Daglige trusler og skjellsord til eldstemann....(langt)

[ehu]

Ok' date=' jeg hadde hørt man måtte oppgi navn når man ringte til barnevernet, hmmm...tør jeg det da? Føler jeg er den værste bråkmakeren, hvorfor er det ingen andre som reagerer, naboer, venner og ikke minst pappan?[/quote']

Flott at du sang ut for henne. Fortsett med det. Kanskje hun tar til vettet.

Stakkars barn.

Ad barnevernet : Jeg ringte anonymt til barnevernet for noen uker siden ang en gutt jeg er bekymret for. Sa verken mitt navn eller hans/familiens.

Du trenger ikke oppgi navn verken på deg selv eller barnet/familien det gjelder. Men de kan ikke gi særlig råd fordi dette er deres oppgave og ikke din. De forklarte meg at når de fikk inn en bekymringsmelding så vurderte de først om meldingen ga grunn til bekymring. Gjorde den ikke det, ble saken henlagt uten undersøkelser. Fant de det bekymringsfullt tok de kontakt med familien for å høre deres versjon av saken og for å danne seg et inntrykk. Om de fant det nødvendig innhentet de opplysninger fra omgivelser(familie,skole,nabo e.l.). De prøvde så i et samarbeid med familien/foreldrene å få til en forandring til barnets beste.

Dersom foreldre setter seg totalt på bakbena og nekter å samarbeide og jobbe for en bedre hverdag for barnet KAN omsorgsovertagelse bli aktuellt, men de prøver mye annet først.

Gjelder dette omsorgssvikt på flere plan (følelsesmessige overgrep er også omsorgsvikt) bør du kanskje ringe og la dem vurdere dette.

Men fortsett å protester på hennes behandling av gutten!!!!!!

[ellapille]

Gjør alt du kan for den ungen.

Du er et godt menneske som ser når urett skjer.

Om ikke du gjøre noe så vil antagelig ikke andre gjøre det.

Du er nok redningen for dette barnet skjønner du.

Så si ifra til barnevernet.

Du kan være anonym,jeg måtte selv ta en telefon for noen år siden og det var ikke noe problem å være anonym. Og selvfølgelig var det ikke noe morro,men kanskje det er det som skal til for at foreldrene får opp øynene.

Og om de ikke gjør det,så finnes det andre hjem som kan gi barnet det som ikke foreldrene ikke makter.

[Væren]

Så flott at du bryr deg!

Det at du tør å si fra på en så direkte måte, kan kanskje være det som skal til for at dette samspillet mellom foreldre og barn kan ta en vending fra noe negativt og destruktivt til et normalt, sunt og godt forhold mellom foreldre og barn. Det virker som om de har kjørt seg helt fast i et dårlig spor som de ikke kommer ut av. Dagen består av kjefting og gneldring. Det høres forferdelig ut, og det sier seg selv at det barn som tåler noe sånt over lengre tid uten å ta skade, det barnet finnes ikke... Her må noe skje!

Det virker som om du i det minste fikk din venninne til å stoppe opp og tenke, og det er flott! Kanskje hun ikke hører hvor fælt det høres ut når hun holder på som hun gjør? Men fortsett å følge med du, og følg også med på om du ser noen endringer hos barnet. Dersom det ikke bedrer seg, kan det kanskje være et alternativ å i første rekke anbefale familien å søke hjelp fra familievernkontor; de kan hjelpe med så mange slags problemer, f.eks. samspillsvansker. Kanskje din venninne i tillegg trenger psykologhjelp? Det virker som om hun er ulykkelig og har en del å slite med.

[Gjest gjest1]

Heia Suppoline!!

Du var kjempetøff, men du må nok regne med å følge med litt fremover også, og kanskje enda nøyere, for nå vil hun nok muligens oppføre seg eksemplarisk når du er på besøk

[Kittykat]

Flott at du sa i fra! Hvis ting ikke bedrer seg nå, så ta en telefon til barnevernet.

Men pass på, som en sier, det kan hende at hun oppfører seg eksemplarisk mens du er der, for så å begynne med kjeftesmellingen igjen når du er gått.

[Suppoline]

Heia Suppoline!!  

Du var kjempetøff, men du må nok regne med å følge med litt fremover også, og kanskje enda nøyere, for nå vil hun nok muligens oppføre seg eksemplarisk når du er på besøk  

Dette er ikke noe jeg har tenkt å gi slipp på, så jeg vil følge med. Pussig at du skriver at hun muligens vil oppføre seg eksemplarisk neste gang jeg er på besøk, akkurat det er jeg meget klar over da min mamma var slik bestandig overfor andre. Jeg er vel synsk på slike ting og oppfatter menneskers væremåte utrolig raskt. Så meg greier hun ikke å bløffe. Min mann blir stadig forbauset over hvor var`jeg er og at jeg kjenner det værker i hele kroppen min når jeg treffer folk som gir meg dårlige følelser. Jeg innser det at jeg lar heller det vennskapet gå til spille enn at ungen skal ha det slik, dette vennskapet tapper meg for mye energi, da jeg syns venninnen min sprer litt vel mye negative vibber rundt seg.

Men det er noe annet...

Uansett, ser jeg det ikke blir bedre så tar jeg en telefon til barnevernet.

[Gjest Tex]

Hei Suppoline,

Så flott at du stiller opp for dette barnet!

Du kan trygt være anonym hos barnevernet, og de kan hjelpe deg i forhold til din egen opptreden, og de kan begynne å undersøke i barnets barnehage eller skole, slik at en kan finne ut hvordan barnet har det i løpet av dagen også...

Flott med folk som bryr seg :blunke:

[Gjest Anonymous]

Så flott at du tørr bry deg :D

Men hvis du ringer barnevernet så vær klar over at den det er lagt inn melding på kan kreve å få vite navnet på den som har lagt inn bekymringsmelding.

Barnevernet er veldig intressert i navnet på den som legger inn en bekymringsmelding,og meldinger fra navngitte personer blir ofte tatt mer seriøst.

Det kan bli svært ubehagelig og vanskelig i ettertid hvis din venninne får vite at du har lagt inn melding på henne,men det er en vurdering som du selv må ta.

Det høres ut som om venninnen din trenger hjelp til å snu en vond sirkel,reaksjonen hennes kan tyde på at hun ser galskapen men trenger hjelp til å snu situasjonen.Når man sitter midt i det er det ikke bestandig så lett å se en løsning,uten at jeg skal gi meg ut på å definere hennes problem :o

Lykke til iallefall.