned i "dritten" ved at man skammer eg,får dårlig samvittighet etc. Sånn er det for meg iallefall.

Synes Bjørn82s innlegg er noe du ikke skal ta til deg. Akkurat et sånt innlegg som får "angst-overtenkere" til å tenke enda mer - i feil retning. Kjæresten din kjenner deg! Du mister ikke følelsene for han, evt betviler alt, om han sier/gjør noe lignende som du har gjort?

Synes bare du beviste at du er evig glad i han jeg.

Jeg kunne skrevet vannvittig mye. Men sikkert ikke så mange gode råd,da jeg selv sliter litt med all denne overtenkinga. Og antageligvis er kritikk av meg selv og mine reaksjoner en stor del av problemet. For jg får helt panikk av måten jeg har reagert på noen ganger.

Man må vel greie å gi litt faen. Hvis noe blir litt "kleint" (noe man selv sier,gjør)så må man nesten bare "gå ut av det" og begynne på nytt...? Men det er ikke lett!

Iallefall ikke når man i tilegg ofte (jeg - hele tiden..huff) tolker samboers sinnstemning; hvordan han reagerer på meg liksom. Orker han mer? Det går kanskje ut på at jeg er lei av meg selv?

Håper du får en bedre dag i dag iallefall! Og at du slipper og kjenne så mye angst og uro etc.

Ps: jeg har vel hormonell ubalanse. For mye testosteron. Går ikke på p-piller av noe slag. vurdrer å begynne,for å se om det kan roe alle følelsene noe.

[Gjest Purple Haze]

Jeg bare lurer, om dette er noe du tror er forbigående, hvorfor følte du at du måtte dele det med samboeren din? Om jeg hadde hatt sånne tanker og følelser tror jeg at jeg hadde gitt det litt tid før jeg satte i gang en sånn samtale. Utfallet kan jo bli temmelig dramatisk for deg.

Om samboeren min hadde sagt at han var likegyldig til meg, hadde jeg vurdert hele forholdet. Det hadde vært en så vond tanke for meg at jeg tror ikke jeg hadde klart å fortsette. Alle har selvfølgelig bølgedaler i forholdet, men om man er trygg på hva en selv og den andre føler, finner man som regel ut av det.

[Gjest Chevy]

Jeg bare lurer, om dette er noe du tror er forbigående, hvorfor følte du at du måtte dele det med samboeren din? Om jeg hadde hatt sånne tanker og følelser tror jeg at jeg hadde gitt det litt tid før jeg satte i gang en sånn samtale. Utfallet kan jo bli temmelig dramatisk for deg.

Om samboeren min hadde sagt at han var likegyldig til meg, hadde jeg vurdert hele forholdet. Det hadde vært en så vond tanke for meg at jeg tror ikke jeg hadde klart å fortsette. Alle har selvfølgelig bølgedaler i forholdet, men om man er trygg på hva en selv og den andre føler, finner man som regel ut av det.

jeg fortalte ham det fordi jeg har tvangstanker som sier atjeg må fortelle ham alt, ellers må jeg slite med dårlig samvittighet.

[Gjest Purple Haze]

jeg fortalte ham det fordi jeg har tvangstanker som sier atjeg må fortelle ham alt, ellers må jeg slite med dårlig samvittighet.

Går du til behandling for tvangstankene dine?

Jeg tenker at det må være litt slitsomt for kjæresten din at du må fortelle han alt. Og hva med hans følelser? Er det viktigere at du får god samvittighet enn at du kanskje sparer han for noe av alt du tenker på?

[Gjest Chevy]

Går du til behandling for tvangstankene dine?

Jeg tenker at det må være litt slitsomt for kjæresten din at du må fortelle han alt. Og hva med hans følelser? Er det viktigere at du får god samvittighet enn at du kanskje sparer han for noe av alt du tenker på?

Nei du har helt rett.

[Gjest Purple Haze]

Nå mente jeg ikke å gi deg dårlig samvittighet altså. Prøvde bare å få deg til å tenke litt over hvorfor du handler som du gjør. Beklager hvis jeg gjorde det verre for deg