Falske venner/kjærester

[AnonymBruker]

Bør man si fra når ens venner har en *falsk* venn eller kjæreste? Eller er det feil å blande seg? Jeg har to ulike eksempler fra min vennekrets nå.

Eksempel 1: En venninne av meg tror hun har funnet en ny bestevenn hun kan prate med om alt. Dette er også en venn av meg, og til meg sier han at hun er slitsom og masete og han unngår henne nå. Mens hun finner alle slags unnskyldninger for hvorfor han ikke svarer henne. Nå sist var mobilen istykker, men jeg har selv erfart at den virker. Han var også for travelt opptatt på jobb, men jeg vet at han har ferie. Hun tror han skal invitere henne på besøk i sommer, mens jeg vet at han ikke vil. Bør jeg si noe? Har vel prøvd å hinte litt, men hun hører ikke på det øret. Bør jeg bare la henne finne ut av ståa selv?

Eksempel 2: En venn av meg og samboeren hans flyttet fra hverandre for en stund siden. Han begynte å gå ut med en venninne av meg, men han sa til meg at det ikke var noe seriøst. Noe hun trodde det var, men han dumpet henne etter en stund. Men så ble eksen hans sammen med en ny, og nå skal han tydeligvis vise for eksen at han har kommet over henne. Etter at eksen hadde blitt *in a relationship* var ikke han sen med å følge etter og endre relationship status han også. Men han sier altså fortsatt til meg at det ikke er noe seriøst med hun han nå er blitt sammen med igjen. Igjen, bør jeg si noe?

Merker det faktisk irriterer meg litt at vennene mine føler de kan betro seg til meg om sine verste sider. :gjeiper:

[Dubbedingsen]

Hvis dine venner ikke har verre sider en dette så skal du være glad for det. Det høres mer ut som om dine venner ikke kan stole på deg siden du har lyst til å "sladre", og innlegget ditt kan tolkes som om du er ute etter drama. La disse to finne ut av ting og tang selv og heller si at hvis han/hun ikke tar kontakt så er det vel en grunn.

[AnonymBruker]

Hvis dine venner ikke har verre sider en dette så skal du være glad for det. Det høres mer ut som om dine venner ikke kan stole på deg siden du har lyst til å "sladre", og innlegget ditt kan tolkes som om du er ute etter drama. La disse to finne ut av ting og tang selv og heller si at hvis han/hun ikke tar kontakt så er det vel en grunn.

Jeg forundres ofte av hvor mye folk klarer å tolke ut av innlegg. Hvor står det at jeg har lyst til å sladre? Jeg misliker tvert imot at folk setter meg i denne situasjonen, og jeg spør hva jeg bør gjøre. Fint at de stoler på meg, men jeg er jo venner med de andre involverte her også... "Ute etter drama"? Grovere feiltolkning er det vanskelig å komme med.

[AnonymBruker]

Jeg forundres ofte av hvor mye folk klarer å tolke ut av innlegg. Hvor står det at jeg har lyst til å sladre? Jeg misliker tvert imot at folk setter meg i denne situasjonen, og jeg spør hva jeg bør gjøre. Fint at de stoler på meg, men jeg er jo venner med de andre involverte her også... "Ute etter drama"? Grovere feiltolkning er det vanskelig å komme med.

Ikke bry deg, de du forteller om virker lite voksne, hadde de visst litt bedre enn det der hadde de aldri satt deg i en slik situasjon. Hadde det vært meg som hadde blitt utsatt for løgn hadde jeg vært takknemlig hvis en annen gav meg beskjed, handler ikke om sladring men om empati.

[AnonymBruker]

Er bare deg det går utover hvis du sier noe.

[Gjest Tirkes]

Jeg ville ikke tålt det, men jeg ville heller ikke sladra. Hadde en venn av meg løyet til en venninne av meg om mistet mobil eller noe sånt, så ville jeg trolig sagt fra at "Enten får du slutte å fortelle meg at du lyver for henne og lyver til meg også, eller så går du og forteller henne straight at du ikke er interessert. For jeg lyver IKKE for deg om jeg blir spurt.".

Kan gjerne dekke over for venners hemmeligheter, men å bli fanget mellom bark og ved til sånne små tullete ting, det orker jeg ikke kaste bort tid på - men ville gitt de en sjanse til å rydde opp selv.