Gå til innhold

Det evige "barnespørsmålet"


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har heller ALDRI skrevet at jeg vil ha alle barna mine før jeg er 30. Det jeg skrev, er at jeg helst ikke vil bli MYE over 30 når nummer 3 kommer. Se for deg følgende regnestykke:

Da misforsto jeg vel, siden du skrev at "Når nummer 3 kommer vil jeg over 30, og det ønsker jeg ikke." Jeg er litt usikker på hva du regner som optimalt, og uansett må man vel regne med å kompromisse litt i et parforhold. Det er også greit å ha i bakhodet at ikke alle blir gravide bare de knipser med fingrene, så da kan det være greit å se for seg litt slingringsmonn. Skal man ha en stor barneflokk i dagens samfunn vil det også være urealistisk å jobbe noe særlig i mellom, og nå behøver man vel heller ikke det for å opparbeide seg rettigheter? Men nøyer du deg med tre går det kanskje akkurat.

I forhold til master er det selvsagt forskjell på både studier og studenter, men de fleste vil vel synes at skriving krever mer enn pugging. Hvis kjæresten din har skrevet større oppgaver før (feks bachelor-oppgave) vet han vel litt hva han går til, men dersom dette er første gangen tror jeg dere skal være litt forsiktige med å påta dere for mye.

Endret av Styrk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Da misforsto jeg vel, siden du skrev at "Når nummer 3 kommer vil jeg over 30, og det ønsker jeg ikke." Jeg er litt usikker på hva du regner som optimalt, og uansett må man vel regne med å kompromisse litt i et parforhold. Det er også greit å ha i bakhodet at ikke alle blir gravide bare de knipser med fingrene, så da kan det være greit å se for seg litt slingringsmonn. Skal man ha en stor barneflokk i dagens samfunn vil det også være urealistisk å jobbe noe særlig i mellom, og nå behøver man vel heller ikke det for å opparbeide seg rettigheter? Men nøyer du deg med tre går det kanskje akkurat.

I forhold til master er det selvsagt forskjell på både studier og studenter, men de fleste vil vel synes at skriving krever mer enn pugging. Hvis kjæresten din har skrevet større oppgaver før (feks bachelor-oppgave) vet han vel litt hva han går til, men dersom dette er første gangen tror jeg dere skal være litt forsiktige med å påta dere for mye.

Angående master, så består studiet av mye oppgaveskriving, og selv om det ikke kan sammenlignes med master, har han snakket med tidligere masterstudenter, og svarene han har fått peker i samme retning som det han tenker selv. Men selvfølgelig - man vet jo aldri - men studiet er så hardt, og han må jobbe så mye hver dag at jeg ikke kan se for meg at arbeidsmengden kan øke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dere enda er ganske unge, dine erfaringer på 1,5 og 2 år er jo ikke helt hva jeg vil kalle for langvarige forhold(altså, det er jo vel og bra - men det er ditt nåværende forhold som er av relevans), og masteroppgave krever MYE mer enn man tror.

Det at han sier han trenger full konsentrasjon nå - og tror han bare skal skrive - det er en illusjon mange, mange har.

Jeg har aldri brukt så mye tid på noe som jeg gjorde på masteren, selv ikke nå i jobbsammenheng i vanskelige prosjekter.

Det er greit nok at han kanskje i teorien kan være mer fleksibel, men tro meg; humøret hans kommer til å svinge BETYDELIG, og han vil måtte bruke mye tid på skriving.

Folk gjør dette med barn, selvsagt, men jeg tror dere begge har litt mer hast enn hva som er nødvendig.

Jeg hører du sier at "jeg vet allerede han er mannen for meg" - men, når man har vært LENGE sammen med noen så forstår man jo kompleksiteten er forhold innebærer, på godt og vondt.

Når man får barn sammen tidlig i forholdet får man alle disse realiseringene OG den verste perioden for mange, nemlig småbarnstiden - rett i trynet. På en gang. Og nettopp derfor skiller så mange seg......husk på det. Selv om du tror du aldri kommer dit(alle tror jo det, og haster derfor med alt de vil gjøre istedetfor å roe ned tempoet litt)

Legg på ny i jobben - og du har potensielt et meget høyt stressnivå både jobbmessig og på hjemmebane.

Det er godt å kunne komme hjem til litt avslappede forhold i tid med masteroppgave og ny jobb. Så kan barn komme etterhvert, når man har fått roet seg ned og man får mestringsfølelse på jobb.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carolinka

Hvorfor vil du ha barn når du planlegger master og mere utdanning? Hvorfor ikke vente til du er ferdig? Hvorfor stresser du?

Når jeg var tenåring ville jeg ha barn før jeg ble 25, var veldig opptatt av A-4 livet og det å bli en ung mor. Men nå er jeg snart 30, barnløs og jeg vet enda ikke når/om jeg skal ha barn. Hva med å slappe litt av? Tenk på deg selv, også kommer barnegreiene når det kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carolinka

Og husk; Et barn er ikke noe man skal skaffe bare seg for sin egen del og med krav om innen en viss alder etc. - Et barn skal komme til dere for at dere ønsker å oppdra det og vie dere fullstendig til det. Og da må dere ha MYE tid til det. :)

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eurodice

Jeg sier dette kort og klart, hvis du skal vente til absolutt alt klaffer, må du bare gi opp tanken på barn. Når det gjelder bolig, finnes det faktisk rimeligere enn 6 millioner, selv i Oslo og omegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du er jo så ung! Lev livet litt først. Dra på jenteferier, fest og vær oppe hele natten. Sov så lenge du vil. Dra på turer med kjæresten for å få felles opplevelser forholdet kan bygge videre på. Gjør alt du vil! Fokuser på nye jobben og karrieren. Gå ut med kolleger etter jobb. Sånt blir vanskelig med barn. Dra på en fantastisk bryllupsreise til Maldivene for eksempel. Det kunne du ikke gjort om du hadde barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest en mann

Jeg sier dette kort og klart, hvis du skal vente til absolutt alt klaffer, må du bare gi opp tanken på barn. Når det gjelder bolig, finnes det faktisk rimeligere enn 6 millioner, selv i Oslo og omegn.

En ting er jo å vente på at absolutt alt skal klaffe og være perfekt (enig i at det er lite hensiktsmessig), men en helt annen ting er jo å prøve å gjøre ting man vet man har lyst til før man får barn. Vet man at man har lyst på en jorda rundt reise, enten alene eller med samboer slik at man får tatt en tur uten å tenke på barns sikkerhet, så vil det være dumt å forsøke å få barn før man har gjort det.

Neida, det er ingen direkte krise å ikke få gjort slike ting, men jeg kjenner mange som angrer på at de ikke realiserte flere av drømmene sine før de fikk barn selv om barna har tilført aldri så mye godt i livene sine. Syntes det er fornuftig av ts at man drøfter det litt istedet for bare å ture frem med barn og angre senere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...