Hun lyver for meg

[Gjest anonymen]

Vi er samboere og har to barn, vi har vært sammen i over 10 år. Ca 2 år etter at vi fikk vårt første barn så fant hun seg en mann (vet ikke hvordan de møttes, men jeg tror det var på byen) som hun holdt på med på byen en stund hun fikk også følelser for denne mannen. Dette fant jeg ut helt tilfeldig og det var tydeligvis ikke noe som hun vurderte å fortelle meg om, men venninene hennes visste selvfølgelig om dette.

Etter en tøff tid så fortsatte vi å holde sammen (jeg tror ikke vi hadde gjort det hvis det ikke hadde vært for sønnen vår). Jeg hadde store problemer med å takle dette og det gikk veldig lang tid før jeg kom over dette, men jeg følte at hvis jeg prøvde å snakke med henne om dette så avfeide hun det alltid med at det ikke var noen ting og noen ganger så ble hun sur for at jeg ikke kunne la dette ligge. Mye av grunnen til at det var så vanskelig for meg å takle dette var at jeg fant ut noen ting etterhvert som jeg konfronterte henne med som hun ikke hadde fortalt og det var jeg som måtte spørre hvis det var noe jeg lurte på og det er ting som hun ikke tilsto selvom jeg spurte om det. Dette er 3-4 år siden nå, men jeg tror at dette er noe av grunnen til at vi har problemer nå også.

I det siste har vi hatt det ganske tøft og det er ikke bare hennes feil for jeg har vært vanskelig å bo sammen med på mange måter, men problemet er at jeg begynte å se så mange likhetstrekk med det som skjedde den gangen hun var utro. Hun hadde telefonsamtaler bak lukkede dører, masse tekstmeldinger +++, men det kan jo hende at jeg var veldig overfølsom på sånne ting. Etter noen diskusjoner så har hun overbevist meg om at hun ikke er utro denne gangen, og det tror jeg på, men pga problemene vi har hatt i det siste så dukker det opp en del andre løgner. På grunn av min mistenksomhet så har jeg desverre ved et par anledninger sjekket telefonen hennes etter at hun har vært ute på byen. Dette har jeg gjort 3-4 ganger og jeg vet at det var dumt gjort, men hver gang får jeg meg en overraskelse. Det er meldinger der som jeg blir veldig skuffet over. Hun har nok et godt øye til noen på jobben, men tror ikke det er noe mer enn det, men det er også en del andre ting der som sårer meg og det tilstår hun ikke uansett hvordan jeg formulerer meg. Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Hun mener at jeg bør slutte å bry meg om det hun driver med for det har jeg ikke noe med, det er jeg forsåvidt enig i, men jeg synes fortsatt det er litt rart at hun ikke vil dele ting med meg, men med alle andre. Jeg får aldri vite hva som foregår med mindre jeg finner det ut selv og det vet jeg ikke om jeg kan leve med. Jeg vet ikke om jeg noen gang kan stole på henne 100%. På mange måter så er hun verdens beste, men det blir for mye hemmeligheter og løgner.

Jeg blir overrasket hvis noen gidder å lese hele denne avhandlingen, men jeg setter veldig stort pris på svar.

H

[raggenluno]

Vet ikke hva jeg skal si. Vil du ha et forhold med en du ikke kan stole på og som tidligere har vært utro selv om dere har barn sammen?

[Havbris]

Hei TS

Dette er for mye skjult virksomhet, og altfor uklare spilleregler for et forhold. Jeg synes ikke du er urimelig i det hele tatt!!

Hennes utroskapshistorie må ha vært vond for deg, og det virker som dette er lite gjennomarbeidet. Hun skulle i utgangspunktet ha "lagt seg flat" og gitt deg alle de opplysningene som var viktige for deg. I ettertid kan det virke som hun bagatelliserer alt. Hun kan umulig ha skjønt hvilken smerte hun har påført deg og hvilke konsekvenser dette har hatt for deg.

Jeg tror du må sette ned foten og gjøre det klart at dere må være 100% enige om betingelsene for forholdet. Selvfølgelig har man krav på en "privat" sone i et parforhold, men den måten hun utnytter sin sone på er usmakelig. Og ufin!

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det vil det nok være best å gå hver til seg. Det er ikke greit at hun flørter med andre på den måten bak din rygg. Vær tøff og gjør det slutt. Du fortjener bedre

[CoffeeCup]

Jeg er veldig enig med Havbris. Her må hun ta ansvar for sine handlinger og legge seg flat, sikre din trygghet og sørge for at dette aldri skjer igjen... Virker ikke som om hun engang forstår at hun har gjort noe galt, og at det har hatt en innvirkning på deg og deres forhold??

Hvis ikke hun kan endre seg, er det virkelig verdt det?

[Gjest Anonymen]

Tusen takk for mange bra svar. Det er ofte at jeg føler meg altfor snill, men hun er jo også veldig snill mot meg, men det meste skal skje på hennes premisser og på hennes måte. Når hun har bestemt seg for noe så blir det sånn. På måten jeg legger det frem på nå så høres det ut som at hun er en heks, men det er hun så absolutt ikke, jeg er jo veldig glad i henne å vil så gjerne at ting skal fungere, men da må hun være ærlig med meg.

H

[Bankai L]

Eg mener at du som mann må ha klare grenser for hva du tolererer og ikkje gjør. Det er jo ikkje hun som skal styre premissene, det skal dere gjøre sammen. Det er faktisk ditt ansvar å sørge for at hun ikkje overstyrer deg, så lenge du ikkje sitter foten ned så kommer hun til å forsette med å kjøre sitt løp.

Kordan kan du ikkje ha noe med hva hun driver med? Du er jo tross alt mannen hennes. Selvfølgelig hun må få ha sitt eget å styre på med som ikkje du må være en del av, men du kan no iallefall få vite at det er det hun holder på med. Når hun har brutt tilitten slik hun har gjort burde hun egentlig spille med totalt åpne kort for å bygge tilitten opp igjen. At hun driver å snakker i telefonen bak lukkede dører, sender meldinger med andre og i tilegg har et godt øye til andre? Eg forstår ikkje kordan du kan finne deg i alt dette. Hun må jo tro at hun kan gjøre ka hun vil uten at hun kommer til å miste deg.

For meg høres du alt for snill ut. Dersom du vil ha et lykkelig parforhold må hun være med å ta hensyn til dine følelser også. Hvis hun ikkje er åpen for kommunikasjon og ikkje er interrisert i å gjøre en innsats for at begge skal være lykkelige så mener eg faktisk at du burde vurdere hele forholdet.

[Gjest navnelapp]

Eg mener at du som mann må ha klare grenser for hva du tolererer og ikkje gjør.

Det ville vel vere meir korrekt å seie dette:

Eg mener at du som menneske må ha klare grenser for hva du tolererer og ikkje gjør.

Eller

Eg mener at du som mann må ha klare grenser for hva du tolererer og ikkje gjør.

Det har vel ikkje noko med å vere mann å gjere?

[Maddebs]

Kjære deg, skjønner virkelig at dette ikke er lett. Så må bare si at jeg synes du har vært sterk som har holdt ut så lenge som du har. Men litt tilbake til det du har skrevet.

Jeg opplevde et lignende forhold, den eneste og veldig store forskjellen er at vi hadde ingen barn sammen. En god stund etter at forholdet var over dukket det stadig opp ting samboeren min hadde gjort bak min rygg. Og naturlig nok ble jeg sint og lei meg enda forholdet var slutt. Nå som stormen har lagt seg og det værste er over, ser jeg tilbake på den tiden og tenker jeg er glad den er over. Det å hele tiden gå på nåler for hva som KAN skje, eller hva som skjer når du ikke er der er grusom. Mitt råd er at dersom det ikke finnes noen løsning for deg i forholdet, så burde du begynne å se utenfor om det er løsninger der. Håper du finner lykken du trenger og at problemet løser seg

Endret 3. juli 2011 av Maddebs

[Bankai L]

Det ville vel vere meir korrekt å seie dette:

Eg mener at du som menneske må ha klare grenser for hva du tolererer og ikkje gjør.

Eller

Eg mener at du som mann må ha klare grenser for hva du tolererer og ikkje gjør.

Det har vel ikkje noko med å vere mann å gjere?

No henger du deg opp i detaljer xD, men det er faktisk ikkje galt å si det slik. En mann uten noen grenser er basicly en dørmatte. De fleste damer her, og alle andre steder gir utrykk for at de ikkje vil ha en dørmatte.

Eg har enda til gode om å lese om menn som legger like mye vekt på akuratt dette som kvinner, bortsett fra meg selv da^^ Vil heller ikkje ha en dørmatte. Det å å ha klare grenser som mann er med på å gjøre han mer attraktiv , derfor er det spesielt viktig for mannen.

[Gjest navnelapp]

No henger du deg opp i detaljer xD, men det er faktisk ikkje galt å si det slik. En mann uten noen grenser er basicly en dørmatte. De fleste damer her, og alle andre steder gir utrykk for at de ikkje vil ha en dørmatte.

Eg har enda til gode om å lese om menn som legger like mye vekt på akuratt dette som kvinner, bortsett fra meg selv da^^ Vil heller ikkje ha en dørmatte. Det å å ha klare grenser som mann er med på å gjøre han mer attraktiv , derfor er det spesielt viktig for mannen.

Med fare for å spore av: Ein bør ikkje unngå å bli ei dørmatte for å framstå som meir attraktiv, men for å ta vare på seg sjølv. Det gjeld både menn og kvinner.

[Bankai L]

Med fare for å spore av: Ein bør ikkje unngå å bli ei dørmatte for å framstå som meir attraktiv, men for å ta vare på seg sjølv. Det gjeld både menn og kvinner.

Neida!, ingen avsporing. Dette er relevant for ts ettersom han selv sier at han er for snill.

Det er jo ikkje bare slik at man bare fremstår som mer attraktiv, man blir faktisk mer attraktiv.

Eg er ikkje uenig i at man burde komme fra et sted som "å ta vare på seg selv" når man skal gjøre dette både for menn og kvinner, men eg skriver om funksjonen det har og ikkje motivasjonen bak handlingen.