Anoreksi

[AnonymBruker]

Jeg vet godt at jeg ikke er den eneste her inne som har/har hatt anoreksi. Jeg vil gjerne at dere deler noen tips til hva som funket for dere. (da mener jeg som funket for å bli frisk, ikke gå ned i vekt) og kanskje dele deres historie om hvordan nettopp dere utviklet anoreksi. Jeg kan begynne med å dele min historie, noe som kanskje kan være til advarsel for andre!

Det hele begynte egentlig da jeg var to år. Bestemora mi bor på samme gården som oss, og jeg var der mye. Jeg gikk inn dit, spiste der, for så å komme hjem og spise der. Det hele resulterte i overspising. Så jeg ble feit. Og det er ikke noe som er spesielt godtatt i min familie. Derfor begynte mamma å kommentere. Jeg hører de samme setningene i hodet hver eneste dag. "Det er snart ikke å få tak i klær til deg lenger!" eller tante, som tulla veldig mye med det "nei, det er ikke plass i kameraet!" Jeg hører det hver eneste dag. En liten jente skjønner ikke at sånt er tull! For tante har sagt til meg i ettertid at hun aldri mente jeg var feit, men det skjønner jo ikke en jente på 8-9 år! Jeg følte meg aldri godtatt.

Da jeg begynte i 7. klasse, begynte ting virkelig å hope seg opp for meg, og jeg slutta å spise. Det var ikke sånn at jeg visste man gikk ned hvis man gjorde det, men jeg mista litt matlysten, og så at jeg gikk ned i vekt, så jeg slutta til slutt helt. Lite visste jeg om noe som het anoreksi og konsekvenser den gangen. Så sånn drev jeg altså på, fra jeg gikk i 7. og til nesten slutten av første på videregående.

I dag har jeg snakka litt med mamma om det her. De mener jeg har gitt dem skylden for alt, men hvem ellers? Jeg så lite på tv, og jeg tenkte i alle fall aldri over hvordan de så ut, ikke før jeg allerede hadde fått anoreksi. Jeg var aldri interessert i noe som het dukker, modeller eller superstjerner. De ser altså ikke at de gjorde noe feil. Det skal sies at familien min aldri ser sine egne feil, da. Jeg forventer ingen unnskyldning eller at de skal gjøre det godt igjen, men ser de ikke at det de gjorde var galt, tør jeg ikke tenke på hva som skjer hvis en av de andre barna deres blir feite!

[Testosteron]

Jeg tror at det kan være hensiktsmessig å ikke fokusere på hvem sin skyld det er at du utviklet anoreksi. Fokuser heller på hvordan du skal komme deg ut av det. For hvis du fokuserer på at familien din har skyld og at de ikke er villige til å innrømme det, så utvikler du kanskje en bitterhet overfor dem, som gjør det vanskeligere for deg å komme deg videre og bli frisk.

[AnonymBruker]

Er friskmeldt den dag i dag, og tenker ikke på dem som noe "syndere", men syns det bare er vanvittig dumt at de ikke ser hva de gjorde. Kommer nok aldri til å få noe ordentlig forhold til dem igjen, dessverre!

[VolvoLinda]

Det som hjalp for meg, var rett og slett å være bevisst. Det var ingen samtaleterapi eller noe annet som hjalp meg, annet enn å sette meg på rett spor. Jeg satte meg små mål, og etter hvert ble jeg helt frisk! : )