Har jeg angst?

[Gjest Lisbeth]

Hei, jeg er en jente på 21 år, har alltid vært livsglad og sulten på nye livserfaringer. Nå i det siste året, uten noen underliggende grunn, har livet mitt forandret seg. Har vært i et godt og stabilt forhold i over 3 år, og dette er fortsattt like godt. Min først panikk-angst opplevelse fikk jeg på en biltur gjennom et flomområde nå i pinsen. Det var rasfare, og vi var midt opp i alt. Jeg var så hysterisk at jeg fikk ikke puste. Jeg var så sikker på at jeg kom til å dø, at hele kroppen hoppet nesten ut av bilen, halse klappet sammen og jeg holdt på å kaste opp av kvalme og svettet veldig mye. Det var helt grusomt for meg. Vi for videre til Oslo, når vi gikk gjennom Oslos gater, holdt jeg på å svime av av redsel. Jeg svettet så mye at kjæresten min måtte tørke av seg svetten hele tiden, og jeg var sikker på at jeg skulle kaste opp, og skjalv. Var livredd, trodde at jeg skulle bli drept eller noe i Oslo.Følte meg ikke trygg noen plass. Var på Plaza hotellet høgt opp i 25 etasje tok glassheis og jeg fikk nok et panikkanfall. Hylgrein og hadde tenkt å fare å ta flyet hjem (selv om jeg har flyskrekk) hadde jeg tenkt å gjøre det. Men kjæresten min ordnet oss rom lenger ned heldigvis, så var det i orden. Vi var innom Tusenfryd, jeg har ALLTID elsket karusseller, har vært der flere ganger før, men tok INGEnTING denne gang, turte ingenting. bare et par år tidligere har jeg tatt høge og skumle karuseller, skjønner ikke hva som har skjedd. Og hele turen hjem kan dere også tenke dere hvordan den var.

Jeg har også hatt forksjellige opplevelser før denne turen som er unormale, har hatt merklige reaksjner på bussen hvor jeg har blitt panikk-redd en tilfeldig medpassasjer og vert sikker på min siste time er kommet. På butikker, kjøpesenter osv.

Nå vil min far ha meg med på sykkeltur i fjellområder, om to uker som vi har planlagt, bare en helg, jeg harr helt panikk, gruer meg, er kvalm og er veldig deprimert på tanken, fordi jeg er så redd. Sitte på med sykkel oppi fjellet og redd for fjellras,steinras,alt mulig rar. har mest lyst bare være innenfor kommmuna mi resten av livet. vet ikke hva jeg kan gjøre. hva som hjelper.

Vet det ble litt langt dette, men måtte bare fortelle litt slik noen kan hjelpe meg, gi meg litt råd til hva jeg kan gjøre, og eventuelt lider av? Tusen takk.

[Troilltøva]

Det høres ut som at du har panikkangst ihvertfall, men du burde nok bestille deg time til lege hvor han kan henvise deg videre til noen som kan gi deg en diagnose.

Dette er noe du bør ta tak i snarest, jo fortere jo bedre

Vet akkurat hvordan du har det, har selv vært igjennom det der.

Det dummeste man gjør er å isolere seg, selv om man føler for å kun ligge under dyna. Men det gjør vondt værre :S

Det er sånne ting du vil lære under behandling men jeg vil oppfordre deg til å kjenne på det når du får angsten, stå i det og pust deg gjennom det. Det er utrolig vanskelig! Men på sikt så hjelper det med å dempe angsten. Det er ihvertfall noe du kan prøve på frem til du får behandling om du tenker å oppsøke hjelp.

Masse lykke til

[AnonymBruker]

Uff, høres ut som panikkangst ja. Ikke la deg selv unngå det du føler du vil unngå, da vil du bare få mer angst for det og det området. Og for all del ta kontakt med fastlegen for henvisning så raskt som mulig.

I mellomtiden prøvd å holde blodsukkeret ditt stabilt gjennom hele dagen, unngå koffein og pust dypt og godt om du føler misbehag. La tankene komme og finn en positiv utgang. Så du kan falle å slå deg på sykkel? Hva er så ille ved det? Mennesker faller og slår seg hver bidige dag, og ikke er du alene på tur. Du får kvalitetstid med din far. Er det lite regn så er faren for alt ras minimal, i værstefall triller et par (små) steiner ut men de hører du komme.

[FruLuna]

Det høres ut som panikkangst ja. Siden du har hatt det i såpass kort tid, er det god sjanse for å bli kvitt det Jeg vil anbefale deg å være åpen om det for venner og familie, snakk om det og si fra når du føler angst slik at de rundt deg kan støtte deg. Husk på at angsten og tankene dine ikke er farlige, selv om det er ubehagelig! Selvfølgelig er det mye som kan skje i verden og mye som kan gå galt, det er en del av det å leve - men tenk også på alle de som flyr, tar heis, sykler, går i Oslo hver dag - og det går nesten alltid bra. Du kan ikke kontrollere det som skjer ved å tenke gjennom alle mulige tenkelige skrekk-/katastrofescenarioer på forhånd.

Det er heller ingen dårlig idé å oppsøke legen din for støttesamtaler eller evt. henvisning videre hvis det skulle bli veldig plagsomt.

[Sissan9]

Det høres ut som angst. Jeg har hatt angst, men ikke så mye panikktypen, i mesteparten av livet. Jeg er kvitt det. 100%. Selv i situasjoner som garantert brakte det frem tidligere, er jeg ok.

Jeg har ingen snarveier, selv brukte jeg kognitiv terapi i ca et halvt år før jeg var kvitt angsten. Metodene kan beskrives, men må oppleves for å læres. Men du kan bli kvitt det!

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar og råd. Tror jeg skal ta meg en tur til fastlegen min ja, har snakket med et familiemedlem om dette, og hun gav meg det samme rådet. Det er bare så vanskelig å sette seg ned der og begynne. Har alltid vært sånn som, når jeg skal på f eks legen så finpusser jeg alt, da føles det plutselig bare ut som en bagatell og jeg blir flau av å be om hjelp og føler ikke at de tar meg alvorlig. Men må vell bare gjøre det før det blir for gale.

Jeg har ingen jeg kan spør om slikt, så tenkte jeg kunne prøve meg her, takk.

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar og råd. Tror jeg skal ta meg en tur til fastlegen min ja, har snakket med et familiemedlem om dette, og hun gav meg det samme rådet. Det er bare så vanskelig å sette seg ned der og begynne. Har alltid vært sånn som, når jeg skal på f eks legen så finpusser jeg alt, da føles det plutselig bare ut som en bagatell og jeg blir flau av å be om hjelp og føler ikke at de tar meg alvorlig. Men må vell bare gjøre det før det blir for gale.

Jeg har ingen jeg kan spør om slikt, så tenkte jeg kunne prøve meg her, takk.

Ikke bagatelliser deg selv og dine problemer, for det du opplever er faktisk helt jævlig og veldig plagsomt (selv om det strengt tatt ikke er farlig å ha angst), og ingen fortjener å ha det sånn.

Bestill time hos legen med èn gang, så får du et mye bedre liv!