Har alle behov for å finne seg en livspartner?

[AnonymBruker]

Jeg passer fint inn i denne gruppen.

Fordelene ved å leve i den såkalte kjernefamilien virker for meg til å være færre enn fordelene med å være singel i enehusholdning. Gode venner fylller den sosiale biten, både hjemmekos, kino, parkliv, ferieturer, m.m. Mens en ONS en gang i blant dekker det verste suget på sex.

Det er dog synd å se at samfunnet er så til de grader lagt opp til at man lever to sammen. Det være seg bokostnader, matforpakninger, feriereiser (ekstra for enkeltrom) og mer.

Støttes. I Danmark har mange single kvinner også utviklet noe de kaller "kvinnefamilier".

http://www.information.dk/259937

Dette høres ut som en bedre løsning enn "kjernefamilien". Hvorfor skal man måtte bo to og to?

I tillegg finnes det nok av forskning som viser at single kvinner er bedre mødre enn heterofile par er.

http://www.danfert.dk/Nyheder_Brøn_af_single_kvinder_velfungerende.aspx

http://sondagsavisen.dk/2009/23/enlige-modre-gor-det-godt.aspx

[Gjest mann]

Støttes. I Danmark har mange single kvinner også utviklet noe de kaller "kvinnefamilier".

http://www.information.dk/259937

Dette høres ut som en bedre løsning enn "kjernefamilien". Hvorfor skal man måtte bo to og to?

I tillegg finnes det nok av forskning som viser at single kvinner er bedre mødre enn heterofile par er.

http://www.danfert.dk/Nyheder_Brøn_af_single_kvinder_velfungerende.aspx

http://sondagsavisen.dk/2009/23/enlige-modre-gor-det-godt.aspx

Jeg syns dette er med på å undergrave guttene som trenger mannlige rollemodeller i sine liv å se på og lære å bli en voksen reflektert mann av. Og da mener jeg mannlige slektninger, ikke damenes omskiftende bekjentskaper. Permanente mannspersoner som kan snakke med de unge guttene på deres vilkår, siden det blir mann til mann på menns måte å tenke.

Ellers oppdrar man gutter som er usikre på sin mannsrolle og det kan slå ut i sjåvinisme og mangel på å klare å forholde seg ordentlig og voksent til kvinner.Gutten vet nemlig da bare hvordan det er å være sønn, og ikke hvordan det er å være selvstendig mann som forholder seg i relasjoner med andre kvinner enn sine omsorgspersoner.

Dette er ikke sunt.

Guttene vil da nemlig prøve å forstå hvordan de skal forholde seg uten å ha fått noe mannlig veiledning i form av et reelt forbilde som agerte daglig i deres liv, og da griper de ofte til klisjeer og stereotypier av hvordan menn "skal være"(medieskapte sånne) og de må finne ut av den mannlige voksenverdenen selv, på egen hånd.

Unge gutter trenger mye støtte oh veiledning , siden ellers kan de lett skli ut og gjøre valg som på sikt er nedbrytemde for dem.Noe som ofte neglisjeres siden folk er mer opptatt av å beskytte jentene. Dette bli rfeil, og guttene sklir grenseløse omkring og "tester". De trenger å bli sett av mannspersoner.

Så dette med kvinnefamilier kan høres idyllisk ut. Men der forfordeles guttene og avmaskulinises på en måte som gjør deres oppfattelse av sin egen kjønnsrolle utydelig, fuzzy og at de merker at forventniger som stilles til dem er ulne. Da bli man frustrert og mange får til og med høre at de har ADHD, noe som IKKE stemmer i de tilfellene.Det gutten da trenger er nemlig tydelige grenser og en voksen mann å speile seg i og noe konkret å strekke seg etter som er gjenkjennelig med hva man føler er sin mannlige identitet.

Det er allerede sånn i både barnehagen og skolene at gutter omgis av for mange kvinner og at de feminine kvalitetene vektlegges som mest positive(siden ped-leder nettopp er kvinne).

Samtidig er mange alenemødre eller skilt.

Så gutter trenger å ha menn rundt seg, Psykologisk og biologisk.

Tenk dere selv å være jente og vokse opp med bare menn og gutter?

[Gjest mann]

Kvinner er flokkdyr, ikke menn. De fleste menn jeg kjenner klarer seg veldig fint uten noe særlig nettverk. Å trenge noen er en feminin egenskap og har alltid vært det.

Dette er bare tull, en myte, en klisje og et utslag av sånn mannlig stereotypi-tenkning om at han er macho og ikke trenger noen (Uttalt med, mandig bjeffende uttaleVoff!)og ikke er femi! . Les over...

Menn har alltid søkt sammen og sitter feks gjerne på pub og bånner noen øl, ser på kamp eller tarsker i fjellet.Og vi møtes til sånne ting som Landsskyttarstevne, motrocross, modellflyvning , mekking i garasjen olign.. Så det er slett ikke en femi egenskap å søke et nettverk som mann.

Bare det å klatre på rangstigen i sin karriærebygging krever et nettverk.

Så nei, menn er også relasjonsvesner og trenger i høyeste grad andre rundt seg.

Har du for øvrig sett hvor mange enkemenn som får det dritt den dagen kona dør siden de var jo vevd sammen og hadde hver sine roller i samlivet. Så når hun ikke er der til å utfylle han så skranter han.

Men mindre han kommer inn i et annet fellesskap på et eldresenter eller noe sånt. Bingo feks, eller en pils med frimerkesamling og bytting av frimerker, eller hva de måtte være intresserte i.

Dessuten, når menn har kommet over en viss alder der de er testosteronbomber på jakt, så vil de søke sammen med noen som kan bringe stabilitet, og et godt sex-liv uten å stadig jakte, inn i deres tilværelse.

Se feks på de som drar til Asia for å finne en dame, dersom de fortsatt er single når de bikker 40...

[AnonymBruker]

Så, Bill Clinton, Quentin Tarantino, Tom Cruise, Barack Obama, er alle sammen "mislykkede menn" fordi de vokste opp med single mødre?

[Gjest mann]

Jeg er blant dem som ikke har behov for noen livspartner. Jeg har heller ikke opplevd noe dramatisk når det gjelder partnere, da jeg bare har hatt ett langvarig seriøst forhold. Kan godt hende at behovet mitt kommer når barnet mitt blir voksent. Har ikke et eneste savn eller et eneste stressmoment i å finne meg en partner. Et forhold skal helst i mine øyne vare livet ut. Og slik tiden min strekker til nå, så vil det ikke fungere med å finne en livspartner eller å pleie et livslangt forhold.

Er heller ikke følelseskald eller en trengende psykologklient, fordi jeg ikke får en daglig dose berøring. Tror at det viktige i livet er å kunne GI av seg selv. Og dette gjør jeg i store doser via venner, jobben min (der jeg jobber med mennesker) og barnet mitt. Når man gir mye av seg selv utfra hjertet får man mye tilbake (men det er ikke et krav).

I og med at jeg jobber såpass mye med mennesker og må være sosial store deler av døgnet, synes jeg at det er deilig å være for seg selv. Det å ikke få litt tid alene, ville ha gjort meg død innvendig. Er så rar at jeg ikke engang kunne ha orket å dele sengen min med noen. Hjemmet mitt og sengen min vil jeg helst ha alene og helt for meg selv. Om jeg skulle trives i et forhold tror jeg nok helst at løsningen som kalles særboere ville ha vært mer min greie.

Men : Du har en relasjon til ditt barn, som foreløpig dekker et behov som du ellers ville følt om du var ensom, singel og barnløs.

Du har en minifamilie med deg og barnet, og sikkert neo nettverk rundt.

Jeg tror det er kun en egen rase mennesker som kan leve alene, i isolasjon i ei koie langt inne i Kamchatkas skoger, uten å treffe folk annet enn et par ganger i året når de bunkrer opp med mer mat og forsyninger..

De fleste får også der cabin-fever og går bonkers hvis de ikke har nok å sysselsette seg med...

[Gjest mann]

Så, Bill Clinton, Quentin Tarantino, Tom Cruise, Barack Obama, er alle sammen "mislykkede menn" fordi de vokste opp med single mødre?

Tom Cruise er jo en historie for seg.

Det samme er Tarantino (har du sett filmene han lager ).

Clinton dreit jo på draget (I did NOT have sexual relations...). Bare der ser man hva mangelen på gode mannlige rollemodeller i fht å lære om sekualmoral og respekten for kvinner som annet enn objekt, kan gjøre men en mann...

Og Barack her vi fortsatt mer i vente fra vil jeg tro... (JO, jeg ble født på det sykehuset, selv om attesten er utstedt fra et sykehus som beviselig ikke var bygd på det tidspunktet jeg kom til verden...)

Hurrej...

[Gjest en mann]

Så, Bill Clinton, Quentin Tarantino, Tom Cruise, Barack Obama, er alle sammen "mislykkede menn" fordi de vokste opp med single mødre?

Dette er en håndfull personer, så det er et dårlig eksempel. Det er selvfølgelig ingen direkte kobling mellom det å være sønn av alenemødre, men generelt er det høyere risiko for at gutter utvikler atferdsproblemer når de bare har en kvinne som rollemodell (eller et enkelt kjønn i det hele tatt). Det er en grunn til at psykologer advarer mot langtidseffekter som kan oppstå når barn bare har en rollemodell av et kjønn. Det betyr ikke at en aleneforelder er en dårlig forelder av den grunn, de kan være supre nok de, men det er likevel sunnere for et barn å ha to foreldre av hvert sitt kjønn hvis man forutsetter ellers like forhold.

[Daria]

Nå har jeg snakket litt om teori og biologi. Men skal jeg være helt ærlig og personlig så tror jeg at de som mener de er totalt lykkelige alene og ikke ønsker en partner i livet sitt bare ikke har møtt den store kjærligheten enda (enten ved tilfeldigheter eller ved å stenge for mulihgeten selv med å være mer på avstand). Jeg tror at alle mennesker har et indre behov om å bli sett og elsket og oppleve et nært, godt og stabilt forhold med et spesiellt annet menneske. Mange har ikke funnet denne enda, og opplever derfor at livet er godt. Men når man møter denne personen tror jeg de aller færreste kunne ha valgt den personen vekk for så å fortsatt å være lykkelig på samme måte.

Utsagn av den typen der provoserer meg vanvittig. Så når jeg sier at jeg trives med å leve alene og at jeg har et godt liv, så er det bare noe jeg tror fordi jeg ikke vet bedre? Vet du, det er faktisk jeg som har fasiten på hvordan jeg har det og hva jeg føler. Om jeg en gang treffer den store kjærligheten og opplever en annen type lykke i et parforhold, endrer ikke det det faktum at jeg er lykkelig som singel nå.

Jeg føler sjelden at jeg mangler noe i livet mitt fordi jeg ikke har en partner -jeg har venner og familie, et godt nettverk og den nærheten jeg trenger. De gangene jeg kjenner på savnet, skyldes det oftest andres forventninger og reaksjoner -i en dels øyne er jeg tydeligvis mangelfull uten...

[AnonymBruker]

The female-headed families were found to be similar to the traditional families on a range of measures of quality of parenting and young adults’ psychological adjustment. Where differences were identified between family types, these pointed to more positive family relationships and greater psychological wellbeing among young adults raised in female-headed homes.

‎Regarding the psychological wellbeing of the young adults, those from female-headed households showed lower levels of anxiety, depression, hostility and problematic alcohol use than their counterparts from traditional families, and higher levels of self-esteem, indicating more positive psychological adjustment among young adults who had grown up in solo and lesbian mother homes, with no difference between the two.

http://humrep.oxfordjournals.org/content/25/1/150.full

Enlige mødre gør det godt

Adoptivbørn med enlige mødre klarer sig bedre, end hvis de var kommet til en familie med en mor og en far

Enlige mødre gør det godt

Far, mor og børn. Det behøver ikke at være opskriften på den gode familie.

Ny forskning viser, at enlige mødre klarer jobbet som forælder mindst ligeså godt - og i nogle tilfælde bedre, end når adoptivbarnet får både en mor og en far.

Er du adoptivbarn og vokset op hos en enlig mor, så er risikoen for, at du udvikler depression, personlighedsforstyrrelse eller anoreksi mindre, end hvis du er adopteret ind i en vaskeægte kernefamilie.

Det viser en ny undersøgelse udarbejdet ved Institut for Folkesundhedsvidenskab på Københavns Universitet.

- Det er ikke fordi kernefamilierne gør et dårligt job. Ifølge resultaterne ser det bare ud til, at enlige adoptanter gør det lidt bedre.

http://sondagsavisen.dk/2009/23/enlige-modre-gor-det-godt.aspx

Dette er forskning. I førstnevnte tilfelle stammer forskningen fra anerkjente Oxford Journals Human Reproduction. All moderne forskning viser at barn har godt av, og til og med kommer bedre ut av det, ved å vokse opp hos single mødre enn i heterofile familier. Er det så rart? Når barn vokser opp med single mødre vokser de opp med foreldre som har ønsket de fra dag en. De er elsket fra før de blir til og får all den omtanke, varme, kjærlighet, som de trenger gjennom hele sitt liv.

Angående Obama, hvis det å bli president for verdens mektigste nasjon og vinne Nobels Fredspris er selve betegnelsen på "mislykket" så trenger vi flere "mislykkede" barn i verden!

(Og hvorfor er det dårlige eksempler? Er det fordi det strider mot påstanden om at gutter som vokser opp med single mødre blir mislykkede som menn? Hmmm? )

[AnonymBruker]

Utsagn av den typen der provoserer meg vanvittig. Så når jeg sier at jeg trives med å leve alene og at jeg har et godt liv, så er det bare noe jeg tror fordi jeg ikke vet bedre?

:klappe:

I et heteronormativt samfunn er det en kultur om at selve lykken i livet er å finne noen å gifte seg med og leve resten av livet sammen med.

I et moderne samfunn aksepterer man at mennesker er forskjellige og er åpne for at alle skal få finne sin lykke på sin måte.

[Rainbow]

Jeg var singel til jeg var 29, og det var i alle fall ikke frivillig. Datet mye, men det ble ikke forhold. Jeg drømte om tosomhet, den eneste ene og ekte kjærlighet. Så for min del er det viktig å ha en sånn person i livet, og er veldig glad jeg har det!!

[Gjest Gjest]

Så, Bill Clinton, Quentin Tarantino, Tom Cruise, Barack Obama, er alle sammen "mislykkede menn" fordi de vokste opp med single mødre?

Barn trenger en mor og en far. At noen få har klart seg til trass for at faren deres ikke har vært der, men de fleste trenger faren sin. Faktisk trenger de faren mer enn moren. Uten en far faller mange utenfor og blir kriminelle og ruser seg.

[Gjest Gjest]

Jeg var singel til jeg var 29, og det var i alle fall ikke frivillig. Datet mye, men det ble ikke forhold. Jeg drømte om tosomhet, den eneste ene og ekte kjærlighet. Så for min del er det viktig å ha en sånn person i livet, og er veldig glad jeg har det!!

Du er lesbisk? Har du tenkt å få barn? Hvordan vil du da gi barna den faren som de trenger?

[nettvenninnen]

Men : Du har en relasjon til ditt barn, som foreløpig dekker et behov som du ellers ville følt om du var ensom, singel og barnløs.

Har desverre ikke egen familie med foreldre og besteforeldre. Men ellers er jeg enig. Er derfor jeg holder det åpent at ting kan endre seg når barnet mitt flytter ut. Men innen den tid har jeg nok levd fornøyd med mitt singelliv i såpass mange år, at jeg trolig vil bli veldig svett av tanken på å bo sammen med noen...

Forøvrig er jeg forresten litt enig i vedkommende som nevnte noe med at man blir en bedre mor om man er alenemor. Jeg har mer overskudd og tid. Pluss at jeg er mye morsommere å ha med å gjøre når jeg lever alene. For meg er det å bo med en annen voksen selve drepen. Men det er nå bare slik jeg er skrudd sammen.

Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at jeg glemmer meg selv i et forhold. Dette er hovedårsaken. Så et forhold for meg er uaktuelt før jeg på en eller annen magisk måte klarer å skjerpe meg der. Men i og med at et forhold aldri har vært et savn i løpet av mine ti år som singel, så kan jeg ikke akkurat skryte av at jeg jobber noe spesielt iherdig for å klare den bragden :gjeiper:

Endret 6. juli 2011 av nettvenninnen

[nettvenninnen]

Barn trenger en mor og en far. At noen få har klart seg til trass for at faren deres ikke har vært der, men de fleste trenger faren sin. Faktisk trenger de faren mer enn moren. Uten en far faller mange utenfor og blir kriminelle og ruser seg.

Her må man ikke glemme at et stort flertall av single alenemødre faktisk har en far til barna sine. Noen har delt omsorg og er hos faren sin halvparten av tiden, mens andre igjen har en helgepappa. Det å være singel og alenemor er ikke ensbetydende med at barnefar er død eller 100% fraværende.

Dessuten tror jeg ikke at oddsene er noe særlig bedre for barn som vokser opp med en mor som føler seg ensom og som er kjærlighetssyk 24/7 og som da drasser med seg både den ene og andre mannspersonen inn i hjemmet. Det finnes nok av slike mødre også. Desverre.

Endret 6. juli 2011 av nettvenninnen

[AnonymBruker]

Forøvrig er jeg forresten litt enig i vedkommende som nevnte noe med at man blir en bedre mor om man er alenemor. Jeg har mer overskudd og tid. Pluss at jeg er mye morsommere å ha med å gjøre når jeg lever alene. For meg er det å bo med en annen voksen selve drepen. Men det er nå bare slik jeg er skrudd sammen.

Åh, jeg får bare så lyst til å klemme deg

Jeg synes du skal være stolt av å være singel mor! Du gjør en strålende jobb, det vet jeg.

Og barnet ditt får all den omtanke og kjærlighet som barnet trenger i din lille familie (singelmødre med barn er da også en familie). Hvis du går inn i et forhold med noen bare for "barnets skyld" så vet jeg barnet ikke vil ha godt av det. Da blir det, som du sier, mindre tid, energi til overs for barnet.

Jeg er stolt over den fantastiske jobb som single mødre gjør! Dere er fantastiske!

Anbefaler deg å lese denne: http://www.mydaily.com/2011/02/24/i-was-raised-by-a-single-mom/

[Gjest en mann]

The female-headed families were found to be similar to the traditional families on a range of measures of quality of parenting and young adults’ psychological adjustment. Where differences were identified between family types, these pointed to more positive family relationships and greater psychological wellbeing among young adults raised in female-headed homes.

‎Regarding the psychological wellbeing of the young adults, those from female-headed households showed lower levels of anxiety, depression, hostility and problematic alcohol use than their counterparts from traditional families, and higher levels of self-esteem, indicating more positive psychological adjustment among young adults who had grown up in solo and lesbian mother homes, with no difference between the two.

http://humrep.oxfordjournals.org/content/25/1/150.full

Enlige mødre gør det godt

Adoptivbørn med enlige mødre klarer sig bedre, end hvis de var kommet til en familie med en mor og en far

Enlige mødre gør det godt

Far, mor og børn. Det behøver ikke at være opskriften på den gode familie.

Ny forskning viser, at enlige mødre klarer jobbet som forælder mindst ligeså godt - og i nogle tilfælde bedre, end når adoptivbarnet får både en mor og en far.

Er du adoptivbarn og vokset op hos en enlig mor, så er risikoen for, at du udvikler depression, personlighedsforstyrrelse eller anoreksi mindre, end hvis du er adopteret ind i en vaskeægte kernefamilie.

Det viser en ny undersøgelse udarbejdet ved Institut for Folkesundhedsvidenskab på Københavns Universitet.

- Det er ikke fordi kernefamilierne gør et dårligt job. Ifølge resultaterne ser det bare ud til, at enlige adoptanter gør det lidt bedre.

http://sondagsavisen.dk/2009/23/enlige-modre-gor-det-godt.aspx

Dette er forskning. I førstnevnte tilfelle stammer forskningen fra anerkjente Oxford Journals Human Reproduction. All moderne forskning viser at barn har godt av, og til og med kommer bedre ut av det, ved å vokse opp hos single mødre enn i heterofile familier. Er det så rart? Når barn vokser opp med single mødre vokser de opp med foreldre som har ønsket de fra dag en. De er elsket fra før de blir til og får all den omtanke, varme, kjærlighet, som de trenger gjennom hele sitt liv.

Angående Obama, hvis det å bli president for verdens mektigste nasjon og vinne Nobels Fredspris er selve betegnelsen på "mislykket" så trenger vi flere "mislykkede" barn i verden!

(Og hvorfor er det dårlige eksempler? Er det fordi det strider mot påstanden om at gutter som vokser opp med single mødre blir mislykkede som menn? Hmmm? )

Ja, dette er "forskning". Som skrevet i en av lenkene:

"METHODS In this study, 27 families headed by single heterosexual mothers (solo mothers) and 20 families headed by lesbian mothers were compared with 36 two-parent heterosexual families as the child entered adulthood. Data were obtained from mothers and their young adult children by standardized interviews and questionnaires. "

Mao, dette er altfor lite til å si no konkluderende om slike funn.

Dessuten tar tydeligvis ikke undersøkelsen hensyn til familiekulturer i forskjellige land. I metodikken beskrives det bare at de ser på forskjellen mellom tradisjonelle familier og de utradisjonelle konstalleasjonene.

Men det viktigste er altså det lave antallet. Som aldri i livet blir godtatt som statistisk troverdig.

[sequin]

Tom Cruise er jo en historie for seg.

Det samme er Tarantino (har du sett filmene han lager ).

Clinton dreit jo på draget (I did NOT have sexual relations...). Bare der ser man hva mangelen på gode mannlige rollemodeller i fht å lære om sekualmoral og respekten for kvinner som annet enn objekt, kan gjøre men en mann...

Hurrej...

Og?

Noen mennesker passer ikke inn i den vanlige innkjørte, tenakegangen alle har.

[nettvenninnen]

Åh, jeg får bare så lyst til å klemme deg

Jeg synes du skal være stolt av å være singel mor! Du gjør en strålende jobb, det vet jeg.

Og barnet ditt får all den omtanke og kjærlighet som barnet trenger i din lille familie (singelmødre med barn er da også en familie). Hvis du går inn i et forhold med noen bare for "barnets skyld" så vet jeg barnet ikke vil ha godt av det. Da blir det, som du sier, mindre tid, energi til overs for barnet.

Jeg er stolt over den fantastiske jobb som single mødre gjør! Dere er fantastiske!

Anbefaler deg å lese denne: http://www.mydaily.com/2011/02/24/i-was-raised-by-a-single-mom/

Ueee.... Nå fikk jeg faktisk litt frysninger (på en positiv måte). Tusen, tusen takk føler meg som en freak i blant, siden det forventes av samfunnet at man skal savne noen, bo med noen osv.

Men det er som du her nesten sier: usunt hvis man skal ta inn både den ene og den andre inn i hjemmet. Årene går fort. Og selv klarer jeg fint å vente til barnet blir voksent *bank i bordet*

Hender at jeg tenker at det kan være kjekt med en mann slik som nå når jeg beiser huset, legger gulv, vokser bilen og synes regningene av og til er for store til å klare alene. For det er unektelig slitsomt å klare alt selv. Men å ha en mann bare fordi det av og til er nyttig kan jeg vrkelig ikke tenke meg. Et ønske om en mann bør komme fra hjertet og ikke ut fra et behov.

Og du har rett. Familie har barna av alenemødre uansett. Det kommer litt an på hvordan man skaper sitt eget nettverk. Mitt barn har tross alt faren sin. Også sørget jeg for å starte en reservebesteforeldreordning her jeg bor. Og det får mange barn glede av.

Tusen takk for fine ord Og takk for at det finnes noen som ser at single og mennesker som er alenemødre faktisk ikke er egoister som kun tenker på seg selv. Og sist men ikke minst: At man har forståelse for at det eksisterer mennesker som ikke har noe særpreget behov for å finne seg en livspartner.

[Gjest Gjest]

Har du sett, jammen gjorde jeg det tenkte på andre enn bare meg selv, jævla stygg uvane jeg har i tillegg til å reise halve verden..rundt..

"Tenke på andre"?

Å svare på andres vegne er ikke det samme som å se, og ta hensyn til, andres behov og særegenheter