Gå til innhold

Psykisk førstehjelp


Gjest Frk

Anbefalte innlegg

Har en kamerat/tidligere date som sliter veldig om dagen. Han har hatt mangen nedturer i det siste, og i helga gjorde kjæresten hans slutt med ham over sms.

Denne karen sliter mye psykisk og har en slags personlighetsforstyrrelse, husker ikke helt hva. Han har prøvd å tatt livet av seg før, og prøvde igjen mandag som var. Han ble da innlagt på sykehus, utskrevet igjen idag.

Jeg prøver å stille opp så godt jeg kan, men ingenting av det jeg sier går inn. Han har ingen gleder i livet, og har heller aldri hatt det ifølge ham. Han går på medisiner som kontrollerer nedturene, men han har ingenting han setter pris på.

Hva sier jeg til ham da, og når han sier han bare vil dø hele tiden når han ringer? Jeg var ærlig med ham og sa jeg ble litt sint på ham. Jeg sa at han har mennesker rundt ham som er glade i ham, og han ikke fekk gå rundt å prøve ta livet av seg. Han har vært ute en vinternatt før, og jeg sa han kom til å greie denne også og at jeg har troen på ham. Men er redd for at ingenting av det jeg sier går inn..

What to say? Hva vil en slik person høre? Jeg sier jeg er glad i ham, og han bare må komme/ringe 24/7.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Lykkeliky

Jeg har det vel litt som han for tiden. Jeg mener at voksne mennesker burde respekteres for valgene de tar. Jeg er godt over 30 og vet hva jeg gjør. Noen ganger blir børen for tung å bære, og da burde man respektere menneskers valg. Man kan ikke leve kun for andre. Da eksisterer man kun, man har ikke et godt liv....

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Om du føler det er trygt, stikk innom med mat, drikke (jus), dataspill el, og bli der. Ikke mas, sitt der og vent til han tar iniativ til å snakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en venninne med psykiske problemer. Hun har prøvd å ta livet sitt mange ganger før, heldigvis uten å lyktes. Jeg føler selv at jeg ikke er noe ekspert på det området, tvert imot faktisk, så det eneste jeg gjør, og føler at jeg kan gjøre, er å stille opp når hun trenger noen å prate med, og finne på ting med henne. Siden hun har spiseforstyrrelser i tillegg, så hjelper det veldig for henne å lage og spise middag sammen med meg.

Det er kanskje det eneste du kan gjøre. Vær der for kompisen din, finn på ting med han. Men pass godt på deg selv, hva enn du gjør. Det er veldig lett å få grensen mellom venn og psykolog visket ut. Lar du deg slite ut med dette, kan det fort gå utover det psykiske og fysiske hos deg selv. Så det er ikke bare han du må tenke på her. Just saying..

Lykke til, håper for dere begge at han kommer seg ut av denne kampen smilende :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det vel litt som han for tiden. Jeg mener at voksne mennesker burde respekteres for valgene de tar. Jeg er godt over 30 og vet hva jeg gjør. Noen ganger blir børen for tung å bære, og da burde man respektere menneskers valg. Man kan ikke leve kun for andre. Da eksisterer man kun, man har ikke et godt liv....

Jeg kan forstå at det kan være en befrielse og slippe dette livet av og til. Men det som trigger dette, er den psykiske lidelsen hans, og når han opplever negative ting som han gjorde nå i helgen. Ellers har han det fint, og vært ganske god siste året. Men nå ble det for mye, og han prøvde for 4 gang å ta livet av seg.

Jeg mener ikke han skal leve for andre, men vil han skal vite at han har mennesker rundt ham som er glad i ham og han ikke må være redd for å "bruke" dem. Men som nå, tror han faktisk ikke på at noen er glad i ham.

Og sitte å gi samtykke i at han bare må ta livet av seg, gjør jeg ikke. Han ringer jo når han har det vanskelig, han sier hva han har lyst til. Hadde han virkelig ville tatt livet av seg, hadde han ikke sagt det til noen og bare gjort det? Et lite rop om hjelp kanskje, og for å få bekreftet at det virkelig er noen her som bryr seg om ham?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har selv en venninne med psykiske problemer. Hun har prøvd å ta livet sitt mange ganger før, heldigvis uten å lyktes. Jeg føler selv at jeg ikke er noe ekspert på det området, tvert imot faktisk, så det eneste jeg gjør, og føler at jeg kan gjøre, er å stille opp når hun trenger noen å prate med, og finne på ting med henne. Siden hun har spiseforstyrrelser i tillegg, så hjelper det veldig for henne å lage og spise middag sammen med meg.

Det er kanskje det eneste du kan gjøre. Vær der for kompisen din, finn på ting med han. Men pass godt på deg selv, hva enn du gjør. Det er veldig lett å få grensen mellom venn og psykolog visket ut. Lar du deg slite ut med dette, kan det fort gå utover det psykiske og fysiske hos deg selv. Så det er ikke bare han du må tenke på her. Just saying..

Lykke til, håper for dere begge at han kommer seg ut av denne kampen smilende :klemmer:

Hei og takk for svar :)

Vi bor desverre ikke på samme plass, så får ikke besøkt ham. Men har sagt han skal ringe uansett når han ønsker, og det gjør han. Sender en sms av og til om at jeg er der og er glad i ham når det tar en stund siden jeg har hørt fra ham.

Jeg håper virkelig han kommer seg over denne kneika her, han fortjener virkelig det beste. Han må bare få troa på det selv også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er suicidal. Suicidale mennesker skal for all del ikke måtte være alene! Besøk han!

Jeg bor på andre siden av landet, så blir litt vanskelig. Men han bor hjemme med familien sin akkurat nå, og de vet veldig godt hvordan han er og passer godt på ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nanette

Jeg bor på andre siden av landet, så blir litt vanskelig. Men han bor hjemme med familien sin akkurat nå, og de vet veldig godt hvordan han er og passer godt på ham.

Åja, da skjønner jeg. Det er bra at han ikke er alene, og at du viser at du bryr deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar :)

Vi bor desverre ikke på samme plass, så får ikke besøkt ham. Men har sagt han skal ringe uansett når han ønsker, og det gjør han. Sender en sms av og til om at jeg er der og er glad i ham når det tar en stund siden jeg har hørt fra ham.

Jeg håper virkelig han kommer seg over denne kneika her, han fortjener virkelig det beste. Han må bare få troa på det selv også..

Så heldig han er som har en så god venn! Uansett om du bor langt unna, så viser du at du bryr deg, og at du er der for han. Og det er kanskje det han trenger mest. Å vite at noen er der for han.

Jeg forstår det er vanskelig for deg, du føler sikkert at du ikke får hjulpet han eller sagt nok. Men du kan nok ikke gjøre mer enn du allerede gjør. Bare fortsett med å være den gode vennen du tydeligvis er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå chatter vi, og tårene renner.. Aner ikke hva jeg jeg skal gjøre og er på jobb.

Han er i et annet land på jobb, så familien er ikke der akkurat nå..

Siste han skrev til meg :

har ikke mere energi

men fortell meg hvorfor jeg ikke skal det da

for det er jo bare for andre jeg ikke gjør det

men jeg har det jo ikke noe bra

jeg føler meg ikke bra

gjør ikke andre bra

er sliten

er lei meg

jeg forstår ikke.....

Jeg er så fryktelig redd for at han skal prøve igjen ikveld!:( Og ikke meninga å sitte her, men er desperat etter tips for hva jeg kan gjøre for ham :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...