Har alle behov for å finne seg en livspartner?

[AnonymBruker]

Utsagn av den typen der provoserer meg vanvittig. Så når jeg sier at jeg trives med å leve alene og at jeg har et godt liv, så er det bare noe jeg tror fordi jeg ikke vet bedre? Vet du, det er faktisk jeg som har fasiten på hvordan jeg har det og hva jeg føler. Om jeg en gang treffer den store kjærligheten og opplever en annen type lykke i et parforhold, endrer ikke det det faktum at jeg er lykkelig som singel nå.

Jeg føler sjelden at jeg mangler noe i livet mitt fordi jeg ikke har en partner -jeg har venner og familie, et godt nettverk og den nærheten jeg trenger. De gangene jeg kjenner på savnet, skyldes det oftest andres forventninger og reaksjoner -i en dels øyne er jeg tydeligvis mangelfull uten...

Ja, jeg er klar over at jeg provoserer.

Men jeg sier ikke at det er fordi du ikke VET bedre, men at du ikke har erfart bedre enda. Du er selvsagt lykkelig som singel, ikke fordi du er dum eller uvitende, men fordi du ikke har opplevd noe som kan være bedre enda. Jeg tror at ikke at noen hadde valgt vekk drømmemannen og en stor kjærligeht for å leve videre som singel, dersom man hadde opplevd dyp forelskelse og kjærligeht til noen som også var god mot en og gjenngjeldte følelsene. Mange kan være lykkelige som single, sikkert mer lykkelige enn det andre i mindre gode forhold kan være, men jeg tror ikke at mange ville vært lykkelig som single om de hadde vist at de hadde et alternativ om en mann de elsket og som elsket dem og de kunne være i et godt forhold til.

Jeg mener selvsagt ikke at man er en mangelfull peson, jeg er den samme hele personen med eller uten min mann. MEN jeg sier at innerst inne tror jeg de aller aller føeste ønsker en å leve lykkelig med og dele livet med (hvilken enn form nå det enn er) og at jeg tror de aller fleste hadde valgt kjærligehten om de fikk møte den på en god måte.

[AnonymBruker]

Utsagn av den typen der provoserer meg vanvittig. Så når jeg sier at jeg trives med å leve alene og at jeg har et godt liv, så er det bare noe jeg tror fordi jeg ikke vet bedre? Vet du, det er faktisk jeg som har fasiten på hvordan jeg har det og hva jeg føler. Om jeg en gang treffer den store kjærligheten og opplever en annen type lykke i et parforhold, endrer ikke det det faktum at jeg er lykkelig som singel nå.

Når jeg tenker meg om, leser du faktisk noe annet inn i det jeg skriver. Jeg skriver at jeg tror at de som sier de er lykkelgie alene OG ikke ønsker en partner. Det gjelder altså ikke deg, fordi du er åpen om at du kan møte en partner en gang i fremtiden. Jeg snakker om det å ønske seg en partner en eller annen gang (om enn i hvilken form, særbo, homofilt, åpent forhold, seriemonogami etc). Så jeg sier ikke noe av det du mener at jeg sier, det er bare du som leser det på den måten.

Mange hevder at de er lykkelige som single OG ikke trenger/ønsker en mann, men når en god mann da dukker opp velger de aller fleste å leve sammen med denne mannen på et eller annet vis (ikke nædvendigvis å bo sammen med dem). Så da stiller jeg spørsmålstegn med utsagnet om at de ikke trenger/ønsker en partner. Dersom man er så lykkelig som singel, hvorfor velger man da et partnerskap i en eller annen form om man finner en god kandidat? Dette handler ikke om å betvile at man er lykkelig som singel, det er klart man kan være det. Men når man likevel velger en partner om en god mulighet dukker opp må jo dette selvsagt vise at man har et indre ønske ett eller annet sted om å ha en partner også.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at de som vokser opp med single foreldre vil få vanskelig for å finne en partner selv. Jeg tror de vil bli ødelagt på en måte, på samme måte som deres forelder var. Det er trist at disse får føre sin art videre heller enn at de bare dør ut, slik de naturlig ville gjort ellers.

[AnonymBruker]

Jeg tror at de som vokser opp med single foreldre vil få vanskelig for å finne en partner selv. Jeg tror de vil bli ødelagt på en måte, på samme måte som deres forelder var. Det er trist at disse får føre sin art videre heller enn at de bare dør ut, slik de naturlig ville gjort ellers.

Jeg er uenig. Har vokst opp med to foreldre og senere to stefedre. Det var bråk og krangling hele tiden. Og både moren min og stefedre hadde elskere og elskerinner. Det fikk meg til å miste troen på ekte kjærlighet. Skulle faktisk ønske at jeg vokste opp med en alenemor eller alenefar.

[Daria]

Ja, jeg er klar over at jeg provoserer.

Men jeg sier ikke at det er fordi du ikke VET bedre, men at du ikke har erfart bedre enda.

Om du kaller det kunnskap eller erfaring går ut på ett. Du forutsetter fortsatt at livet mitt ville vært bedre med en mann, at du vet dette bedre enn meg og at jeg vil være enig så snart jeg gjør de "riktige" erfaringene. Det er en utrolig arrogant holdning å ha til andre menneskers liv.

Mange hevder at de er lykkelige som single OG ikke trenger/ønsker en mann, men når en god mann da dukker opp velger de aller fleste å leve sammen med denne mannen på et eller annet vis (ikke nædvendigvis å bo sammen med dem). Så da stiller jeg spørsmålstegn med utsagnet om at de ikke trenger/ønsker en partner. Dersom man er så lykkelig som singel, hvorfor velger man da et partnerskap i en eller annen form om man finner en god kandidat? Dette handler ikke om å betvile at man er lykkelig som singel, det er klart man kan være det. Men når man likevel velger en partner om en god mulighet dukker opp må jo dette selvsagt vise at man har et indre ønske ett eller annet sted om å ha en partner også.

Jeg trenger ikke en mann, jeg har ikke noe ønske om en mann, jeg lever et rikt og helt liv uten en mann og føler ikke at jeg mangler noe. Det betyr ikke at jeg ikke er åpen for at jeg, om den rette mannen skulle dukke opp, kan ha et godt liv også i et parforhold. Men jeg tror ikke nødvendigvis at det betyr et bedre liv, en selvvalgt livsendring innebærer ikke en automatisk nedvurdering av det livet du velger bort.

[AnonymBruker]

Jeg trenger ikke en mann, jeg har ikke noe ønske om en mann, jeg lever et rikt og helt liv uten en mann og føler ikke at jeg mangler noe.

Men da er du ikke normal, er du? Vi trenger en partner for å kunne forplante oss. Slik har det alltid vært, slik vil det alltid være.

[sequin]

Men da er du ikke normal, er du? Vi trenger en partner for å kunne forplante oss. Slik har det alltid vært, slik vil det alltid være.

Man trenger ikke ha en mann for å forplante seg man trenger sperm, man kan ta seg en tur til Danmark