Er det viktig å skli ut kostholdmessig i forhold?

[Mynona]

Har vært sammen med en som var fanatisk på kosthold, og det var utrolig slitsomt. Jeg var dritt lei av kyllingfilet og broccoli. Det var ikke dette som gjorde at vi ikke er sammen lenger, men jeg styrer bevisst unna gutter som virker som har et spesielt kosthold som de holder seg til.

Vi spiste stort sett middag sammen, men noen ganger orket jeg virkelig ikke å spise en bit kylling! Så da lagde jeg min egen middag. Jeg har også et sunt kosthold, men er ikke fanatisk. Jeg brøy meg ikke det grann om han ikke spiste godis, jeg koste meg med sjokoladen min selv jeg, men det var slitsomt å hele tiden måtte sjekke hvor mange karbs og proteiner det var i all mulig mat før man kjøpte.

Så jeg skjønner damene jeg. Og hvis det er to stk som har forlatt deg pga kostholdet vil jeg tro at du muligens oppleves som enten fanatisk eller dømmende.

Jeg skal i hvertfall aldri igjen ha en kjærste som ikke kan rette seg litt etter mitt kosthold også!

[Gjest NozMonster]

Synes faktisk det er litt usexy med menn som stapper i seg godteri og junkfood hele tiden..Selvom de ikke er feite, synes jeg bare synet av noen som skikkelig fråtser er litt ekkelt! Nå er jeg litt nazi på mat selv blitt da, så jeg er som regel ferdig leeenge før andre og ble sittende å holde eksen med selskap mens han stappet i seg porsjon etter porsjon, toppa det med to stykker napoeleonskake, en pose sjisduddler og en stor plate sjokolade, skylte det hele ned med cola.. urk!

Litt upolitisk korrekt kanskje men..

seriøst? manglet han metthetsfølelsen han eller?

[Gjest NozMonster]

dobbelpost

Endret 30. juni 2011 av NozMonster

[FrøkenJosefine]

seriøst? manglet han metthetsfølelsen han eller?

Gudene vet, men skjedde ikke bare en gang..ganske så sykt! hehe

Og vi snakker samme menyen..

[Gjest Jimmi]

Når du er så opptatt av kosthold tenker jeg at du kan være ganske rigid og firkantet på andre områder også. Da blir det fort for sært for mange, meg inkludert.

Jeg er uhøytidelig og avslappet- passer dårlig sammen med rigide kontrollmennesker hadde sikkert hatt godt av det da,men .... Nope.

[Anglofil]

Her i huset har vi to forskjellige kosthold, jeg min mitt lavkarbokosthold og han med sitt høykarbokosthold. Og det går helt fint. MEN, jeg hadde aldri orket å være sammen en som aldri kunne unne seg noe.

Selv om vi er veldig forskjellige matveien finner vi måter for å tilpasse oss. Nå spiser vi sjelden middag sammen fordi studier og jobb, men vi har ofte fredagskos sammen. Da spiser jeg min lavkarbotaco og han sin "vanlige" taco. Og innimellom unner jeg meg også litt snop jeg også. Jeg er ikke "ekstrem", jeg orker ikke å aldri kose meg med litt ekstra, men det skjer en gang i blant.

Forstår derfor ts' sin tidligere dame meget godt fordi det ER kjedelig når man har en partner som aldri kan unne seg noe, som virker så fanatisk.

Mvh Yvonne

Endret 30. juni 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Men jeg skjønner ikke hva dere snakker om når det kommer til det å unne seg noe. Det er ikke slik at alle mener at drittmat og junkfood, godterier og sånn er noe man unner seg. Jeg er jenta i denne tråden som ikke så vitsen i godterier, kaker, og styr. Jeg unner meg min sunne mat hele tiden, den er jo kjempegod. Bare fordi jeg ikke spiser søtsaker og sånn, så unner jeg meg ikke noe?

Mat er ikke kos for meg slik det er for enkelte, jeg spiser det jeg har lyst på jo.

[Gjest Gjest]

Men jeg skjønner ikke hva dere snakker om når det kommer til det å unne seg noe. Det er ikke slik at alle mener at drittmat og junkfood, godterier og sånn er noe man unner seg. Jeg er jenta i denne tråden som ikke så vitsen i godterier, kaker, og styr. Jeg unner meg min sunne mat hele tiden, den er jo kjempegod. Bare fordi jeg ikke spiser søtsaker og sånn, så unner jeg meg ikke noe?

Mat er ikke kos for meg slik det er for enkelte, jeg spiser det jeg har lyst på jo.

Dette blir en avsporing men når man sier at man skal "unne seg noe" så betyr det i mine øyne at man skal gjøre noe man ellers ikke pleier å gjøre. Du spiser tydligvis sunn mat hele tiden og skeier ikke ut med noe annet. Om det kommer av at du ikke liker det eller fordi du vet du får dårlig samvittighet vet jeg ikke.

Når jeg unner meg noe så gjør jeg noe jeg vanglivis ikke pleier å gjøre til vanlig og med det forbeholdet om at jeg ikke skal få dårlig samvittighet

[Gjest ts]

Dette blir en avsporing men når man sier at man skal "unne seg noe" så betyr det i mine øyne at man skal gjøre noe man ellers ikke pleier å gjøre. Du spiser tydligvis sunn mat hele tiden og skeier ikke ut med noe annet. Om det kommer av at du ikke liker det eller fordi du vet du får dårlig samvittighet vet jeg ikke.

Når jeg unner meg noe så gjør jeg noe jeg vanglivis ikke pleier å gjøre til vanlig og med det forbeholdet om at jeg ikke skal få dårlig samvittighet

Men jeg unner meg ikke med godteri. det gir meg ingenting. Det er faktisk noen som ikke liker snop og junk, så det handler ikke bare om at jeg er prippen. Jeg unner meg å lage maten min selv, jeg unner meg den maten jeg spiser. Det er ikke sånn at jeg misstrives med kostholdet, men føler en trang til å spise det. Jeg storkoser meg med å spise sunt også føler man seg sunn og flink i tillegg så det blir en veldig god følelse. Junk får meg til å føle meg slapp og jeg liker det rett og slett ikke. Men hver sin smak

[Gjest Michelle82]

Det finnes virkelig andre måter og kose seg på enn mat. Holdingene til noen her inne gjør at jeg godt skjønner at samfunnet sliter med inaktivitet og overvekt, når mat har så stor koseverdi. Mat er ikke kos eller trøst, det er rett og slett mat, noe vi trenger i passe doser for å overleve. Det er næring kroppen trenger.

[Gjest Gjest]

Men jeg unner meg ikke med godteri. det gir meg ingenting. Det er faktisk noen som ikke liker snop og junk, så det handler ikke bare om at jeg er prippen. Jeg unner meg å lage maten min selv, jeg unner meg den maten jeg spiser. Det er ikke sånn at jeg misstrives med kostholdet, men føler en trang til å spise det. Jeg storkoser meg med å spise sunt også føler man seg sunn og flink i tillegg så det blir en veldig god følelse. Junk får meg til å føle meg slapp og jeg liker det rett og slett ikke. Men hver sin smak

oi,beklager om det ble støtt av innlegget mitt,var absolutt ikke slik ment! Tror ikke jeg nevnte noe om at du var prippen og innlegget du refererer til var et svar til en annen.

Jeg spiser selv svært lite junk. Jeg har et forsåvidt sunt kosthold men engang innimellom unner jeg meg en burger på pair-a-dice nettopp fordi den er jævlig god og fordi dette er langt fra hverdagskost for min del

Og så hender det at jeg unner meg litt potetgull på vors i ny og ne fordi det også er sabla godt

Men som du sier, vi liker forskjellige ting, og bra er det :D

[AnonymBruker]

Det finnes virkelig andre måter og kose seg på enn mat. Holdingene til noen her inne gjør at jeg godt skjønner at samfunnet sliter med inaktivitet og overvekt, når mat har så stor koseverdi. Mat er ikke kos eller trøst, det er rett og slett mat, noe vi trenger i passe doser for å overleve. Det er næring kroppen trenger.

Jeg er enig med deg, fullstendig.

Det er jo veldig ofte de overvektige, smålubbne, fete menneskene som sier man skal kose seg, så går de på mcdonalds eller noe. Ja, mange tynne også sikkert, men dere ser poenget. Det er så mye annet man kan kose seg med, mat må en ha for å overleve, og da riktig mat. Man må ikke la seg rive med slik de selvforskyldte overvektige har gjort. Livsstilsykdommer kan og vil drepe en.

[AnonymBruker]

Eller at de rett og slett ikke vil ha samme kostholdet. De vil kunne nyte samme pizzaen forann tven en kveld, dele en skål med popkorn. Mat gir glede og fellesskap, og når man da ikke liker noe av det samme så blir det vanskelig.

Jeg får glede og fellesskap ut av soverommet jeg da, skjønner ikke at mat kan komme i nærheten en gang :gjeiper: ...

[Arctandria]

Er ganske frustrert for tiden. Dama slo opp med meg for en stund siden fordi mitt kosthold tærte på henne. Dette skjedde også med den forrige dama mi. Kort fortalt er jeg veldig sunn, og veldig nøye på hva jeg selv spiser. Spiser aldri godteri og sukkerprodukter, nøye med hvor ofte og når jeg spiser og ha jeg spiser. Jeg legger meg borti ikke kostholdet til kjærestene mine, de får spise som du vil.

Flere ganger da vi var ute og handlet og hun ville ha snop sa jeg bare at det bare var å plukke ut det hun ville ha. Som regel ente det med at hun ikke kjøpte noe fordi hun ikke gadd hvis ikke jeg var mer engasjert. Når hun først kjøpte noe ble hun sur fordi jeg ikke spiste noe av det og sa at jeg ga henne dårlig samvittighet. Hun var glad i pizza og taco og mange typiske barnevennlige retter så det endte med at vi ofte spiste hvert vårt måltid. Hun fikk nok til slutt og stakk sin vei.

Hvor håpløst er det med en mann som spiser kun sunn mat? Noen kan sikkert si at jeg må finne meg ei dame som deler min livsstil, men det er så få av dem, og uansett så syns jeg slike ting er så bagatellaktig og uviktig. Jeg blåser i hva damene putter i seg, hvorfor skal de da henge seg opp i det hva jeg siser, når jeg i tillegg spiser sunt og bra?

Velkommen hit til meg

[Mynona]

Det finnes virkelig andre måter og kose seg på enn mat. Holdingene til noen her inne gjør at jeg godt skjønner at samfunnet sliter med inaktivitet og overvekt, når mat har så stor koseverdi. Mat er ikke kos eller trøst, det er rett og slett mat, noe vi trenger i passe doser for å overleve. Det er næring kroppen trenger.

Jeg er enig med deg, fullstendig.

Det er jo veldig ofte de overvektige, smålubbne, fete menneskene som sier man skal kose seg, så går de på mcdonalds eller noe. Ja, mange tynne også sikkert, men dere ser poenget. Det er så mye annet man kan kose seg med, mat må en ha for å overleve, og da riktig mat. Man må ikke la seg rive med slik de selvforskyldte overvektige har gjort. Livsstilsykdommer kan og vil drepe en.

FOr min del er det ikke det at "han kan ikke kose seg" hvis han ikke spiser godis, det er mer det unaturlige forholdet til mat. Og rigide og fanatiske holdninger til proteiner og karbohydrater.

Jeg orker ikke å være sammen med noen som ikke kan "gi faen" en gang i blant. Klart man kan kose seg med annet enn mat, og man kan kose seg med frukt f.eks. Men det er mer holdningen jeg ikke fikser.

Jeg lager det meste av maten min fra grunn, og spiser mye mager mat og mye grønnsaker, men jeg teller ikke kalorier, karbohydrater eller proteiner, derfor gjør det meg ingenting å ta et pizzastykke i blant.

Slitsomt å ha med seg en som bare spiser sånn og slik på middagsbesøk til venner osv, da han kan ende opp med å pirke i maten fordi det var lasagne og ikke kyllingfilet med broccoli eller tunfisk med 1 cm majones!

[Gjest ts]

FOr min del er det ikke det at "han kan ikke kose seg" hvis han ikke spiser godis, det er mer det unaturlige forholdet til mat. Og rigide og fanatiske holdninger til proteiner og karbohydrater.

Jeg orker ikke å være sammen med noen som ikke kan "gi faen" en gang i blant. Klart man kan kose seg med annet enn mat, og man kan kose seg med frukt f.eks. Men det er mer holdningen jeg ikke fikser.

Jeg lager det meste av maten min fra grunn, og spiser mye mager mat og mye grønnsaker, men jeg teller ikke kalorier, karbohydrater eller proteiner, derfor gjør det meg ingenting å ta et pizzastykke i blant.

Slitsomt å ha med seg en som bare spiser sånn og slik på middagsbesøk til venner osv, da han kan ende opp med å pirke i maten fordi det var lasagne og ikke kyllingfilet med broccoli eller tunfisk med 1 cm majones!

Jeg teller heller ikke kalorier eller pirker i maten på middagsselskap. Det er snakk om hverdagskosten og at jeg ikke sklir ut med mindre jeg må. Jeg er veldig nøye med kosten fordi jeg trener veldig hardt og ønsker å få maksimalt ut av kroppen. Kosten min gjør meg nok til et blidere og bedre menneske tror jeg, men det hjelper jo liksom ikke hvis dama skal gå rundt og ha dårlig samvittighet fordi jeg stiller høye krav til meg selv jeg selv trives med. Vil ikke kalle meg selv fanatisk, men målrettet.

[Mynona]

Jeg teller heller ikke kalorier eller pirker i maten på middagsselskap. Det er snakk om hverdagskosten og at jeg ikke sklir ut med mindre jeg må. Jeg er veldig nøye med kosten fordi jeg trener veldig hardt og ønsker å få maksimalt ut av kroppen. Kosten min gjør meg nok til et blidere og bedre menneske tror jeg, men det hjelper jo liksom ikke hvis dama skal gå rundt og ha dårlig samvittighet fordi jeg stiller høye krav til meg selv jeg selv trives med. Vil ikke kalle meg selv fanatisk, men målrettet.

Jeg kaller det fanatisk. Du er nok veldig lik som min eks. Jeg fikser det ikke. Det holdt med det forholdet, gidder ikke prøve noe lignende igjen.

[AnonymBruker]

Jeg synes det blir for dumt å kalle noen som er interessert i å leve sunt for fanatisk. Ærlig talt, når noen vil det beste for seg og sin kropp, så får det vel være deres sak vel?

Jeg vil heller være med en mann som spiser sunt, og lever sunt, og trener, for det er det jeg gjør selv.

Jeg er ikke interessert i å sitte i samboerskap der de berømte "samboerkiloene" kommer snikende på. Hvordan tror du egentlig det starter? Jo, det starter når man skal sette seg ned og kooose seg med mat hver lørdag. Nei, vent det er mer et par kvelder i uka. Ok, til sist blir det god, usunn mat, hver kveld.

Mat er ikke kos for meg, kosen kan en ta på soverommet, og det er bedre enn en simpel bolle chips eller sjokolade. Dessuten binder det oss tettere sammen også

Fanatiker er man når man __ALDRI__ TILATER seg å spise NOE annet enn mat på en spesiell kostholdsplan, man er ikke fanatiker når man ikke har LYST på drittmaten. Skal man tvinge i seg mat man blir kvalm eller dårlig av? Da er man jo fanatisk på å ikke være fanatisk, jaudå

[Gjest ts]

Jeg synes det blir for dumt å kalle noen som er interessert i å leve sunt for fanatisk. Ærlig talt, når noen vil det beste for seg og sin kropp, så får det vel være deres sak vel?

Jeg vil heller være med en mann som spiser sunt, og lever sunt, og trener, for det er det jeg gjør selv.

Jeg er ikke interessert i å sitte i samboerskap der de berømte "samboerkiloene" kommer snikende på. Hvordan tror du egentlig det starter? Jo, det starter når man skal sette seg ned og kooose seg med mat hver lørdag. Nei, vent det er mer et par kvelder i uka. Ok, til sist blir det god, usunn mat, hver kveld.

Mat er ikke kos for meg, kosen kan en ta på soverommet, og det er bedre enn en simpel bolle chips eller sjokolade. Dessuten binder det oss tettere sammen også

Fanatiker er man når man __ALDRI__ TILATER seg å spise NOE annet enn mat på en spesiell kostholdsplan, man er ikke fanatiker når man ikke har LYST på drittmaten. Skal man tvinge i seg mat man blir kvalm eller dårlig av? Da er man jo fanatisk på å ikke være fanatisk, jaudå

Veldig bra sagt^^

[AnonymBruker]

Selv om man anser mat som kos så betyr ikke det at man stapper i seg usunn mat hver kveld og spiser seg feit og god. Det at TS ikke en gang var tilbøyelig til å spise taco som:

1. Kan spises uten posekrydder, men egen krydderblanding eller uetn krydder i det hele tatt

2. Kan spises i salat/kålblad istedet for wrap

3. Bestemmer selv hva som skal oppi

Det ville ihvertfall gjort meg himmelens irritert, og vitner nesten om ignoranse for at vanlig mat faktisk lett kan tilpasses ethvert kosthold. Lurer på om TS kanskje er litt vanedyr i maten.