Hva er vitsen med trening?

[Tante]

Du trener ikke godt nok. Gjør en innsats for pokker!

Takk for konkret og konstruktivt svar

Jeg synes faktisk jeg gjør en innsats, når jeg etter mange år med fullstendig inaktivitet har bestemt meg for å gjøre noe med saken. Jeg har investert i sykkel, gode sko, gåstaver og håndleddsvekter og brukt store deler av en ferie jeg i fjor bare ville brukt til daff på å bevege meg. Så vi har nok litt ulikt definisjon på "innsats".

Det at jeg ikke trener "godt nok" kan godt være sant, jeg vet ikke så mye om trening, men har bare antatt at "alt er bedre enn ingenting".

[AnonymBruker]

Jeg prøvde faktisk å være konstruktiv. Det holder faktisk ikke å bare trene en gang hver andre uke. Da kan du hvertfall ikke vente deg resultater. Dessuten er det flere faktorer som spiller inn. Hovedpoenget er at du må forbrenne mer enn du får inn.

[Teriyaki]

Trening en gang i uke er ikke særlig mye, da..

Da jeg begynte å trene for tre år siden (var riktignok 17 år da, så forbrenningen er jo en annen), så trente jeg alt fra tre til fem ganger i uken. Og det er det som skal til for ordentlig vektnedgang. Altså i det minste tre ganger i uken. Og da mener jeg ikke mosjon, som gåturer og sånt. Da mener jeg trening som får pulsen godt opp, og hvor man presser seg litt!

All mosjon er bra for kroppen. De som kun går mosjoneringsturer noen ganger er sikkert sunne de. Men for å gå ned i vekt, så skal det som regel mer enn noen gåturer til for å få resultater (så framt man ikke er svært overvektig da, da skal det vel ikke like mye til for å gå ned i starten).

[AnonymBruker]

Hvis du trener så lite får du inn mer enn du forbrenner, og da er det ikke rart du går opp i vekt. Hadde du latt være å trene hadde du gått enda mer opp. Det finnes 1000 grunner for å trene.

[Eilertsen]

Det gir jo ingen mening! Uansett om man spiser dritt så skulle man jo få resultater av en eller annen form dersom man begynner å trene?!?!

Nå har jeg altså gått og sykla lange distanser så og si hver dag i nesten en måned, og til og med redusert kaloriinntaket kraftig, men har klart å gå opp 5 kilo?!?! Jajaja, jeg vet at "ting tar tid" og jeg forventa heller ikke lynraske resultater, men SÅ MYE OPP i vekt?!?! Før jeg begynte å trene var ihvertfall vekta stabil, så den umiddelbare konklusjon er jo at treninga gjør meg tyngre.... Er det virkelig slik at INGENTING av det folk påstår stemmer på meg? "trene mer, spise mindre", "mer kalorier ut enn inn".

Og hvor er sammenhengen mellom "30 minutter hver dag" og "man brenner ikke fett før man har trengt i 40 minutter"

Nei, jeg var så inspirert og klar for et nytt og bedre liv. Ikke at det å bli tynn var hovedmålet, men jeg hadde sett for meg at vektnedgang var en uungåelig bieffekt av å "leve sunnere", men er på nippet til å gi opp, dersom jeg faktisk blir enda feitere av å trene... for det kan umulig bety at jeg blir sunnere....

Håper jeg får noen svar jeg ikke har fått før. "bare tenk positiv" og "oppsøk lege" står allerede på lista..... men aller mest måtte jeg bare skrike litt

1. Du må først presisere hvilke resultater det er snakk om. Om målet er vektnedgang, så er det vanskelig å forbrenne så mye ved hjelp av treningen, at det veier opp for det dårlige kostholdet dit.

2. Ut fra deg jeg kan lese av innlegget ditt, så vil jeg anbefale deg å øke kunnskapsnivået. Du forbrenner faktisk mest fett (prosentvis) av å ligge på sofaen. Energiomsetningen øker i takt med intensiteten, men selv om prosentvis mengde fett blir mindre med høyere intensitet, blir mengden fett større.

3. Du ble sikkert ikke feit i går eller dagen før der. Man må regne med at har man vært feit hele livet, så klarer man ikke å utrette mirakler ved å trene i 1 mnd. Den viktigste endringen i forhold til kroppsvekt, er kostholdet.

4. Om du legger ut kostholdet ditt og hvordan du lever i hverdagen finnes svaret helt sikkert der.

[Gjest HunterLady]

Trening er positivt på ALLE mulige måter.

Om du spiser mye dritt, så holder det ikke nødvendigvis å trene litt. Da må du trene MYE.

Kalorier inn og kalorier som forbrennes er det som har noe å si om du skal ned i vekt.

Om du ikke er trent fra før, så kan det ta LANG tid før du oppnår oppstramming.

[Bankai L]

Å kunne takle motgang når man skal nå et mål er viktig dersom man skal nå målet

[Supraspinatus]

Jeg råder deg til å forandre målene dine fra vekt til idrettsprestasjoner. Sistnevnte er mye lettere å oppnå. Ofte er det mye mer vilje som skal til enn selve kvaliteten på treningen. Og den viljen danner grunnlag for en sunnere tilværelse og bedre vaner.

Eksempler på idrettslige prestasjoner: Fullføre et turritt på sykkel, sykle en gitt distanse, sykle et gitt antall km ila en sesong osv.

Jeg mener altså ikke at du skal ta sikte på å vinne TdF!

[Tante]

Det holder faktisk ikke å bare trene en gang hver andre uke.

Trening en gang i uke er ikke særlig mye, da..

Hvis du trener så lite får du inn mer enn du forbrenner,

Det kan godt hende, men nå sier jeg jo at jeg har trent minst annenhver dag, gjerne hver dag i fire uker, ikke en gang annenhver uke (det nevnte jeg kort som hva jeg gjorde før) eller en gang i uka (som jeg ikke har sagt noe om i det hele tatt). Jeg skjønner jo også at det ikke har noen hensikt ift. slanking.

3. Du ble sikkert ikke feit i går eller dagen før der. Man må regne med at har man vært feit hele livet, så klarer man ikke å utrette mirakler ved å trene i 1 mnd. Den viktigste endringen i forhold til kroppsvekt, er kostholdet.

Det har jeg heller aldri forventet. Nok en gang; det jeg ikke skjønner er at jeg ikke har fått resultater i det hele tatt når jeg har gjort såpass drastiske endringer. Jeg har aldri forventet, eller sagt, at jeg skulle bli tynn, sunn og vakker i løpet av en måned. Og det er nok masse jeg ikke vet, men da er det heller ikke enkelt å være kildekritisk når noen sier at maten er viktigst og noen sier at trening er viktigst.... hvem vet best?

[Supraspinatus]

Jeg råder deg til å forandre målene dine fra vekt til idrettsprestasjoner. Sistnevnte er mye lettere å oppnå. Ofte er det mye mer vilje som skal til enn selve kvaliteten på treningen. Og den viljen danner grunnlag for en sunnere tilværelse og bedre vaner.

Eksempler på idrettslige prestasjoner: Fullføre et turritt på sykkel, sykle en gitt distanse, sykle et gitt antall km ila en sesong osv.

Jeg mener altså ikke at du skal ta sikte på å vinne TdF!

2. Ut fra deg jeg kan lese av innlegget ditt, så vil jeg anbefale deg å øke kunnskapsnivået. Du forbrenner faktisk mest fett (prosentvis) av å ligge på sofaen. Energiomsetningen øker i takt med intensiteten, men selv om prosentvis mengde fett blir mindre med høyere intensitet, blir mengden fett større.

Du glemmer en ting, det er at høyere intensitet gir en stort forbruk av glykogen som gjør at du kan holde på mye kortere. Dersom man holder på i 70-75% av HFmax kan man godt holde på i 3 timer på sykkel dersom man klarer å tilføre blodet noe glukose og nok væske underveis. Da forbrenner man mye fett i forhold til glykogen og kroppen blir vant til å brenne fett ved stadig høyere intensitet enn bare sofaliggingen. Dette er teorien bakom sykkeltaktikk i landeveisritt og etapperitt. Spar kapteinen ved å la han brenne fett fremfor glykogen som han kan spare til slutten av rittet og sikre seg en god plassering.

Restitusjonstiden på de 3 timene på sykkel kan likevel være kortere enn 45 min crossfit/HIIT. Slik at man kan gjenta økten oftere. Selvsagt vil en kombinasjon av intervall og langkjøring være mest ideelt over tid. Og jo mindre tid du vil sette av til trening jo mer intensivt kan/bør du trene. Men man bør jo bemerke at man oppnår jo forskjellige ting med dette. Ingen som bare trener <1 times intervaller vil bli kjempeutholdene på sykkelen. Det er ikke bare oksygenopptak som avgjør hvor utholden man er.

Nå har dette nødvendigvis ikke full overføringsverdi til en som vil gå ned i vekt, men poenget mitt er at langkjøring på rolig tempo er fornuftig. Kombinasjonen intervall/langkjøring er bra og ikke minst motiverende. Jeg må innrømme at 3 timer sykling i regn er ikke spesielt fristende.

Da frister det mer med 1 timer i styrkesalen eller på saltimer.

(Man skal ikke undervurdere motivasjonens betydning)

[Suzy]

”In my many years of studying the body and how nutrition and exercise relate to it, I have found that a person who exercises vigorously on a regular basis and yet eats a poor diet will usually experience fewer physical problems than the person who eats well but does not exercise. (George Malkmus)

Her står det vel at en person som trener får færre fysiske plager enn en som ikke gjør det - ikke at man må trene for å gå ned i vekt...?

Min lenke

Forøvrig lurer jeg fortsatt på om du teller kalorier så du vet helt sikkert hvor mye du får i deg pr dag, eller om du antar at du spiser mindre enn før.

[AnonymBruker]

Man bør trene for å holde vekta, og for å ikke se ut som ei dvask pølse.

[Tante]

Forøvrig lurer jeg fortsatt på om du teller kalorier så du vet helt sikkert hvor mye du får i deg pr dag, eller om du antar at du spiser mindre enn før.

Jeg har en slik greie på mobilen der jeg legger inn alt jeg spiser og så regner den ut kcal og slikt. I følge den spiser jeg i gjennomsnitt mindre enn 1700 kcal om dagen. Jeg vet at jeg ikke spiser betraktelig mindre enn før, men jeg har begynt i det små, med å prøve å begrense meg, redusere porsjonene, drikke et glass brus istedenfor en flaske, velge et lettere alternativ, kutte dressing og motstå en og annen fristelse og slikt... små, enkle grep.

I linken din står det streng tatt "man kan velge mellom trening og diett for å gå ned i vekt".

men også:

Du har kanskje trent i 4 uker og vektnåla viser nesten akkurat det samme som når du begynte å trene, og motløsheten skyller innover deg som en tsunami. MEN – all trening for en utrent person vil øke muskelmassen og som oftest redusere fettprosenten samtidig

Selv om du ikke har gått ned i VEKT har du altså gått ned i FETT og samtidig økt i muskelmasse, så ikke bare er du sterkere og har bedre kondisjon, men du merker sikkert at klærne sitter litt løsere på kroppen enn de gjorde før!

Og det er her skoen trykker; for jeg går OPP i både vekt og størrelse, selv om jeg spiser litt bedre og trener mye mer...Og uansett: Om jeg før spiste 2000 kcal(eksempel) og trente ingenting, skal jeg vel ikke gå opp i vekt dersom jeg da forstetter å spise 2000 kcal, men begynner å brenne 2000 kcal i uka?

Det er mange meninger der ute, men hva er egentlig konklusjonen?

1) Treningen har ikke så mye å si, jeg må spise mindre?

2) Jeg må trene mer og spise mindre?

3) Jeg må trene enda mer, og det jeg spiser er ikke så farlig

Egentlig har jeg vel svart på mitt eget spørsmål. Jeg liker ikke trening og jeg liker mat. Jeg har ikke lyst til å bruke all tiden min på å "gjøre en innsats" som en sa, når det tydeligvis krever mye mer enn en times gå- eller sykkeltur annenhver dag og styrketrening innimellom.

I tillegg snakker veldig mange om mat, og igjen er det ikke lett å være "feit og dum":

Hva er det som er "fy-mat"? Karbohydrater? Fett? Sukker?

Jeg har heller ikke lyst til å leve på mat jeg må tvinge i meg. Ja, jeg har hørt "det finnes MASSE god, sunn mat"-talen mange ganger, men har fremdeles ikke funnet noe frokost-, lunsj-, eller kveldsmatalternativ som ikke inneholder hvete, egg, melk eller sukker,og ikke blir det samme som middag, som jeg orker å spise jevnlig. Salat, havregrøt og knekkebrød med tomat er bare ikke fristende nok for meg til å innlemme det i et "varig kosthold". Ei heller har jeg funnet viljen til å motstå fristelsene... hvor selger de sånt? For det er tydeligvis det som mangler. Jeg vil bli slankere, sunnere og penere, men har ikke lyst til å gi opp livet jeg liker for det. Jeg kan godt bringe inn noen nye elementer og justere både det ene og det andre, men litt hjelper tydeligvis ikke, ifølge dere må det sterkere lut til. Man kan visst ikke få kaken og spise den i tillegg.. (som er et av de tåpeligste uttrykkene jeg har hørt, hva er vitsen med å få en kake man ikke kan spise?)

Takk for alle gode svar, og takk for meg.

Endret 4. juli 2011 av Tante

[Suzy]

Det aller beste for å gå ned i vekt og bli strammere i kroppen er å trene og spise mindre. Det sier seg vel selv egentlig, men hadde jeg måttet velge så hadde jeg valgt kalorikutt fordi det er det letteste å virkelig få en forskjell på.

Du må trene mye, hardt og målbevisst for å få et kaloriunderskudd og du må i tillegg motstå den natrulige trangen kroppen har til å erstatte det du har forbrent (du blir sulten av å være aktiv - enkelt sagt).

Når det er sagt så vet jeg at jeg har svart deg før (i en annen tråd) og jeg syns jeg kjenner igjen holdningen din fra da. Du vil egentlig bli mirakuløst tynn på et blunk uten ubehag eller innsats og du syns alt annet enn å ligge på sofaen og spise er noe herk. Du liker ikke eller tåler ikke noe mat som er ok og du er ikke veldig åpen for forslag ehller. Jeg beklager å måtte si det, men da blir det ikke noe av den tynnheten....

Jeg har ikke noen god forklaring på at du legger på deg når du er sikker på at du spiser mindre og trener mer enn før. Jeg foreslår at du tar kontakt med lege og/eller en ernæringsfysiolog - for det virker ikke normalt.

Håper du får det til.

[Gjest norah]

Du har en hel del feiloppfatninger av hva det å ha en aktiv livsstil innebærer - og ikke minst hva som skal til.

1 gang i uken med det jeg vil tro er relativt lavintensitets trening(joda, du blir sikkert sliten - men det forbrenner nok ikke særlig mye enda) i skarve 1 måned er jo ingenting.

I tillegg ser jeg på kostholdet ditt at det er relativt dårlig planlagt(få relativt tunge måltider, og så bare ett eneste knekkebrød til frokost.)

Vitsen med trening er å få god helse.

Jeg er nå normalt slank, og trener like mye nå som da jeg veide endel mer.

Jeg spiser ca like stor mengde kalorier som deg(noe mer de dagene jeg trener) - men det er jevnere fordelt utover dagen.

Jeg kunne i en lengre åeriode heller ikke ha hverken gluten eller meieriprodukter, men ordnet det til nogenlunde greit likevel.

I tillegg trener jeg 4 dager i uken på økter som varer omlag 1-1,5 timer(middels til høy intensitet) og sykler/spaserer OVERALT hver dag.

Når jeg gjør dette, vipper vekten min veldig på grensen til å øke. Spiser jeg litt mer en liten periode, skeier litt ekstra ut her og der i det små, så hopper vekta gjerne opp en 2-3 kilo på kun et par uker. Og selv om jeg dropper de små utskeielsene går altså de nye kiloene ikke av igjen.

Jeg har lavt stoffskifte, og trente aktivt i iallefall 3 år før vektnålen plutselig beveget seg. Men nå var jeg opptatt av helseeffekten, da......

Du trenger ikke å oppsøke legen din - h*n kommer jo til å si det samme som alle andre her inne; planlegg måltidene dine mye bedre, og tren mer. Enkelt, men muligens motivasjonsmessig vanskelig.

Endret 4. juli 2011 av norah

[Supraspinatus]

Jeg har en slik greie på mobilen der jeg legger inn alt jeg spiser og så regner den ut kcal og slikt. I følge den spiser jeg i gjennomsnitt mindre enn 1700 kcal om dagen. Jeg vet at jeg ikke spiser betraktelig mindre enn før, men jeg har begynt i det små, med å prøve å begrense meg, redusere porsjonene, drikke et glass brus istedenfor en flaske, velge et lettere alternativ, kutte dressing og motstå en og annen fristelse og slikt... små, enkle grep.

I linken din står det streng tatt "man kan velge mellom trening og diett for å gå ned i vekt".

men også:

Og det er her skoen trykker; for jeg går OPP i både vekt og størrelse, selv om jeg spiser litt bedre og trener mye mer...Og uansett: Om jeg før spiste 2000 kcal(eksempel) og trente ingenting, skal jeg vel ikke gå opp i vekt dersom jeg da forstetter å spise 2000 kcal, men begynner å brenne 2000 kcal i uka?

Det er mange meninger der ute, men hva er egentlig konklusjonen?

1) Treningen har ikke så mye å si, jeg må spise mindre?

2) Jeg må trene mer og spise mindre?

3) Jeg må trene enda mer, og det jeg spiser er ikke så farlig

Egentlig har jeg vel svart på mitt eget spørsmål. Jeg liker ikke trening og jeg liker mat. Jeg har ikke lyst til å bruke all tiden min på å "gjøre en innsats" som en sa, når det tydeligvis krever mye mer enn en times gå- eller sykkeltur annenhver dag og styrketrening innimellom.

I tillegg snakker veldig mange om mat, og igjen er det ikke lett å være "feit og dum":

Hva er det som er "fy-mat"? Karbohydrater? Fett? Sukker?

Jeg har heller ikke lyst til å leve på mat jeg må tvinge i meg. Ja, jeg har hørt "det finnes MASSE god, sunn mat"-talen mange ganger, men har fremdeles ikke funnet noe frokost-, lunsj-, eller kveldsmatalternativ som ikke inneholder hvete, egg, melk eller sukker,og ikke blir det samme som middag, som jeg orker å spise jevnlig. Salat, havregrøt og knekkebrød med tomat er bare ikke fristende nok for meg til å innlemme det i et "varig kosthold". Ei heller har jeg funnet viljen til å motstå fristelsene... hvor selger de sånt? For det er tydeligvis det som mangler. Jeg vil bli slankere, sunnere og penere, men har ikke lyst til å gi opp livet jeg liker for det. Jeg kan godt bringe inn noen nye elementer og justere både det ene og det andre, men litt hjelper tydeligvis ikke, ifølge dere må det sterkere lut til. Man kan visst ikke få kaken og spise den i tillegg.. (som er et av de tåpeligste uttrykkene jeg har hørt, hva er vitsen med å få en kake man ikke kan spise?)

Takk for alle gode svar, og takk for meg.

Tror du må jobbe mer med holdningene dine. Å oppnå noe krever dedikasjon og en viss innsats. Verken vektnedgang, idrettslige prestasjoner eller motivasjon.

[AnonymBruker]

Når trente du sist før dette?

Hvor mye muskler tror du at du hadde fra før?

Om du har begynt helt fra bunnen av, så har du antagelig bygget muskler og de veier mer enn fett - OG om du ikke har fulgt noe regime med kaloritelling, så kan du like godt ha spist mer enn du pleier på grunn av økt aktivitet. Kroppen din er nemlig så "smart" at den gjerne vil beholde alle kiloene dine - så om du beveger deg mer så trenger kroppen mer og du vil spise mer (om du ikke passer på).

Jaja såklart, 5 kg muskler på 1 mnd.

Dagens

[Tante]

1 gang i uken med det jeg vil tro er relativt lavintensitets trening(joda, du blir sikkert sliten - men det forbrenner nok ikke særlig mye enda) i skarve 1 måned er jo ingenting.

I tillegg ser jeg på kostholdet ditt at det er relativt dårlig planlagt(få relativt tunge måltider, og så bare ett eneste knekkebrød til frokost.)

Kan dere lese hva jeg skriver og komme over denne "1 gang i uka i en måned"-greia? Ja, jeg er helt enig i at en gang i uka ikke hjelper mye, derfor har jeg nå begynt å trene "relativt" mye mer enn det.

Og hvor har du "sett på kostholdet" mitt? Hvor i all verden har jeg sagt at jeg spiser kun ett knekkebrød til frokost? eller "få relativt tunge måltider" (som i seg selv ikke gir noe mening, siden det vil si at jeg sjeldent spiser tunge måltider...men jeg regner med at det skulle være komma mellom "få" og "relative")

Du får "tro" og anta hva du vil om meg, kostholdet og treninga mi, men om du skal gi råd til meg er det bedre om du baserer dem på det jeg faktisk sier og ikke bare komme med generelle kommentarer basert på "det du vil tro".

Endret 4. juli 2011 av Tante

[Tante]

(...)

Når det er sagt så vet jeg at jeg har svart deg før (i en annen tråd) og jeg syns jeg kjenner igjen holdningen din fra da. Du vil egentlig bli mirakuløst tynn på et blunk uten ubehag eller innsats og du syns alt annet enn å ligge på sofaen og spise er noe herk. Du liker ikke eller tåler ikke noe mat som er ok og du er ikke veldig åpen for forslag ehller. Jeg beklager å måtte si det, men da blir det ikke noe av den tynnheten....

Jeg har ikke noen god forklaring på at du legger på deg når du er sikker på at du spiser mindre og trener mer enn før. Jeg foreslår at du tar kontakt med lege og/eller en ernæringsfysiolog - for det virker ikke normalt.

Håper du får det til.

Ja, jeg tror jeg har perfeksjonert kunsten "Dårlig holdning til trening" Beklager, jeg veit at jeg virker negativ. Det er derfor jeg bruker dette forumet, for her er det bare fremmede som dømmer meg.

En ting: jeg vil ikke bli mirakuløst tynn, bare litt lettere (litt mindre enn 46 vil aldri kvalifisere som tynn), men jeg skjønner poenget ditt . Ja, jeg skulle faktisk ønske at det gikk an å gå magisk ned i vekt av seg selv, men til og med jeg forstår at det ikke er mulig. Jeg hadde dog trodd at det faktisk var mulig uten å måtte trene flere timer hver dag og ikke kunne spise favorittrettene mine. Det er ikke moro å trene når man er nødt til å begynne med (minst) et halvår med spaserturer og grunnleggende styrketreningsøvelser for å bli sterk nok til å gjøre noe gøy. Men du må innrømme at jeg ihvertfall har tatt et lite skritt på veien ut av sofaen nå da

Og jeg er veldig åpen for forslag når det gjelder mat, men så er det desverre slik at 99% av erstatningene diettene oppgir til snop og "feil" mat er ting jeg ikke kan spise. Jeg er veldig lite kresen, det er bare to ting jeg nekter å spise, men jeg kan ikke noe for at jeg ikke tåler ting. Hvis jeg skal spise lavkarbo kan jeg bare spise grønnsaker og magert kjøtt. Hvis jeg skal spise kalorifattig kan jeg bare spise... grønnsaker og magert kjøtt... Hvor er frokost, lunsj og kveldsmat?

[Sissan9]

Siden du ikke tåler så mye, så drit i dietter og lavkarbo osv.

Ønsker du å gå ned til 44 raskt, legger du kaloriinntaket på 1500-1700 kalorier pr dag, av mat du tåler og vet at er sunn. Når du er i bursdag hos søs f.eks. spiser du ETT kakestykke - ikke to.

I tillegg er du mest mulig i bevegelse når det passer deg. Gå til butikken, ta en halvtimes spasertur/lett jogg før kveldsmaten hver dag.

Gjør det noen måneder, og du er en 44. Et par måneder til og du er en 42. Ikke nødvendigvis en godt trent eller fullstendig sunn 42 - men jeg skjønner at det strengt tatt ikke er målet ditt.

Men du må VEIE MATEN - for slik du beskriver hverdagen din i denne tråden er det noe som ikke stemmer. Om du trener daglig/annenhver dag i en måned og ikke inntar mer kalorier enn før, skal du gå ned i vekt, i verste fall stå bom stille. Hvilket sier meg at enten spiser du mer enn du tror, eller du trener mindre enn du tror. Svaret på det er det bare du som kan finne.

Halvtimen du lurte på - i forhold til fettforbrenning fra 40 minutter ut i økten - er et råd for et godt og sunt HJERTE, ikke for vektnedgang. Så der løste vi den gåten ;-)