Vennskap mellom to kjønn

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en type i fire år, for ti år siden.

Vi har vært bestevenner i ca 5 1/2 år. Begge har hatt dame/type i mellomtiden. MEN det jeg lurer på, er det rett og slett ikke mulig å ha en bestevenn av motsatt kjønn? Ligger det mer i det da?

[Gjest Gjest]

Jeg var sammen med en type i fire år, for ti år siden.

Vi har vært bestevenner i ca 5 1/2 år. Begge har hatt dame/type i mellomtiden. MEN det jeg lurer på, er det rett og slett ikke mulig å ha en bestevenn av motsatt kjønn? Ligger det mer i det da?

Æh, jo det ser ut som om det går fint, du.

FT..., lady?

[AnonymBruker]

FT..., lady?

Jo men det virker som alle menn skal si imot at det er alltid er baktanker med vennskap mellom kjønn

[Gjest gjest]

FT..., lady?

Jo men det virker som alle menn skal si imot at det er alltid er baktanker med vennskap mellom kjønn

jo men dere har allerede pult, så da er spenninga borte

[AnonymBruker]

aha, så der er løsningen altså?

[AnonymBruker]

Det går da helt fint ann!

Jeg som mann her flere kvinnelige venner jeg omgås jevnlig med. Vi går ut å spiser, tar en øl eller 8, m.m. Ett par av dem er da endatil gift med barn.

Vi har det hyggelig i hverandres selvskap, og jeg forstår ikke at kjønn skal spille noen rolle.

[Gjest Katten.]

Har selv en god del venninner, uten at det er noe seksuelt mellom oss

[AnonymBruker]

Jeg har hørt flere menn si at vennskap mellom to heterofile av det motsatte kjønn er mulig, men at mannen (så lenge dama er fin) når som helst hadde hatt sex med henne hvis han kunne. Altså at det ligger noe seksuelt bak det for mannens del. Dette følte jeg var veldig ekkelt, ettersom jeg har en kompis som jeg har kjent siden jeg var nyfødt, og som for meg er som en bror (klisjé, men sant). Tanken på å ha sex med han er for meg frastøtende, og jeg ønsket ikke at han skulle være interessert i det heller.

Heldigvis ble denne myten busta av en rekke ulike karer, blant annet samboeren min (som mente at det helt sikkert er sant for noen menn, men at det er frekt å påstå at det er sånn for alle. Hans ord var noe som dette: "Vi er ikke aper".) og forskjellige mannlige brukere her på KG.

Jeg tenker også at det ville vært rart om kvinner fint kunne være venn med menn uten seksuelle baktanker, om ikke menn kunne det.

[AnonymBruker]

Personlig har jeg noe problemer med å være god venn med det motsatte kjønn. Jeg har ennå tilgode å være mye og alene sammen med ei jente jeg ikke tenner på seksuelt. Som regel får jeg veldig god kontakt med jenter og det er bare så utrolig typisk at jeg utvikler seksuelle følelser for jentene. Det resulterer i at jeg trekker meg bort hvis jeg føler en slik tiltrekning.

For noen er det mulig, for andre ikke. Men jeg har absolutt ingen seksuelle baktanker. Problemet er at jeg tenner på jentene og utvikler litt følelser for dem.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å være bestevenn med en mann. Jeg føler rett og slett at menn og kvinner er for forskjellige, så jeg hadde ikke klart å hatt et dypt ikke-seksuelt forhold til en mann. Dessuten vurderer jeg alle menn jeg treffer seksuelt, med mindre de er direkte ufine. Så jeg ville nok hatt seksuelle tanker om han hvis jeg var mye med han..

[louise1]

Det går jo helt fint det, sålenge det er grenser.

[AnonymBruker]

jeg er veldig nær venn med ungdomsårenes eks. Det ble slutt fordi vi egentlig bare var venner, og da var det ikke noen grunn til å slutte med et slikt nært vennskap. Jeg har i dag en kjæreste som jeg har hatt i mange mange år, og han har ei jente han har vært sammen med en stund. Det har også gått ganske fint i forhold til disse, men de trengte begge en tid på å stole på oss og bli trygge på den andre. Hun kjentne jo ikke meg, så hun hadde jo ikke grunnalg for å stole på mine intensjoner. I dag fungerer vi godt sammen, og særlig kjæresten min og denne kammeraten min har blit veldig nære venner.

Men jeg tror nok at noe av grunne til at vi fungerer så godt som venner er fordi den seksuelle delen er teset ut, og vi fant ut at det ikke funka. Den delen av relasjonen vår er brukt opp og vi vet at det ikke er noe der å hente. Jeg har også en annen kompis som jeg har vært veldig nær venn med i mange år, og også i det vennskapet har dette med forelskelse etc. vært et tema. Igjgn vet vi også der at det ikke er noe å hente, og vennskapet fungerer derfor uten seksuell spenning (han var foerlsket i meg, jeg fikk aldri følelser for ham. Vi har avklart dette tema og gått videre). Jegt ror vi funker som venner fordi disse tingene er gjennomgått, rydda opp i og ferdige med. Jeg tror også at nære relasjoner mellom to av motsatt kjønn lett kan lede til nyskjerrighet og tiltrekkning om man liker personen og tilbringer mye tid sammen. Av denne grunn har jeg ikke fått meg noen nye kompiser etter at jeg traff mannen min, fordi jeg er redd for at de evnt skal falle for meg eller at jeg også skal være tiltrukket av dem. Jeg er god venn med flere av venneen til mannen min, men det blir likevel litt annerledes.

I begge sidde vennskapene kan jeg gjøre ting alene sammen med guttene, og mannen min har ingen form for problemer med dette. Kontakten jeg har med disse guttene er akkurat lik den jeg har med jenter. Jeg er ikke mer fysisk med dem, klemmer dem ikke egentlig i det hele tatt nesten. jeg utleverer ikke mannen min og våre ting til kompisene mine eller venninnene mine. Som regel treffes vi sammen med andre felles venner og partnerne våre og partnerne våre har også blitt helt trygge på at det bare er vennskap mellom oss fordi det er så lett å se i kontakten mellom oss. Vi har også alle gjort en innsatst for å gjøre partnerne våre trygge på vennskapene og innlemme dem mest mulig.