hjelp...

[Gjest gjest as]

For å gjøre en lang historie kort, så er jeg samboer, vært sammen i 12 år, to barn, hus, hund osv...

Samboer har alltid jobbet mye, men ettersom årene har gått har det bare blitt værre, mye værre. Driver sitt eget selskap ilag med 1 til, 10-15 ansatte under seg, går på jobb 7 og kommer sjelden hjem før 22-23, av og til midt på natt.

Når han er hjemme sitter han stort sett i tlf (jobb relatert), sovner nesten med en gang han setter seg i sofaen.

Jeg har vært bevisst på at han ikke har en 7-15 jobb, men hvor mye lenger kan jeg la det gå? Alt som har med hus, hjem og barn faller selvsagt på meg, i tillegg til at jeg jobber 100%, føler det er på tide å endre på dette, muligens så drastisk som å gå fra han... Jeg har aldri tid til meg selv lenger, trøtt og sliten konstant, føler alt er et ork...

Opp gjennom årene har han hele tiden lovet meg bedre tider, det holder han toppen 1 mnd så sklir det ut igjen, jeg begynner å bli lei av å vente. Vi kommuniserer dårlig, han sovner stort sett på sofaen, så det blir veldig sjelden senge kos.

Kan noen komme med tips og gode råd? Føler det er mer av de dårlige dagene etterhvert enn de gode, noe som går ut over våres uskyldige barn... Takk til de som svarer, trenger litt trøst og gode ord

[Meadow]

Du får min medfølelse, min mann jobber fra 7-20 omtrent hver dag, og jeg synes det er mye, og jeg ville gjerne sett han mer og at han bidro mer. Men, vi har ikke barn engang, hadde vi hatt det hadde jeg satt foten hardt ned! Jeg hadde ikke orket å ha det sånn som du beskriver, er man alene om alt kan man like godt bo alene. Det første du må gjøre er å snakke med han, ordentlig, få han til å skjønne alvoret. Nok er tilslutt veldig nok.

Vil ønske deg lykke til