Forskjellig størrelse på puppene. Hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg har to helt forskjellige pupper, helt ulik fasong, en liten a-cup som er fast og fin, og en stor b-cup som henger. Det er ikke fint, og jeg føler meg så stygg. Det ødelegger hverdagen min. Jeg pakker meg inn i store stygge klær for å skjule det. Klarer ikke å leve normalt da jeg føler at alle stirrer på meg hele tiden, og jeg går med krokete rygg for å prøve å skjule det.

Hva kan jeg gjøre her? Operasjon? Silikon? Blir ikke det vanskelig når de ikke er like?

Vil jeg få noe av dette dekt, eller må jeg betale alt selv?

Hvor kan jeg henvende meg om dette?

Jeg har så lav selvtillitt og føler meg så stygg, så vet ikke om jeg tørr å vise dette til legen. Jeg har ikke vist det til noen før.

Er det mange som må se de hvis jeg opererer?

[AnonymBruker]

[Djungelvrål]

Hvis du opererer må legen se det, kirurgen, anestesilegen og kirurgiske sykepleiere.

[Gjest Fable]

Du kan jo minske den største puppen.

Og ja, du må vise det til en del folk, men de fleste ser dette når du uansett er i narkose.

Om du får det dekt vet jeg sannelig ikke.

[Moscato]

Vel, det aller, aller beste er jo å lære seg å leve med det. Å bli glad i kroppen sin slik den er. Hvor reelt tror du egentlig det er at alle stirrer på deg? Sannsynligvis har ingen lagt merke til det med mindre de har sett deg naken. For å få symmetri til daglig kan man bruke innlegg i bhen/bikinien på den minste siden, og da er det stort sett det seksuelle aspektet som gjenstår. På det området har det stadig vist seg at selvsikkerhet og hvor komfortabel man føler seg i egen kropp er det aller, aller viktigste, og ikke hvordan man ser ut rent fysisk. Så ja, om du klarer å gjøre noe med den psykiske delen vil svært mye komme av seg selv.

Så har vi det andre alternativet, nemlig operasjon. Det er fullt mulig å legge inn silikon/saltvann (de vil da tilpasse protesene til hver pupp slik at du får dem så like som mulig). Liker du den minste puppen best vil det mest sannsynlige alternativet være å ta et brystløft og reduksjon på den største (og kanskje korrigere fasong el på den minste).

Men som kjent innebærer alle operasjoner en viss risiko, både når det gjelder komplikasjoner med narkose, infeksjoner, feilbehandling, kapseldannelse, problemer med amming, endringer i følsomhet og så videre. Dessuten vil puppene alltid føles ulike, selv om de ser like ut. Enten vil den ene ha arr som den andre ikke har, eller den ene vil bestå av mye mer protese enn den andre. Sjansen er også svært stor for at de vil eldes ulikt, og uansett vil sexpartnere (og du selv) kunne kjenne forskjell på dem.

Så da gjelder det å tenke seg godt om. Vil egentlig en operasjon hjelpe, når de alltid vil være ulike på en eller annen måte uansett? Allerede nå er det veldig sikkert at det største problemet sitter i hodet ditt (ettersom du gjemmer deg fordi du tror folk ser det helt uten videre. Folk gjør omtrent aldri det), så så lenge puppene fungerer som de skal, ville jeg virkelig prøvd å gå til samtaler først. Det skader uansett ikke å prøve, og i tilfelle det ender med operasjon er det uansett en STOR fordel å ha noen å snakke med om saken, slik at du lærer deg å like de nye puppene etter hvert.

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg tok silikon for å utjevne en A og en C cup, de ble ikke jevne. De ble større, fastere, men forskjellen var likevel stor, og det er pga de forskjellige brystenes form og innvendig tekstur. Kirurgen hennes sa at de ikke ville bli helt like, likevel gjennomførte hun det fordi hun etter amming virkelig hatet dem. Man kan se de er forskjellige, men de er store da.

Jeg har også ujevne bryster. Mine er enormt faste, og flotte, og jeg har vært til kirurg for å konsultere utjevning, han sa jeg burde revurdere det hele, fordi selv om brystene ble litt mer like, ville de miste det fine utseende de har nå. Jeg kunne få det dekket, pga stor forskjell. Men jeg ga faen, jeg lærte å leve med det. Jeg har enda litt problemer med å se meg i speilet halvnaken, INGEN menn har noen gang kommentert det heller. Jeg gråt til eksn min og klaget på forskjellen, han holdt meg rundt ansiktet og sa at det synes knapt, han elsker meg og kroppen min for den jeg er i helhet.

Det er KUN jeg i hele verden som tenker på at puppene mine er forskjellige, silikon ville ikke løst det, jeg ville ikke blitt fornøyd, det ser jeg jo på andre.

Jeg måtte lære meg å leve med dette her, og det har jeg. Jeg er 25, fin og attraktiv, og selv om brystene mine ikke er perfekte, so what.. Jeg er født slik, jeg har ikke valgt det, jeg fortjener respekt og kjærlighet fordi om. Gjør ikke du? Start med å gi det til deg selv.

Stor klem

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg hadde ønsket jeg hadde klart å leve med det, men jeg klarer bare ikke. Har prøvd i mange år nå, men nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med det. Jeg klarer ikke å ha det slik lengre. Jeg får aldri oppleve noen kjærlighet så lenge jeg har det slik, klarer ikke å være nær noen.

Hvor kan jeg henvende meg? Hvordan skal jeg gå fram? Hva skal jeg si?

[Gjest imli]

Det er ingen som har akkurat like store puppar. Dei fleste har ein halv til ein heil kopps forskjell.

Eg vil anbefala psykolog framfor silikon.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg hadde ønsket jeg hadde klart å leve med det, men jeg klarer bare ikke. Har prøvd i mange år nå, men nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med det. Jeg klarer ikke å ha det slik lengre. Jeg får aldri oppleve noen kjærlighet så lenge jeg har det slik, klarer ikke å være nær noen.

Hvor kan jeg henvende meg? Hvordan skal jeg gå fram? Hva skal jeg si?

Ok, da skal jeg fortelle deg prosessen.

Du må gå til fastlegen din, du må fortelle vedkommende hva som plager deg, og du må dra opp toppen din for å vise brystene. Legen vil da henvende deg til den plastiske avdelingen i det nærmeste hovedsykehuset i din region, helse vest, øst, sør, nord osv. Du vil få tildelt konsultasjonstime med den plastiske kirurgen på sykehuset der, og han vil da finne ut hvor mange gram som skal settes inn og alt det der.

Så vil du få brev om operasjonstime i posten, enkelt og greit. Fra jeg gikk til legen min om dette, til jeg havnet til konsultasjon, til jeg fikk operasjonstime, gikk ca 10 måneder. Jeg oppsøkte hjelp i januar hos fastlege, videre kom jeg til i mars, så skulle det hele skje september/oktober. Men jeg trakk meg som sagt.

Ønsker deg lykke til

[AnonymBruker]

Hvor kan jeg kjøpe innlegg for å ha til den minste siden?

[AnonymBruker]

Lindex pleier å ha slikt. Noen BH'er har uttagbare innlegg også, så man kan ta ut det ene.

[Gjest Cuntzilla]

Om det er så ille at du ikke tør vise det til legen engang så vil jeg anbefale å prate med en psykolog om det. Ikke nødvendigvis i stedet for operasjon, men iallefall før en. En du kan snakke med om det lave selvbildet ditt og forventninger og tanker om en eventuell operasjon, både før og etter det evt er gjort. Jeg tror det er viktig å jobbe med psyken først, ikke bare legge seg under en kniv og vips så var alt i orden. Det trengs nok litt arbeid i hodet også.

Det er vanlig med forskjellig størrelse på brystene og det kan det også fremdeles være etter en operasjon. Derfor er det viktig at du får snakket med noen om det sånn at du ikke sitter igjen med nøyaktig samme vrange bilde av brystene dine etterpå.

Du kan jo starte med en tur til fastlegen og prate med h*n om det, så vil h*n nok ha noen gode råd samt kan henvise deg til fagfolk både når det gjelder det psykiske og plastisk kirurgi.

[Gjest gjest]

Jeg hadde slike som TS beskriver.

Ble henvist til plastisk kirurg, men fikk ikke dekket noe siden det var rent kosmetisk og jeg er voksen. (De har en helt annen holdning til å rette opp i estetiske feil hos barn). Dessuten er det et nokså infløkt dekningssystem, dvs. at privatklinikkene bare får dekket opp til en viss sum uansett hvilket inngrep det er.

Uansett, dette var et stort problem for meg, på samme måte som for TS. Dermed betalte jeg 44000 kr for en kombinasjonsoperasjon som besto av løft og fyll. Nå er de like, sitter høyt og er fine. Og det beste er at jeg ikke trenger å bruke BH. Værste plagget ever!!