å ta betalt for å passe kjærestens barn

[AnonymBruker]

Okej, her er greia:

Jeg er en student på 22, for to måneder siden ble jeg sammen med en kjempeflott gutt på 25. Vi har kjent hverandre i et år. Greia er at han har et barn, ei to år gammel jente som er helt nydelig. Hun har ikke kontakt med sin mor (av forskjellige grunner, mor er på min alder og fikk en kraftig fødselsdepresjon som førte til at hun flyttet fra mann og barn). Kjæresten min er ingeniør og har akkurat begynt å jobbe offshore.

Ikke den ideelle situasjonen for en alenepappa, men jobbtilbudene for hans utdanning er på det stedet vi bor begrenset, og han ønsker ikke å flytte fra sin familie, altså barnets besteforeldre og tanter og onkler. Når han er borte bor barnet hos hans foreldre.

Jeg har helt siden en god stund før jeg ble sammen med gutten min hatt et flott forhold til jenta. Siden hele hans familie fortsatt er litt i omstillingsfasen når det kommer til omsorg for jenta mens han er borte, ikke alle timeplaner passer helt også videre har det blitt til at jeg ofte har hentet og levert henne i barnehagen da den ligger rett ved mitt studiested, og jeg har en mer fleksibel timeplan. Jeg har også hatt henne på overnatting en del ganger fordi det har passet best ift. henting, levering og barnepass. Jeg bor ikke med kjæresten min, men når jeg har henne låner vi leiligheten hans slik at vi får brukt barneutstyret jeg ikke har i min hybelleilighet.

Nå har kjæresten min og hans foreldre kommet med et forslag om at jeg skal ta over mer av omsorgen for jenta mens han er ute. Han har også tilbudt seg å betale meg, siden hans økonomi er sterkere enn min.

For å klargjøre: jeg er veldig glad i å tilbringe tid med jenta, vi har god kjemi og jeg synes selv jeg er flink til å aktivere/stimulere henne. Jeg og kjæresten har et veldig godt forhold, og han er en gutt jeg kunne tenkt meg å bygge videre på. Jeg vet jo godt at det er litt vel tidlig til å si, men bare for å ha nevnt det så håper jeg det holder lenge.

Men så kommer da disse tvil-tankene (i forhold til situasjonen med barnet, ikke gutten altså)

- Er det umoralskt av meg å ta betalt for å være med hans datter? Det vil i såfall være en mer symbolsk sum enn en stor sum penger det er snakk om her. Og fordi min innsats vil gjøre det lettere for han å fortsette i en jobb hvor han faktisk drar inn litt penger.

- Er det sunt for hans datter å knytte seg til meg? Forholdet er jo så ferskt at selv om alt er bra er jeg veldig redd for å ikke yte henne den rettferdigheten hun fortjener. Jeg er redd for at hun skal se på meg som en morsfigur siden hun ikke har hatt en og få en dårlig reaksjon på et eventuelt brudd.

- I en hypotetisk situasjon: dersom barnets mor en eller annen dag skulle ønske hovedomsorg tilbake - vil det kunne brukes i mot min kjære at situasjonen er som den er mtp. meg? Hun og barnefar har et godt forhold, men når et barn er inne i bildet så kan man ikke være for forsiktig.

takker for svar!

[gunnimor]

når han tilbyr deg penger så er det vel med tanke på å dekke eventuelle utlegg på barnet osv som du måtte ha? og da er det jo selvfølgelig helt greit. om det er dårlig å la henne bli knyttet til deg eller ikke er helt umulig å si noe om, men han virker jo ut som om han ønsker å være veldig seriøs med forholdet deres med tanke på at han vil la deg ta vare på hans datter. det er en stor tillit spør du meg...=) masse lykke til anyway anyhow=)

[I Grosny]

Ikke ta betaling for noe som helst, men allikevel kan du la gutten din forsørge både deg og dattera. Slike oljegutter har kanskje mindre tid til å bidra med hjemme, men desto mer penger. Han putter penger, du putter omsorgsarbeid. det betyr at begge bidrar der de kan.

Dersom du har tenkt å dumpe gutten, eller han har tenkt å dumpe deg er det dumt å innvolvere deg for mye med dattera. Men dersom dere bestemmer dere for å satse i gode og onde dager til døden, eller iallfall 10 år, så er det veldig veldig bra at du stiller opp for henne.

Altså, du tar ikke betalt for noe, men han putter penger i lomma di. Da oppfører dere dere som en familie. Og det er greit dersom dere ønsker å være familie.

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Ja, plana er jo å bli en familie etter hvert. Det er vel bare det at vi ønsker å ta det i et behagelig tempo med tanke på jenta samtidig som det er veldig praktisk (og hyggelig for min del selvsagt) om hun er mer med meg enn med besteforeldrene sine mens han er borte. Da kan hun sove i sin egen seng + at besteforeldrene er forholdsvis unge, de er i 40-årene jobber fulltid, begge er selvstendig næringstrivende noe som tar tid. Så da ser jeg på det som en bonus.

Jeg både tror og håper at dette vil vare, men vil veldig gjerne respektere jentas behov. Hun har jo på én måte (inntil videre i alle fall) mistet mammaen sin, så jeg ønsker ikke å se henne miste nok en omsorgsperson. Ønsker å kunne se tilbake på denne tiden uten å tenke at noe ble gjort feil.

Og ja, de pengene det eventuelt er snakk om, et par tusen i måneden, ville jo først og fremst blir brukt på mat og utstyr til jenta, og det som blir til overs får dekke litt av de vaktene jeg ikke får tatt på meg på jobb (jobber som vikar). Men egentlig er det mest symbolsk. Jeg ville aldri gått inn i situasjonen hvis jeg virkelig trengte pengene, det ville vært feil. Men samtidig er det kjekt at jeg ikke må stramme inn eget budsjett på grunn av at jeg har henne (ville dog gjerne hatt henne uten betaling også, bare så det er sagt!)

[Troilltøva]

Signerer de andre her, det er vell naturlig at han skal dekke utgifter for datteren sin.

Også ville jeg bare si at det er veldig flott det du gjør, og det virker jo som at han mener det seriøst med deg når han gir deg den tilliten til å være en morsfigur for datteren sin.

Synes det er så mye fokus på at stemor er så forferdelig på dette forumet, så det var hyggelig å lese noe positivt også

[AnonymBruker]

Må si meg enig i at jeg ikke ser på det som at han betaler deg for å passe på hans datter, men at han dekker utgiftene som følger med.

Du høres ut som en svært reflektert jente som har tenkt grundig gjennom dette, og ut fra det du skriver så synes jeg du bør følge magefølelsen. Hvis du ser for deg en framtid med både han og datteren, så hadde jeg sagt ja

[Poppsilopp]

Jeg må si at du virker veldig reklektert og moden. Og jeg synes det virker veldig greit å gjøre det slik du skriver. Synes også det er veldig bra av deg å stille opp på denne måten. Håper bare dere holder sammen, ellers vil det være tungt for deg hvis du får et så tett bånd med denne jenta som du antaglivis vil få når det er du som har ansvartet for henne så mye som du skal.

Håper i hvertfall det ordner seg

[Gjest Safe]

Du har vært sammen med gutten i to måneder. Jeg synes du skal roe ned dette litt. Husk at dette er en jente på to år som allerede har blitt forlatt av mammaen sin. Jeg synes ikke du skal knytte henne til deg før forholdet deres har vart litt lengre.