Utroskap

[Gjest janne33]

Forleden dag klarte jeg å gjøre noe jeg i min villeste fantasi aldri kunne tenke at jeg selv var i stand til å gjøre. For å gjøre en lang historie kort, var jeg utro mot min kjæreste på et nachspiel på en festival.

Samleiet varte vel kun maks ett minutt siden vi begge var for fulle til at det var mulig å fullføre, uten at dette på ingen måte rettferdiggjør hva vi gjorde.

Utfordringen i etterkant er hva man gjør etter noe slikt har skjedd. Jeg angrer utrolig masse og forstår ikke hvordan jeg kunne være så dum. Men jeg tør heller ikke å fortelle dette til mannen min, siden jeg tror dette fort kan gjøre forholdet slutt. Han har hvertfall sagt det før. Spørsmålet er jo da om man skal fortelle dette likevel? Evt hvordan kan man gjøre dette på en mest mulig skånsom måte? Eller bør man bare la det gå forbi?

[2shy]

Sannheten har en tendens til å komme frem. Forteller du det ikke, så vil samvittigheten din gnage deg, han vil etterhvert merke at du forandrer deg. Bærer man på en sånn hemmelighet så er det vanskelig å slappe av og være seg selv.

En eks var utro mot meg, jeg fant det ut på egenhånd, ikke så lenge etter det skjedde. Det hadde nok blitt slutt uansett for min del, men jeg hadde følt meg mer respektert hvis jeg hadde hørt det direkte fra han.

Det handler om å ta konsekvensene av hva man har gjort.

[Gjest Er]

Min partner var utro mot meg. Jeg fant det ut ved at vedkommedes samboer ringte meg etter en lang tid og fortalte meg det. Grusomt. Mye bedre om han hadde fortalt det selv. Sannheten kommer for en dag. Mye bedre om du bryr deg såpass at du forteller det snarest. Det blir dessverre hans valg om han vil fortsette. Da har du i det minste gjort det rette nå, selv om du ikke gjorde det da. Leve på løgn gjør det verre.

[maipai]

Jo lengre du venter med å si det jo værre er det. Og tro meg, det er bedre om han får høre det fra deg enn om at han finner det ut på en annen måte. Sannheten kommer alltid fram. Ta konsekvensene for handlingene dine. Det er det eneste som er riktig.

[Tullepia]

Forleden dag klarte jeg å gjøre noe jeg i min villeste fantasi aldri kunne tenke at jeg selv var i stand til å gjøre. For å gjøre en lang historie kort, var jeg utro mot min kjæreste på et nachspiel på en festival.

Samleiet varte vel kun maks ett minutt siden vi begge var for fulle til at det var mulig å fullføre, uten at dette på ingen måte rettferdiggjør hva vi gjorde.

Utfordringen i etterkant er hva man gjør etter noe slikt har skjedd. Jeg angrer utrolig masse og forstår ikke hvordan jeg kunne være så dum. Men jeg tør heller ikke å fortelle dette til mannen min, siden jeg tror dette fort kan gjøre forholdet slutt. Han har hvertfall sagt det før. Spørsmålet er jo da om man skal fortelle dette likevel? Evt hvordan kan man gjøre dette på en mest mulig skånsom måte? Eller bør man bare la det gå forbi?

Enten du velger å fortelle det eller ei, så bør du gjøre hva du kan for å forhindre fremtidig dumskap. Du har fått bevis på at alkohol er ødeleggende i store mengder. Første bud må derfor være - for din manns skyld og for din egen integritet: Ikke drikk deg full mer noengang. Klarer du å holde det løftet er det ikke sikkert du trenger å fortelle mannen din hva som skjedde. Evt kan du fortelle mannen din hva som skjedde og siden avlegge dette løftet for ham for å virkelig vise at du virkelig ikke mente det og aldri vil oppsøke noe slikt igjen.

[Gjest Cosette]

Jeg er litt usikker på om jeg mener du bør fortelle eller la være. Mye avhenger av hva du selv velger å gjøre i etterkant og hvilken lærdom du tar med deg.

Jeg tror ikke det alltid er til det beste å fortelle hvis man er 100% sikker på at det var et uheldig feilgrep og at man vil jobbe aktivt for å forhindre en fremtidig lignende episode. Om du forteller, kommer det til å bli huskestue uten like og mye vonde følelser for din partner. I noen tilfeller er det rett og slett mer hensynsfullt å holde kjeft. Men det forutsetter, som Tullepia er inne på, at du tar grep og unngår situasjoner hvor du beviselig kan "falle utpå".

Man kan jo også argumentere at mannen din har rett til å vite hva han har å forholde seg til, og at å holde kjeft vil være å la ham leve på en løgn.. Det blir jo rett og slett et spørsmål om hva man foretrekker.

Men hvis du velger å legge dette bak deg uten å fortelle, så får du heller være ekstra romslig med mannen din hvis det noengang kommer frem at han har gjort noe som krysser din grense.

(Hvis det er risiko for at dette kommer ut og mannen din får vite det ad omveier, så bør du fortelle! Det vil være en million ganger verre og gjøre ham mye dårligere stemt mot deg om han hører det som et rykte.)

[Daniel84]

Jeg er litt usikker på om jeg mener du bør fortelle eller la være. Mye avhenger av hva du selv velger å gjøre i etterkant og hvilken lærdom du tar med deg.

Jeg tror ikke det alltid er til det beste å fortelle hvis man er 100% sikker på at det var et uheldig feilgrep og at man vil jobbe aktivt for å forhindre en fremtidig lignende episode. Om du forteller, kommer det til å bli huskestue uten like og mye vonde følelser for din partner. I noen tilfeller er det rett og slett mer hensynsfullt å holde kjeft. Men det forutsetter, som Tullepia er inne på, at du tar grep og unngår situasjoner hvor du beviselig kan "falle utpå".

Man kan jo også argumentere at mannen din har rett til å vite hva han har å forholde seg til, og at å holde kjeft vil være å la ham leve på en løgn.. Det blir jo rett og slett et spørsmål om hva man foretrekker.

Men hvis du velger å legge dette bak deg uten å fortelle, så får du heller være ekstra romslig med mannen din hvis det noengang kommer frem at han har gjort noe som krysser din grense.

(Hvis det er risiko for at dette kommer ut og mannen din får vite det ad omveier, så bør du fortelle! Det vil være en million ganger verre og gjøre ham mye dårligere stemt mot deg om han hører det som et rykte.)

Enig. Bedre å bare si det med en gang! Sååååååå mye værre å høre det av noen andre

[Tears.of.the.Sun]

Fortell det nå. Helst igår. Den dagen du og samboeren din sitter der på en annens fest, lykkelig og glade, og en eller annen fjott utbryter helt plutselig: "så du gjorde det ikke slutt da dama di var utro eller? great man!", da kommer du til å angre på at du ikke fortalte det tidligere.

Selv om at han har sagt før at han kommer til å gjøre det slutt med deg hvis du er utro, så er det ikke sikkert at han gjør det nå. Man blir jo mer og mer glad i en person med tiden og man gjør seg jo gradvis avhengig av hverandre. Uansett så fortjener han i hvert fall å ta det valget.

[SkalNED]

Han fortjener sannheten. Du dreit deg ut,javel, men han fortjener å vite det.

Så lenge det var en annen med i bildet, (og det regner man jo med i utroskap) så er det ALLTID en sjanse for at det ryktet sprer seg.

Han fortjener sannheten,og han fortjener den fra DEG.

[Gjest my]

Jeg er litt usikker på om jeg mener du bør fortelle eller la være. Mye avhenger av hva du selv velger å gjøre i etterkant og hvilken lærdom du tar med deg.

Jeg tror ikke det alltid er til det beste å fortelle hvis man er 100% sikker på at det var et uheldig feilgrep og at man vil jobbe aktivt for å forhindre en fremtidig lignende episode. Om du forteller, kommer det til å bli huskestue uten like og mye vonde følelser for din partner. I noen tilfeller er det rett og slett mer hensynsfullt å holde kjeft. Men det forutsetter, som Tullepia er inne på, at du tar grep og unngår situasjoner hvor du beviselig kan "falle utpå".

Man kan jo også argumentere at mannen din har rett til å vite hva han har å forholde seg til, og at å holde kjeft vil være å la ham leve på en løgn.. Det blir jo rett og slett et spørsmål om hva man foretrekker.

Men hvis du velger å legge dette bak deg uten å fortelle, så får du heller være ekstra romslig med mannen din hvis det noengang kommer frem at han har gjort noe som krysser din grense.

(Hvis det er risiko for at dette kommer ut og mannen din får vite det ad omveier, så bør du fortelle! Det vil være en million ganger verre og gjøre ham mye dårligere stemt mot deg om han hører det som et rykte.)

Noe så kynisk! Dette gjelder hva han skal basere sitt fremtidige liv på, fatter ikke at du kan synes det OK at noen skal ta det valget basert på løyn. Leke seg men andre menneskers til her på jorda.

Si det som det er! Alt annen er feil, feigt og umoralsk. Hva er du TS?