Jeg er så sint!

[Gjest Anonymous]

Jeg er så utrolig sint på den ene svigerinna mi, hun er gift med broren til mannen min. Jeg er gravid og er fullt klar over at ikke alle syns at småtten i magen er like spennende som mannen min og jeg syns. Likevel forventer jeg at både jeg og småtten min blir behandlet og omtalt med en viss respekt. Problemet er at min familie bor ca 3 timers kjøring fra der vi og svigerfamilien min bor, og når jeg og mannen min giftet oss gjorde vi det på min hjemplass. Sist vi var på besøk hos svigerfamilien fikk vi spørsmål om småttens dåp. Skulle den være her eller "opp i der". Jeg og mannen min har blitt enige om at det mest praktiske er å ha det der jeg kommer i fra og det sa vi. Da utbryter svigerinna min, da kommer ikke vi. "Vi gidder ikke å kjøre så langt bare for en barnedåp. Dere må jo ta hensyn til oss her også, det er tross alt her dere bor". Også kom det en hel masse dritt fra ho. Både jeg, mannen min, svigermor og den andre broren til mannen min ble helt sjokkert over hva ho kunne få seg til å si. Jeg sa noe om at det var mange praktiske og økonomiske årsaker til at vi valgte det dåpstedet som vi gjorde, men det var ikke noe ho ville høre på. Det må også sies at svigerinna svært tydelig har gitt utrykk for at ho helst så at jeg ikke kom inn i familien. Det har jeg av og til tatt meg litt nær av, men stortsett så har jeg tenkt at det er et resultat av usikkerhet og at hun er redd for å miste sitt gode forhold til svigermor. (Jeg har et ok forhold til svigermor, men ikke så nært som hun har.) Men denne gangen syns jeg hun gikk litt for langt, det ble på mange måter et angrep på det ufødte barnet i magen min. Dette angrepet bunner sikkert i at hun er redd for at hennes barn får noen å dele farmors oppmerksomhet med, men det hjelper ikke syns jeg. Jeg har svært vanskelig for å omgås svigerinnen min for tiden, og trenger noen ideer for hvordan jeg skal takle dette. Noen tips?

[Cawarra]

Gjør som dere har planlagt og inviter henne på lik linje med de andre i familien. Kommer hun så kommer hun og hvis ikke er vel det egentlig mest trist for henne selv. Ikke bry deg så mye om henne, du. Det er klart dere skal gjøre som dere selv ønsker, så lenge du og mannen din er enige!

Virkelig mange rare familiemedlemmer rundt omkring, altså! :evil:

[Gjest Anonymous]

Det er klart at vi når den tid kommer inviterer henne, kunne ikke falle meg inn å unnlate å invitere de. Da er jeg jo ikke det spor bedre enn henne. Men jeg syns egentlig at det er litt tidlig å begynne å diskutere dåp, barnet er ikke født enda!

Men jeg har problemer med å omgås henne nå, f.eks. når vi begge tilfeldigvis er innom svigermor en tur. Jeg som normalt sett er roligheten selv, kjenner at sinnet bobler opp i meg. Tar det imidlertid i meg, men jeg lurer på om jeg og mannen min burde ta en prat med svigerinne og svoger om hvordan vi tok all dritten hun slengte til oss. Er i midlertid ikke sikker på om det ville hjelpe eller om alt blir verre enn det er i dag. Mannen min mener at vi ikke skal bry oss om de lenger og bryte kontakten. Jeg er i midlertid veldig vant til at familien holder sammen. Blir nok til at vi ser det litt ann.

Det er i det minste fint å få det ut.

[Cawarra]

Det er i det minste fint å få det ut.

:trøste:

[Gjest Madam Felle]

Jeg må faktisk si at jeg forstår henne til en viss grad. Er ikke noe videre kjekt å måtte være den som hele tiden måtte reise fordi du skal ta hensyn til din familie. Det koster ekstra penger når en må reise langt, og det er ikke alle som har så god økonomi.

tror hun ble skuffet for at dere atter en gang tar hensyn til din familie, og ikke hans familie. Ja hun kunne kanskje ha fått ut frustrasjonen sin på en annen måte. Men samtidig må jeg si at for min del er det lettere å forholde seg til mennesker som forteller hva de mener og syns. Ingenting er mer frustrerende enn mennesker som ikke klarer å si til folk hva de egentlig mener. Men igjen er det måten det blir sagt på også.

Tror du skal ta dette opp med henne, men samtidig gå litt inn i deg selv og tenk på at dere faktisk tar mest hensyn til din familie, og det må være frustrernede for henne. Spesielt siden dere bor i nærheten av dem.

Min søster bor i Oslo, og vi i bergen, de giftet seg i Oslo, men hun har hele tiden sagt at dåpen skulle hun ha her. Dette er for at det ikke alltid er vi som må flytte på oss. Det er snakk om å ta hensyn til begge familiene, og det synes jeg ikke dere gjør. Derfor mener jeg at dere da også må tåle å høre slikt.

Det er sikkert enklest for dere å ta dåpen der for da slår dere to fluer i en smekk, dere har dåpen samtidig som dere besøker din familie.

Snakk med henne er mitt råd

[Gjest Anonymous]

Mener du i fullt alvor at det er familien rundt sine ønsker som skal være avgjørende og ikke hva de faktisk vil selv??? :o

I dette tilfellet synes jeg det er ekstra bra at disse begivenhetene legges til hjemstedet hennes, nettopp fordi de har daglig omgang med hans familie.

[Gjest Anonymous]

Tror kanskje jeg har uttrykt meg litt uklart. I løpet av de 5 årene jeg og mannen min har holdt sammen har det skjedd en gang at vi har feira noe i nærheten av min familie, og til neste år gjør vi det i igjen, dåpen til den lille. Ellers har alle bursdager, juleselskap osv. blitt holdt her vi bor. Mao. min familie har måttet reist. I forbindelse med bryllupet syns jeg og min mann at vi skulle betale overnatting for hans familie, slik at de utgiftene de fikk var til biltransport. Siden min familie er over dobbelt så stor som svigerfamilien har vi aldri betalt for noen overnattinger for de. Også når en tenker på andre forhold så har vi så vidt vi vet aldri favorisert min familie. Har faktisk spurt svigermor og ho hadde heller ikke det inntrykket.

Det er også et faktum at vi aldri hadde hatt råd til verken barnedåp eller bryllup dersom det skulle holdes der vi bor. Både de økonomiske og det praktiske hadde ikke vært gjennomførbart. Ved å feire der vi velger å feire får vi gratis lokaler og mange fler som kan bidra med forberedelser, kaker ol.

Men bare så det er sagt, jeg er også glad for tilbakemeldingen til Madam Felle.

[Gjest Anonymous]

Har hun og din svoger barn sammen?

Hvis ikke er hun kanskje sjalu på deg, at det er du som får gi svigermor barnebarn først. Eller hvis de har barn kan det være hun er redd for at svigermor vil gi ditt barn mer oppmerksomhet enn hennes.

Sånn som jeg ser det bunner det ut i usikkerhet fra hennes side!

[Gjest Anonymous]

må si jeg støtter henne..

å ha begivenheter som barnedåp på et annet sted enn man bor er eksepsjonelt sært..

dere må jo forvente reaksjoner på sånt.. ærlig talt!

[Gjest Poirot]

Trodde man pleide å døpe barna der man bor, jeg.

Klart dere kan bestemme! Jeg skjønner at de mener det de gjør, emn synes det er uhøflig å si det til dere.

Synes også du aknskej virker litt nærtagende mht "respekt for det ufødte barn". Hun akn vel si sin menign (selv om den er dust), uten at det er å ikke respektere fosteret inni deg. Skjønner ikke helt hvorfor man skal utvise respekt ovenfor barn som ikke er født, jeg...

[Gjest Madam Felle]

Mener du i fullt alvor at det er familien rundt sine ønsker som skal være avgjørende og ikke hva de faktisk vil selv??? :o

I dette tilfellet synes jeg det er ekstra bra at disse begivenhetene legges til hjemstedet hennes, nettopp fordi de har daglig omgang med hans familie.

Det var ikke det jeg sa. jeg sa at en kan vise hensyn til begge sider og ikke bare den ene. Men har fått oppklart en del, og forstår at de velger å gjøre det slik de gjør.

[Gjest Anonymous]

Men hvis denne gjesten og hennes mann er enig om hvor barnet skal døpes, er det vel det som teller!?

Kan forstå det hvis det var mannen som satte seg på bakbeina, men en svigerinne...???

Ikke bry deg om henne du gjest, det er du og mannen din sin avgjørelse!

[Gjest gurimalla]

å ha begivenheter som barnedåp på et annet sted enn man bor er eksepsjonelt sært..

Eksepsjonelt sært? Jeg kjenner flere som har hatt barnedåp på andre steder enn de bor.

[mellom]

(Da kan du umulig ha opplevd mye sært gitt herr eller fru anonym)

Drit i henne - og kan hende er du litt ekstra sårbar nå som du er gravid. Kan hende skal du snakke med henne, men liker hun deg ikke i utgangspunktet kan det hende at det bare blir verre av det. Ikke alle konflikter blir løst av at de blir snakket om.

endret for å få med at jeg snakket til anonym...

[birgitte242]

Tips? Drit i henne - ha en hyggelig barnedåp!

[Gjest Anonymous]

Tips? Drit i henne - ha en hyggelig barnedåp!

_________________

Birgitte

[tuji]

Det er da deres barnedåp, for pokker!

Hun har ikke noen rett til å begynne å diskutere hvor det skal være.

Dere bestemmer hvor dere vil døpe deres barn, så kan hun bestemme over sine egne.

[Gjest Tex]

Enig med Birgitte her, uten tvil!

Det er da for søren deres valg hvor dere vil døpe deres barn, og hennes problem om hun ikke gidder å kjøre.

Ærlig talt, tipper det ligger noe annet under her.......

Hadde ikke valgt dama til fadder for å si det sånn..... :kgblunk:

[ehu]

Gjør som dere har planlagt og inviter henne på lik linje med de andre i familien. Kommer hun så kommer hun og hvis ikke er vel det egentlig mest trist for henne selv. Ikke bry deg så mye om henne, du. Det er klart dere skal gjøre som dere selv ønsker, så lenge du og mannen din er enige!

Virkelig mange rare familiemedlemmer rundt omkring, altså! :evil:

Er enig med dette.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for alle svar!

Jeg og tror at mye av det grumset som kommer frem fra svigerinnen min bunner i usikkerhet. Usikkerhet i forhold til mitt kontra hennes forhold til svigermor, svigerfamiliens forhold til hennes barn kontra barnet i magen min. Jeg er også klar over at jeg er ekstra nærtakende fortiden, men det er ikke bare jeg som har reagert. Den som kanskje reagerte sterkes var svigermor.

Slik jeg og min kjære sannsynligvis kommer til å gjøre dette er:

- Barnedåpen blir der vi ønsker at den skal være

- Hele familien blir invitert, også svigerinne

- Svigerinne og svoger blir IKKE spurt om å være faddre, har aldri vært aktuelt heller.

- Jeg og min kjære prøver så godt vi kan å heve oss over svigerinnes kommentarer og meninger.

- Vi kommer heller ikke til å ta noen prat med de, tror ikke det hjelper likevel.

- Vi prøver å glemme svigerinnes utspill for å få et mer normalt forhold etter hvert.