Gått i dvale

[Karry]

Jeg ble etter eget ønske skilt for to år siden, og etter det gikk jeg hodestups inn i et forhold til en jeg trodde var mannen i mitt liv, men som kulminerte like brutalt som det startet.

Nå er det gått nesten ett år, og noen dater. Men jeg merker at jeg har mistet interessen og kanskje verst troen på noe forhold. Jeg gidder ikke engasjere meg. Jeg har to barn og en krevende jobb, og synes at jeg i så begrenset grad ser rundt meg gode og varige forhold. Er så mye klaging og jamring rundt omkring, og så merker jeg at jeg ikke orker å ta alt det som det å prøve og feile faktisk koster og krever, eller våge å kaste inn hjertet. Men jeg har prøvd å date flere, strålende menn, jeg bare faller ikke. Føles som jeg er i dvale. Jeg vet hva jeg har, jeg klarer meg fint. Jeg trenger ikke ta hensyn til noen eller forholde meg til noen andre enn meg selv og barna. Samtidig har jeg jo heller ikke det som en kjæreste eller et godt forhold kan gi. det er åpenbart en dimensjon i livet som mangler, samtidig plager det meg ikke for tiden. Eneste som "bekymrer" meg er om jeg blir litt for vant til denne livssituasjonen. Jeg ser jo ikke for meg å leve hele livet alene heller

[Steinar40]

Problemet er som du sier at man har det for bra på egen hånd - noe som selvfølgelig bare er positivt i alle andre sammenhenger - og at riskene med et parforhold er relativt store.

Eller som et gammelt godt uttrykk sier; "Sulten er den beste kokk"

[Karry]

Ja det er noe der. Samtidig så vet man jo at om det slår gnister så kastes alle fordommer overbord. Men i dvale så oppsøker man det ikke, og utstråler antakelig heller ingen søking

[AnonymBruker]

Plutselig våkner man. Kanskje det tar litt tid pga dette som har skjedd deg tidligere?

Se på deg selv som heldig, utfra hvor mange som finnes der ute som ikke KAN være alene, og som svelger digre kameler og finner seg i en masse dritt fra en partner, kun fordi "h*n vil nå ihvertfall ha meg".

[Gjest MorAase]

Dette bekrefter det en alltid har visst. Kvinner trenger bare menn for å få barn. Det er nå fint om barnas far deltar i barnas liv og er med på jobben med å forme dem til selvstendige fokuserte individer. Men utover det er hans rolle heller begrenset.

[AnonymBruker]

Dette bekrefter det en alltid har visst. Kvinner trenger bare menn for å få barn. Det er nå fint om barnas far deltar i barnas liv og er med på jobben med å forme dem til selvstendige fokuserte individer. Men utover det er hans rolle heller begrenset.

Nå finnes det ganske mange kvinner som fakitsk er glad i mannen sin der de lever i samspill og harmoni. Men sånt har vel ikke du hørt om, din gamle draug.

[Obelix]

Kanskje det å være i dvale er riktige måten å finne noen på for mange... da er man ikke "på jakt" og man har kanskje større sjanse for å finne noen på den riktige måten Dvs, bruke litt tid osv..

MorAase...du får meg til å humre...strikketøyet knyti seg..?

[AnonymBruker]

Dette bekrefter det en alltid har visst. Kvinner trenger bare menn for å få barn. Det er nå fint om barnas far deltar i barnas liv og er med på jobben med å forme dem til selvstendige fokuserte individer. Men utover det er hans rolle heller begrenset.

Ikke rart du er aktiv på singelforumet....

[Gjest MorAase]

Ikke rart du er aktiv på singelforumet....

Har gamle damer ikke lov å være her? Er det det du sier?

[AnonymBruker]

Har gamle damer ikke lov å være her? Er det det du sier?

Nei. Jeg sier bare at det ikke overasker meg om du er singel

[Gjest MorAase]

Nei. Jeg sier bare at det ikke overasker meg om du er singel

Nei klart en lever alene. En har gjort sitt her i livet. Nå får de yngre generasjoner gjøre sitt.

[Steinar40]

Dette bekrefter det en alltid har visst. Kvinner trenger bare menn for å få barn. Det er nå fint om barnas far deltar i barnas liv og er med på jobben med å forme dem til selvstendige fokuserte individer. Men utover det er hans rolle heller begrenset.

Hovedpoenget med et parforhold har alltid vært å videreføre egne gener.

Men det som har endret seg de seneste generasjonen, det er at paret ikke trenger hverandre for å overleve.

Dette var faktisk helt nødvendig i tidligere tider. For begge kjønn.

Men nå som samfunnet er som det er, med en betydelig høyere levestandard - inklusive at begge kjønn er yrkesaktive og at aleneforeldre får diverse statlige bidrag for alt mellom himmel og jord - så har avhengigheten paret imellom altså blitt sterkt redusert.

Det eneste som ikke har endret seg i praksis er at det fortsatt er kvinnen som går 9 måneder gravid og føder etc.

[Gjest MorAase]

Riktig Herr steinar. Ned andre ord så er menn mer overflødige nå enn før. Speielt om menn ikke vil ha en aktiv rolle i sine barns liv.

[Steinar40]

Riktig Herr steinar. Ned andre ord så er menn mer overflødige nå enn før. Speielt om menn ikke vil ha en aktiv rolle i sine barns liv.

På den annen side så har mannen allerede fått videreført sine gener.

Og jeg tror at mange menn med glede lar barnas mor ta hovedansvaret.

Forutsatt at hun er en bra mor.

Endret 6. juli 2011 av Steinar40

[Cannavaro]

Kjenner meg igjen i det du skriver i åpningsinnlegget ditt Karry.

Er i tilnærmet samme situasjon selv. Noen treff de siste par årene er det blitt, men heller ikke nok til å virkelig falle for noen.

Egentlig merkelige greier, man ønsker en partner å dele livet med, men svært vanskelig å egentlig finne den rette hvor kjemi og resten stemmer. Når man allikevel føler at man har et fint liv som singel så skal det faktisk klaffe utrolig bra før det kan bli noe mer følelser ut av det. Sånn føler ihvertfall jeg det. I mitt hode har jeg også et ønske selvsagt å ofre mye tid til ny kjæreste (selv med egne interesser som skal dyrkes + jobb og barn). Dette offeret vil man helst gi til den man antar kan passe best sammen med. Har jeg bare en halvveis godfølelse etter å ha truffet noen så er det ikke riktig godt nok....

Jeg jakter heller ikke og har det fint med egen tilværelse, men det er ønskelig å finne en kjæreste etterhvert. Så en del av meg er litt "alert" og en annen veldig flegmatisk. Jeg tror tilslutt at man kan finne noen i de miljøene hvor man har interesser, og i arbeidsrelasjoner da når antenna er halvveis ute. Bare man ikke signaliserer avvisning øyeblikkelig så unngår man å gå i dvale.

Tiden og fokuset på ditt eget og dine interesser vil allikevel hjelpe deg til sakte men sikkert komme ut av dvale vil jeg tro.

[Karry]

Jepp Canavaro. Definitivt ikke så straight forward som man skulle ønske. Og man kan jo treffe mange som har masse like interesser og verdier mm, men likevel så faller man ikke, irriterende nok.

Trøster meg med det andre skriver her at dette kanskje er et bedre utgangspunkt enn en situasjon preget av desperasjon:-)

[Gjest Eurodice]

Hovedpoenget med et parforhold har alltid vært å videreføre egne gener.

Men det som har endret seg de seneste generasjonen, det er at paret ikke trenger hverandre for å overleve.

Dette var faktisk helt nødvendig i tidligere tider. For begge kjønn.

Men nå som samfunnet er som det er, med en betydelig høyere levestandard - inklusive at begge kjønn er yrkesaktive og at aleneforeldre får diverse statlige bidrag for alt mellom himmel og jord - så har avhengigheten paret imellom altså blitt sterkt redusert.

Det eneste som ikke har endret seg i praksis er at det fortsatt er kvinnen som går 9 måneder gravid og føder etc.

Kunne du presisere, Steinar, hva du mener med bidrag for alt mellom himmel og jord? Jeg ble uventet alenemor med fem barn for ganske mange år siden. Jeg fikk etterlattepensjon, som ble kraftig beskåret etterhvert som det ble lønnsøkninger da jeg kom i arbeid. De første to årene etter min manns dødsfall var jeg ikke i lønnet arbeid. Mine barn fikk barnepensjon tilsvarende minstebidrag, jeg fikk barnetrygd for seks barn. Alt dette bortfalt etterhvert som barna fylte 16 år.

Jeg skulle virkelig ønske at alle som faktisk tror at alenemødre velter seg i penger, kunne leve på denne måten noen år. Det er tragisk at noen fremdeles tror at alenemødre lever som grever.

[Steinar40]

Kunne du presisere, Steinar, hva du mener med bidrag for alt mellom himmel og jord? Jeg ble uventet alenemor med fem barn for ganske mange år siden. Jeg fikk etterlattepensjon, som ble kraftig beskåret etterhvert som det ble lønnsøkninger da jeg kom i arbeid. De første to årene etter min manns dødsfall var jeg ikke i lønnet arbeid. Mine barn fikk barnepensjon tilsvarende minstebidrag, jeg fikk barnetrygd for seks barn. Alt dette bortfalt etterhvert som barna fylte 16 år.

Jeg skulle virkelig ønske at alle som faktisk tror at alenemødre velter seg i penger, kunne leve på denne måten noen år. Det er tragisk at noen fremdeles tror at alenemødre lever som grever.

Det er ikke snakk om å velte seg i penger for vanlige folk.

Men det er ingen tvil om at barnebidragene har økt kraftig. Når jeg vokste opp så fikk mine foreldre praktisk talt ingenting i bidrag fra staten.

I dag er selvfølgelig det største problemet alle disse som går på sosialen og ikke har råd til å jobbe fordi de får mer penger ved å ikke jobbe. Da er systemet sykt! Man skal selvfølgelig ikke tjene på å ikke jobbe. Men prøv å forklar dette til disse politiker-broilerne som liksom skal styre dette landet.

[makkapakka]

Du har ikke kastet bort tiden da, siden du ble skilt, og du har jo vurdert de som har vist interesse for deg.

Jeg har vært i dvale i 3 år og har såvidt våknet nå, men hverken på utkikk etter noen eller i heletatt vurderer det som kommer forbi. Falt for en gjorde jeg også for en stund siden, men fant ut at det var sikkert et behov for trøst og nærhet som dukket opp, og hadde ikke lyst engang å prøve, og lot det bare seile forbi. Skylappene er fortsatt ikke fjernet. Jeg vil ikke ha exen tilbake heller, og dette fallet tidligere gjorde til at jeg ble ferdig med han for godt.

Tenker som så at når jeg er klar for det så skjer det vel, i mellomtiden er det greitt å konsentrere seg om å gi mest mulig omsorg og trygghet til sønnen min. Så får tiden gå...

[Gjest Eurodice]

Det er ikke snakk om å velte seg i penger for vanlige folk.

Men det er ingen tvil om at barnebidragene har økt kraftig. Når jeg vokste opp så fikk mine foreldre praktisk talt ingenting i bidrag fra staten.

I dag er selvfølgelig det største problemet alle disse som går på sosialen og ikke har råd til å jobbe fordi de får mer penger ved å ikke jobbe. Da er systemet sykt! Man skal selvfølgelig ikke tjene på å ikke jobbe. Men prøv å forklar dette til disse politiker-broilerne som liksom skal styre dette landet.

Alle foreldre får barnetrygd, men jeg vet ikke når dette trådte i kraft. Som aleneforelder får man for ett barn mer enn man har.

Ditt siste avsnitt forholder jeg meg ikke til, for jeg kjenner altfor lite til det du beskriver.