Hvilken type behandler/terapeut/fagperson kan hjelpe meg?

[Pilten]

Advarsel: Kanskje litt langt og personlig, men jeg prøver meg likevel.

Jeg er en jente i midten av 20-årene som den siste tiden har konkludert med at det er en del ting i mitt "indre" liv som forhindrer meg i å kunne leve fullt ut og ha et avslappet forhold til livet og hverdagen.

I utgangspunktet har jeg god selvtillit og tro på egne evner. Jeg har en god utdannelse og skal begynne i super jobb denne høsten. Jeg burde være, og er egentlig også veldig lykkelig, med verdens beste kjæreste som jeg stoler fullt på og vårt forhold er preget av minimalt med krangling eller konflikter. Jeg har god fysisk helse og verken har eller har hatt psykiske lidelser.

Så til det som vokser seg til et stadig større problem. Selv om de "ytre" forholdene er de stabile og gode i livet mitt, føler jeg meg store deler av tiden veldig "on edge", stresset og angstfull. Jeg er redd for å gjøre feil eller at andre mennesker skal tro jeg gjør det. Jeg bekymrer meg for hva andre tenker om meg og mitt og blir derfor fort unnskyldende overfor andre. Dessuten er jeg tilsynelatende redd for det meste: hunder, fly, kjøre bil hvis andre kjører osv. Det meste har jeg konkludert med er en del av mitt konstante behov for å kunne kontrollere situasjonen og tingene rundt meg. Dette er noe som hindrer meg stadig mer og som ikke har bedret seg de siste fem årene, og jeg ønsker å gjøre noe med det. Problemet er at jeg ikke helt vet hvem jeg kan få hjelp av. En psykolog tenker jeg er vel drastisk og egner seg bedre for folk med større problemer, jeg er tross alt stort sett en fornøyd person og har det ikke forferdelig. Ideer og tanker rundt hvordan jeg kan jobbe meg ut av denne negative spiralen mottas med stor takknemlighet

[HeleneBK]

En psykolog er ikke drastisk egentlig. Jeg kunne godt tenke meg å gå til psykolog bare for å skravle for jeg føler innimellom at jeg ikke blir hørt. Sliter du med fobier og et usikkert ytre ville jeg sagt psykiatrisk sykepleier eller psykolog.

Når det kommer til en følelse av å ha kontroll kommer det inn på terapeut lignende hjelp. Men det er ikke noe nederlag å spørre om hjelp Syns du er sterk som deler det her på KG

[Asteria]

Gestaltterapi! høres ut som å være midt i blinken for deg! Hjelper deg med å utvikle deg selv.. se nye sider.. jobbe med prosesser som skjer inni deg.. du kan søke på det eller lese mer på gestalt.no

[2shy]

Jeg ville anbefalt deg EFT terapi. Få behandlinger og raske resultater, evnt en NLP-coach. Går du til en psykolog blir det laaaang tid med analysering av følelser og hendelser fra du var født frem til nå. Jeg lovpriser EFT!

[Havbris]

Hva med en psykolog med spesialisering i kognitiv terapi? Du lærer å bryte gamle, uhensiktsmessige tankemønstre - for å erstatte de med mer sunne og konstruktive måter å tenke på. Det er slett ikke alle psykologer som legger vekt på lange analyser av barndom etc. Men for noen kan det være viktig å se tilbake, for å kunne se sammenhengen mellom tidligere hendelser og eventuelle betingede reflekser/reaksjoner.

[2shy]

Hva med en psykolog med spesialisering i kognitiv terapi? Du lærer å bryte gamle, uhensiktsmessige tankemønstre - for å erstatte de med mer sunne og konstruktive måter å tenke på. Det er slett ikke alle psykologer som legger vekt på lange analyser av barndom etc. Men for noen kan det være viktig å se tilbake, for å kunne se sammenhengen mellom tidligere hendelser og eventuelle betingede reflekser/reaksjoner.

Sant det. Problemet er at det mange steder er svært lang ventetid for å få time, noen over 1 år.

[Havbris]

Sant det. Problemet er at det mange steder er svært lang ventetid for å få time, noen over 1 år.

Ja, desverre er det lang ventetid mange steder - iallefall de med refusjonsavtaler. Det er ikke fullt så vanskelig å finne en med klinisk privatpraksis - men det vil koste noe mer.

Endret 8. juli 2011 av Havbris

[Rainbow]

Det er mye babbel hos psykolog, ja. Min brukte vel to-tre mnd på å gå gjennom livet i detalj før vi begynte å snakke om ordentlige ting.

[Havbris]

Det er mye babbel hos psykolog, ja. Min brukte vel to-tre mnd på å gå gjennom livet i detalj før vi begynte å snakke om ordentlige ting.

Jeg har en annen erfaring. Utgangspunktet var her - og - nå og det som rørte seg i livet mitt. I løpet av samtalene berørte vi fortiden kun der det var relevant. Psykologer står jo ikke nødvendigvis i samme faglige "tradisjoner", og det vil vise seg i måten de "behandler på".

Endret 8. juli 2011 av Havbris

[Rainbow]

Det hørtes mye mer praktisk ut. Jeg syns det ble utrolig mye irrelevant prat før det kom noe vettugt ut av det. Pluss at jeg måtte si ifra at jeg syns vi ikke berørte ting som faktisk var vanskelige, og at hun måtte "tvinge" meg litt, siden jeg fikk lov til å styre samtalen og prate om det jeg ville.

[Havbris]

Det hørtes mye mer praktisk ut. Jeg syns det ble utrolig mye irrelevant prat før det kom noe vettugt ut av det. Pluss at jeg måtte si ifra at jeg syns vi ikke berørte ting som faktisk var vanskelige, og at hun måtte "tvinge" meg litt, siden jeg fikk lov til å styre samtalen og prate om det jeg ville.

Selv om noe kanskje kan oppleves som irrelevant kan det være viktig for psykologen å innhente tilstrekkelig informasjon til å danne seg et bilde av den personen man snakker med - og for å finne ut hvor man skal starte. Her er det sikkert store variasjoner.