Min mor er utro

[AnonymBruker]

Jeg vet med sikkerhet at min mor er utro mot min far. Min far vet det ikke. Bør jeg overse dette, eller gjøre noe? Har noen vært i en lignende situasjon, og har et par erfaringer å dele?

[AnonymBruker]

Hvorfor legger du deg i hennes liv?

[AnonymBruker]

Regnet med jeg ville få noe slikt til svar. Jeg har fått vite det uten selv å ville det. Jeg legger meg ikke i hennes liv med vilje, men tenker selvfølgelig på det nå som jeg vet noe jeg ikke burde vite...

[AnonymBruker]

Hvorfor legger du deg i hennes liv?

Fordi at hun føkker opp faren sitt liv. Og da er det faktisk TS sin sak. Ikke bry deg om svarene du får her på KG, TS. Flesteparten her er umoralske drittsekker uansett. I hvertfall en god del av dem.

[Maryell]

Huff, en utrolig ubehagelig situasjon.

Men, det første du bør gjøre hvis du skal foreta deg noe er vel å prate med henne?

Og til deg som spør hvorfor hun legger seg opp i sin mors liv: Mor er jo utro med hennes Far, som hun helt sikkert bryr seg om og er glad i. Er ikke så lett å bare glemme noe sånt vel.

[CoffeeCup]

Uff hørtes ut som en fryktelig situasjon, å bære på den informasjonen. Jeg tror jeg ville snakket med mor om dette. Det er bedre hvis hun forteller det til han selv, enn at du gjør det. Hvor gammel er du?

Selvfølgelig har hun noe med dette å gjøre, hun sitter jo mitt i det. Det handler om hennes aller nærmeste, og det kan ikke være lett å vite noe sånt.

[Piper]

Dette er noe jeg mener du ikke har noe med, for det angår ikke deg. Det er dine foreldre, men den siden av forholdet har ikke du som barn noe med.

Ønsker du å gjøre noe, bør du kanskje sette deg ned og snakke med din mor om det du vet. Du kan forklare henne at du syns dette er vanskelig å vite, for det regner jeg med at det er. Men er det virkelig en samtale du ønsker å ha? Og er det en samtale barna skal ha med sine foreldre?

Til den som mener hun skal si det, fordi moren ødelegger farens liv. Er du helt sikker på at moren ødelegger farens liv? Er du helt sikker på at faren ikke vet om det fra før av? Og hvorfor skal det være et barns ansvar å fortelle noe slikt til foreldrene? Hvor går grensen for hva barn har lov til å legge seg i, og hva de bør legge seg i, når det gjeldere forholdet til foreldrene?

Hadde jeg som mor gjort noe slikt, og et av mine barn kom til meg og fortalte at de visste, ville jeg forklart at jeg syns det er forferdelig leit at de fant det ut, men samtidig er ikke dette noe jeg ønsker å diskutere med noen av mine barn. Man er ikke venner med sine barn på den måten, der man skal sette seg ned og forklare barna hvorfor man eventuelt gjør noe slikt. Skulle foreldrene velge å ta ut skilsmisse på grunn av utroskap, mener jeg at man ikke forteller årsaken til barna. For hvorfor skal barna behøve å vite slike ting?

Jeg forstår at dette er veldig vanskelig for deg ts, og jeg anbefaler deg å ikke gjøre noe med den informasjonen du sitter på. Jeg mener at dette er ikke din sak, for du beveger deg da over den magiske streken for hva man egentlig skal forholde seg til når det gjelder foreldrenes forhold. Men som sagt vil du at det skal komme ut, bør du først og fremst snakke med din mor.

[CoffeeCup]

Dette er noe jeg mener du ikke har noe med, for det angår ikke deg. Det er dine foreldre, men den siden av forholdet har ikke du som barn noe med.

Ønsker du å gjøre noe, bør du kanskje sette deg ned og snakke med din mor om det du vet. Du kan forklare henne at du syns dette er vanskelig å vite, for det regner jeg med at det er. Men er det virkelig en samtale du ønsker å ha? Og er det en samtale barna skal ha med sine foreldre?

Til den som mener hun skal si det, fordi moren ødelegger farens liv. Er du helt sikker på at moren ødelegger farens liv? Er du helt sikker på at faren ikke vet om det fra før av? Og hvorfor skal det være et barns ansvar å fortelle noe slikt til foreldrene? Hvor går grensen for hva barn har lov til å legge seg i, og hva de bør legge seg i, når det gjeldere forholdet til foreldrene?

Hadde jeg som mor gjort noe slikt, og et av mine barn kom til meg og fortalte at de visste, ville jeg forklart at jeg syns det er forferdelig leit at de fant det ut, men samtidig er ikke dette noe jeg ønsker å diskutere med noen av mine barn. Man er ikke venner med sine barn på den måten, der man skal sette seg ned og forklare barna hvorfor man eventuelt gjør noe slikt. Skulle foreldrene velge å ta ut skilsmisse på grunn av utroskap, mener jeg at man ikke forteller årsaken til barna. For hvorfor skal barna behøve å vite slike ting?

Jeg forstår at dette er veldig vanskelig for deg ts, og jeg anbefaler deg å ikke gjøre noe med den informasjonen du sitter på. Jeg mener at dette er ikke din sak, for du beveger deg da over den magiske streken for hva man egentlig skal forholde seg til når det gjelder foreldrenes forhold. Men som sagt vil du at det skal komme ut, bør du først og fremst snakke med din mor.

Men i alle dager da, du kan ikke mene at hun skal sitte på denne informasjonen, uten å kunne snakke med moren sin om det? Det må være veldig vanskelig å vite dette, og ikke få noen forklaring. Nå er det sånn at hun allerede vet det.

[Maryell]

Jeg vet ikke, men jeg tror jeg hadde følt meg ekstremt illojal mot min far hvis jeg ikke hadde foretatt meg _noe_. Må jo være helt grusomt å gå rundt å holde på noe sånt.

Så lenge mor har gått til det idiotiske skrittet å være utro, og i tilegg vært så uforsiktig at et av barna har oppdaget det, så får hun jammen meg tåle den konfrontasjonen.

[AnonymBruker]

Til den som mener hun skal si det, fordi moren ødelegger farens liv. Er du helt sikker på at moren ødelegger farens liv? Er du helt sikker på at faren ikke vet om det fra før av? Og hvorfor skal det være et barns ansvar å fortelle noe slikt til foreldrene? Hvor går grensen for hva barn har lov til å legge seg i, og hva de bør legge seg i, når det gjeldere forholdet til foreldrene?

Det er rimelig å anta at det er en god mulighet for at hun ødelegger farens liv. Hvis barnet får tilgang på informasjonen er det barnets ansvar å fortelle det ja. På samme måte som at det er et vitnes ansvar å fortelle politiet om et mord. Når folk oppfører seg som drittsekker og er utro fortjener de faen meg å høre det. At TS fikk vite dette påvirker livet hennes på en negativ måte og hun har selvsagt noe med det. Det er moren som er drittsekken her. Det blir feil at TS skal føle seg tvunget til å være illojal mot faren, og han fortjener jo faktisk å vite dette her siden han blir løyet til. Og om han allerede vet det, så gjør det ikke noe om du sier ifra TS. Da vet han at du er en god person. Jeg hadde sagt ifra til din far, og klandret din mor om det ble skillsmisse. Det er kanskje en del som er uenig i det, men det er fordi de ikke har sans for rettferdighet.

[AnonymBruker]

Snakk med moren din først.

[Gjest Gjest]

Hvis hun er moren så ser jeg en ypperlig anledning til å motivere henne til å gi deg litt oralsex. Er hun deilig?

[Gjest HunterLady]

Jeg synes du bør snakke med moren din først og fremst. Kanskje er ikke forholdet mellom henne og fin far slik som du tror, kanskje vet faren din at hun er utro, kanskje han også er utro osv. Kan være noe helt annet enn du tror.

Om hun rett og slett bedrar ham bak ryggen hans, så er det mest respektfullt for alle parter at moren din får en sjanse til å rette oppe i dette selv. Prat med henne og fortell at du synes dette er vanskelig, for selv om du egentlig ikke har noe med det, så er det dine foreldre! Det er din pappa som du sikkert er mer glad i enn noen andre i verden.

Blir irritert av å lese at mange mener dette ikke er din sak. I aller høyeste grad så er det din sak. Folk flest legger seg jo borti vennene sine sitt forhold og sier ifra dersom man vet at bestevenninna bedras. Hvorfor skulle familie være noe annet, og de står jo som oftest deg ennå nærmere enn venner.

Jeg tror pappaen din blir kjempesåret og skuffa om han får vite dette senere, og han også visste at du visste det.

[Chiyo]

Jeg syns du bør si det til henne. Dette er noe barn ikke bør blandet seg opp i, men jeg syns at du bør si til henne at du vet det. Jeg syns ikke du bare bør late som at du ikke vet det.

Hva om du ikke sier noe og hun forsetter å være utro mot faren din? Det kan skade dit forhold med henne fordi du får mindre respekt for henne, og hun skjønner ikke hvorfor. Men hvis du sier "jeg vet det ikke er min sak, men jeg vet at du er utro", da vet hun at du vet om det og kanskje hun tenker på andre i livet sitt og ikke bare på seg selv. Hvis hun elsker den hun er utro med er jo det beste at hun sier sannheten og slutter å lyve til faren din.

Endret 3. juli 2011 av Chiyo

[Gjest Bjørn82]

Jeg vet med sikkerhet at min mor er utro mot min far. Min far vet det ikke. Bør jeg overse dette, eller gjøre noe? Har noen vært i en lignende situasjon, og har et par erfaringer å dele?

Det sier vel litt om din mors person at hun er utro. Hun har sikkert bedratt og løyet til din far lenge. Antageligvis så lyver hun og opptrer uærlig imot deg også. Svin-kjærring hehe^^

[Gjest Gjest]

Jeg tror pappaen din blir kjempesåret og skuffa om han får vite dette senere, og han også visste at du visste det.

Veldig godt poeng, setter det i perspekiv.

[AnonymBruker]

Hvorfor legger du deg i hennes liv?

Fordi "barna" er en del av foreldrenes liv?

Ærlig talt, for en teit post.

[miss behave]

En forelder som er utro svikter hele familien sin, ikke bare ektefellen. Jeg forstår at dette må være vanskelig og dine grublinger forsvinner nok ikke av at tiden går, er det et kontinuerlig utroskap, altså et forhold på si bør du nok snakke med din mor først og fremst, så tar du det derfra:)

[cosmopolitan13]

Jeg tror ikke ts sin hensikt med denne tråden er å lese hvilket svin moren hennes er. Kan dere ikke heller svare på det hun spør om, eller la vær? hun er sikkert skuffet nok fra før, ingen vil høre sånn om sine nærmeste

[Kosemose]

Tråden er ryddet for avsporinger

Kosemose, mod