Ny partner med "bagasje"

[AnonymBruker]

Hvordan skal man takle at den nye kjæresten har ett barn sammen med en bitter eks?

Hvor mye skal man godta når det gjelder kontakt med eks'en? Når det går over den delen som gjelder barnet? Skal man godta å bli hjemme istedenfor å bli med han på butikken bare fordi eks kjæresten blir forbannet hvis vi viser oss sammen offentlig?

Hva gjør man?

[AnonymBruker]

Jeg tror du må få henne til å forstå at nå er han DIN kjæreste, og det har du ikke tenkt å legge skjul på. Det går jo ikke utover barnet at du viser deg offentlig med kjæresten din! En ide kunne jo vært å få ham til å snakke med henne, si at det ikke kommer til å bli han og hun igjen noen gang, og at hun må komme seg videre. Det tror jeg er det beste for ungen også, ingen som har godt av å vokse opp med foreldre som krangler.

[sme1234]

Han har pratet med henne om det, men hun sier at hun ikke er sjalu.

Men hun er jo helt klart det! Det var et tilfelle der vi hentet barnet hos henne, jeg satt i bilen og eks'dama og en venninne sto å røyket utenfor huset. Det hele endte med at hun ropte til typen min, at han skulle ikke få ha barnet mer, hun skulle nekte han å ha henne, uansett om hun måtte i retten. Og da var barnet tilstede + flere barn.

Hun har nektet å hente barnet, og hun nekter å pakke klær.

Og hun mener at det ikke er forsvarlig at HENNES barn skal være i samme hus som meg.

Hun gjør ALT for å lage et helvette.

Av og til tenker jeg om det er best å trekke meg?

Men jeg vil ikke la henne vinne, jeg vil være sammen med denne gutten.

Men tror ikke jeg takler dette mye lengre. Dette har pågått det siste halvåret.

[Gjest Gjest]

Han har pratet med henne om det, men hun sier at hun ikke er sjalu.

Men hun er jo helt klart det! Det var et tilfelle der vi hentet barnet hos henne, jeg satt i bilen og eks'dama og en venninne sto å røyket utenfor huset. Det hele endte med at hun ropte til typen min, at han skulle ikke få ha barnet mer, hun skulle nekte han å ha henne, uansett om hun måtte i retten. Og da var barnet tilstede + flere barn.

Hun har nektet å hente barnet, og hun nekter å pakke klær.

Og hun mener at det ikke er forsvarlig at HENNES barn skal være i samme hus som meg.

Hun gjør ALT for å lage et helvette.

Av og til tenker jeg om det er best å trekke meg?

Men jeg vil ikke la henne vinne, jeg vil være sammen med denne gutten.

Men tror ikke jeg takler dette mye lengre. Dette har pågått det siste halvåret.

[/quote

Pulte du mannen hennes bak ryggen på henne?

Du skal uansett ikke gjøre noe som helst. Dette er mellom ham og henne. Utrolig hvor mange kvinner som ruster seg til krig og skal "redde" en eller annen idiot til mann fra hans "grusomme ex". Og siden bruker all sin tid og energi på henne fremfor ham... Mens han sitter som tomhjernet nek i midten og nyter at to kvinner sloss om å ha "retten" over ham. Og som bruker ungene hans hver på sin måte mot hverandre.

Overasket at du ikke tok med at hun mishandler de stakkars ungene og...

[Gjest Gjest]

[/quote

Pulte du mannen hennes bak ryggen på henne?

Du skal uansett ikke gjøre noe som helst. Dette er mellom ham og henne. Utrolig hvor mange kvinner som ruster seg til krig og skal "redde" en eller annen idiot til mann fra hans "grusomme ex". Og siden bruker all sin tid og energi på henne fremfor ham... Mens han sitter som tomhjernet nek i midten og nyter at to kvinner sloss om å ha "retten" over ham. Og som bruker ungene hans hver på sin måte mot hverandre.

Overasket at du ikke tok med at hun mishandler de stakkars ungene og...

[AnonymBruker]

La henne være sint. Jeg kommer garantert ikke til å takle at ei ny kjærring skal dele samvær med mitt barn. Men det går over. Bare ikke bland deg, det er ikke din sak. Og for all del, det er ikke din jobb å "godta omgang med exn" utefor det som har med barna å gjøre heller. De har tydigvis noe de må jobbe igjennom, og det må de få gjøre uten at du skal sitte på bakerste rad og surne. Jeg og exn min trengte mange av cafèturene, middagene og møtene for å bli venner igjen. Hadde han hatt ei kjærring som hindret det så hadde jeg kasta henne på sjøen, for det har ingenting med henne å gjøre.

[Gjest gjest]

Hvordan skal man takle at den nye kjæresten har ett barn sammen med en bitter eks?

Hvor mye skal man godta når det gjelder kontakt med eks'en? Når det går over den delen som gjelder barnet? Skal man godta å bli hjemme istedenfor å bli med han på butikken bare fordi eks kjæresten blir forbannet hvis vi viser oss sammen offentlig?

Hva gjør man?

Hei

Jeg synes du får lite sympati her.

Er i et forhold til en mann med "bagasje" selv, og har også to barn med min eks. Hans eks, mor til hans barn, oppfører seg helt normalt høflig når vi sees, og jeg ser ingen tegn til bitterhet overhode. Barna hans godtar meg, og vi har et bra forhold. Tro meg, jeg vet hvor heldig jeg er! Sjalusi er fraværende, og alt er såre vel. Jeg forteller stadig vekk kjæresten min hvor heldig han er som har en normalt oppegående eks og barnemor, som kan samarbeide og være raus. Selvsagt er det småting han irriterer seg over, men alt i alt fungerer det flott. Dersom de velger å spise middag sammen eller gjøre noe sammen med barna ville jeg aldri ha kritisert det. Har full tillitt til at de gjør det fordi de har barn sammen.

Når det gjelder meg og min eks er alt annerledes. Han er bitter og sur og veldig sjalu. Min kjæreste hadde ikke hatt problemer med at vi var sammen, men her er det så mange kjipe følelser involvert at kontakten er minimal og kun nødvendig pga barna.

Din situasjon ligner jo litt på min og min eks, og løsningen for oss er at min eks SVÆRt sjeldent møter kjæresten min i døra. Minst mulig kontakt. Men det betyr slett ikke at vi ikke går overalt sammen, vi er veldig "offentlige".

At du ikke skal kunne gå i butikken sammen med kjæresten din høres jo helt på viddene ut. Men du behøver kanskje ikke være med å hente/levere barna? Ikke for å ta hensyn til eksen, men for å ta hensyn til barna, sånn at de slipper et evnt drama?

Lykke til!

[sme1234]

Hei

Jeg synes du får lite sympati her.

Er i et forhold til en mann med "bagasje" selv, og har også to barn med min eks. Hans eks, mor til hans barn, oppfører seg helt normalt høflig når vi sees, og jeg ser ingen tegn til bitterhet overhode. Barna hans godtar meg, og vi har et bra forhold. Tro meg, jeg vet hvor heldig jeg er! Sjalusi er fraværende, og alt er såre vel. Jeg forteller stadig vekk kjæresten min hvor heldig han er som har en normalt oppegående eks og barnemor, som kan samarbeide og være raus. Selvsagt er det småting han irriterer seg over, men alt i alt fungerer det flott. Dersom de velger å spise middag sammen eller gjøre noe sammen med barna ville jeg aldri ha kritisert det. Har full tillitt til at de gjør det fordi de har barn sammen.

Når det gjelder meg og min eks er alt annerledes. Han er bitter og sur og veldig sjalu. Min kjæreste hadde ikke hatt problemer med at vi var sammen, men her er det så mange kjipe følelser involvert at kontakten er minimal og kun nødvendig pga barna.

Din situasjon ligner jo litt på min og min eks, og løsningen for oss er at min eks SVÆRt sjeldent møter kjæresten min i døra. Minst mulig kontakt. Men det betyr slett ikke at vi ikke går overalt sammen, vi er veldig "offentlige".

At du ikke skal kunne gå i butikken sammen med kjæresten din høres jo helt på viddene ut. Men du behøver kanskje ikke være med å hente/levere barna? Ikke for å ta hensyn til eksen, men for å ta hensyn til barna, sånn at de slipper et evnt drama?

Lykke til!

Hei! Syns det var mange trasse svar i begynnelsen her..

Lurer på om det var mange som følte seg truffet. Hehe.

Nå har vi ikke kontakt med henne i det heletatt nesten, hadde ingen problemer med at de måtte ha kontakt når det gjaldt barnet osv, men når hun blandet seg borti alt annet som gjaldt meg og kjæresten, følte jeg ikke at hun hadde noenting med.

Og kjæresten min sa at hun var ikke på denne måten når det gjaldt levering/henting av barnet, og det med at hun nektet å pakke med klær til henne osv. Alt begynte når han møtte meg. Ser noen spurte om jeg hadde pult han bak ryggen hennes, langt ifra!

Hun hadde flyttet ut 4 måneder før jeg i det hele tatt møtte han, og vi holdt på i ett halvår før det ble seriøst. Så følte på ingen måte at jeg gjorde noe galt.

Den eneste gangen jeg var med å hentet barnet, var den gangen, og det var bare fordi vi skulle på hyttetur den helga, og vi skulle ha jentungen med. Jeg gjorde ingenting ut av meg og holdt meg i bilen, og det følte jeg heller ikke var innblanding fra min side.

Den eneste grunnen til at han lar henne gjøre hva enn hun vil, er fordi han er redd for at hun skal lage bråk og nekte han samvær med ungen. Men det har hun jo ingen rett til?

Har aldri pratet med henne engang, har holdt meg unna hele greia. Men da syns jeg hun kan vokse opp, og ta ting på en ordentlig måte, istendefor å slenge dritt, nekte å gjøre det hun er pliktig til når det gjelder barnet deres, og la meg få leve mitt liv uten at jeg får svi for det.

[AnonymBruker]

Det var slutt imellom dem lenge før jeg i det hele tatt møtte han.

Jeg prøver ikke å gjøre noe som helst heller, jeg har hele tiden holdt meg unna det bråket der. Prøver heller ikke å redde han på noen måte. De må holde kontakt når det gjelder barnet, men syns hun da kan holde seg unna meg? Jeg har jo ikke gjort noenting!

Føler ikke at jeg har gjort NOE galt i det hele tatt.

At hun mishandler barnet har jeg jo aldri hintet til? Men det at hun nekter å gjøre det som hun er pålagt er HELT sant, og det er bare for å fremme makt, fordi hun er bitter fordi han har funnet seg en ny, og det tåkler hun tydeligvis svært dårlig.

Jeg har faktisk aldri pratet med henne heller, holdt meg unna. Men syns det er urettferdig at jeg skal bli slengt dritt til, og at jeg skal bare sitte å holde kjeft?

[AnonymBruker]

La henne være sint. Jeg kommer garantert ikke til å takle at ei ny kjærring skal dele samvær med mitt barn. Men det går over. Bare ikke bland deg, det er ikke din sak. Og for all del, det er ikke din jobb å "godta omgang med exn" utefor det som har med barna å gjøre heller. De har tydigvis noe de må jobbe igjennom, og det må de få gjøre uten at du skal sitte på bakerste rad og surne. Jeg og exn min trengte mange av cafèturene, middagene og møtene for å bli venner igjen. Hadde han hatt ei kjærring som hindret det så hadde jeg kasta henne på sjøen, for det har ingenting med henne å gjøre.

Hun må bare være så sint som hun vil, jeg har holdt meg helt unna. Men skal hun få lov til å prate dritt om meg til alle? At jeg ikke er god nok i hodet til at jeg kan ha et barn i samme hus? Jeg har ikke gjort henne noe. At de 2 ikke går overens det blander jeg meg ikke opp i. og jeg har heller aldri nektet han å ha kontakt med henne. Men syns at hun kan holde meg utenfor da.. skjønner det at hun er lei seg for at han har funnet seg ny kjæreste, men det betyr ikke at hun skal få lov til å oppføre seg akkurat slik som hun vil.

[AnonymBruker]

Hadde ikke orket og heller valgt en mann uten barn. Det blir bare problemer, sjalusi og

såre barn med mine, dine og våre barn. Finnes det så få menn/kvinner i verden at dere må

ta de som har barn og som er opptatt?