å prøve når det ikke er mer igjen å prøve..

[icecream]

Jeg er så utrolig lei meg for tiden..

Jeg og kjæresten har vært sammen i 9 måneder, og i 8 av disse 9 månedene, har vi hatt avstandsforhold hvor jeg bodde i Bergen og han i Oslo. For en måned siden flyttet jeg til Oslo fordi jeg ble ferdig med skolen, og vi planla å flytte sammen. Han har ikke jobb, og har ikke jobbet den tiden jeg har kjent ham, og siden jeg kun gikk på skole 1 dag i uka, og jobbet som vikar og tok vikar jobber de ukene vi ikke var sammen, så fikk vi sett hverandre relativt ofte til tross for avstanden. Han var en uke hos meg, deretter hadde vi 2 uker fra hverandre, så en uke til sammen hvor jeg dro til ham.

Men rett før jeg flyttet hit, hadde vi en stor krangel, fordi jeg fortalte ham noe som jeg hadde skånet han for gjennom hele forholdet vårt. At jeg en gang før jeg og kjæresten min i det hele tatt visste hvem hverandre var, hadde sex med en av våre felles venner, som er en av hans nærmeste venner. Jeg holdt dette skjult for ham både for vennskapet dems sin skyld, og for forholdets skyld. Jeg ville ikke at ting skulle bli kleint og komplisert. Jeg innså etter hvert som tiden gikk at dette var feil å holde skjult, men kompisen hans ville ikke at jeg skulle si noe og ødelegge for dem to, og han visste at dette kom til å ødelegge for meg og kjæresten også.. Og det ødela alt. Selv om kjæresten min vet at jeg ikke var utro, og at dette skjedde lenge før meg og han møtte hverandre, så nekter han å ha noe mer med denne kompisen å gjøre, og har vært helt annerledes mot meg siden da.

Dette er cirka 6 uker siden.

Etter at jeg flyttet hit, har kjæresten min ikke tatt intiativ til noe som helst nærkontakt. Han vil ikke holde hender, han kysser meg ikke (det er kun jeg som kysser ham, ellers skjer ingenting), han vil ikke ha sex med mindre jeg tar intiativ og omtrent overtaler ham, han gir meg ingen komplimenter mer, og det skal lite til før han blir irritert på meg. Når jeg har konfrontert ham om dette, så sier han at det bare er fordi han er stresset siden han snart ikke får dagpenger mer og stresser med å finne seg jobb osv. Og at det ikke har noe med den saken vi kranglet om, å gjøre.

For 2 uker siden ble det nesten slutt, fordi jeg fortalte at jeg ikke orker å være i et forhold hvor det omtrent bare er negativitet som sitter igjen, og bare krangling og ingen nærkontakt og jeg føler ikke jeg blir behandlet som en kjæreste lengre.. Vi har hatt denne praten en gang før også. Og da fant vi ut at vi skulle fortsette å prøve og se om ting ordnet seg og ble bedre etter hvert. Men det ble det jo selvsagt ikke. Og sist gang vi hadde den praten, begynte jeg å gråte, fordi jeg er så lei av å føle meg i skyggen, og føle at jeg bare råtner vekk med en kjæreste som ikke vil ha meg mer.. Men samtidig klarer jeg ikke å gi slipp. Jeg vil ikke være uten ham, for jeg føler jo fortsatt like sterkt for ham som jeg alltid har gjort..Jeg bare føler ikke at det er gjensidig.

Likevel ville ikke han heller at det skulle bli slutt. Han sa han vil prøve helt til det ikke er mer igjen å prøve.

Men hva vil han egentlig? Og hva mener dere jeg burde gjøre? Jeg er fortvilet..

Jeg flytter forresten inn i egen hybel om 2 uker, så jeg er ikke bundet til å være med ham på noen som helst måte..men jeg klarer bare ikke å gi slipp på det som engang var den beste kjæresten jeg noen gang har hatt..

[AnonymBruker]

Du eier han ikke. Med det mener jeg, du tok dine valg en gang i tiden, å ikke være ærlig med han (fortelle han hele sannheten, holde den skjult for han) og nå føler han seg sviktet. Det er faktisk opp til han hvor forholdet går videre. Det kan være han føler seg usikker på deg nå, at han føler at det kan være andre ting du ikke har fortalt han (det er det vel ikke??). Men det er altså opp til han å ta dette videre. Jeg skjønner godt at han ble såret og skuffet. Særlig når du har holdt dette skjult for han så lenge.

Elsker du han så må du nok la han få ta sine egne valg videre. Trenger han å få være i fred for deg en tid fremover så trenger han det.

[Gooodie]

Det virker som kjæresten din har mange problemer siden han takler dette såpass dårlig. Sannsynligvis har det med mange andre ting å gjøre enn at du hadde hatt sex med en av hans venner. Hvorfor skulle han bli så sinnt over dette? Det skjedde før deres tid, og det var fullstendig forståelig at du ikke ville fortelle detaljer fra fortiden som kunne ødelegge et godt vennskap. Særlig når kameraten ikke ønsket det. Men så fortalte du det til slutt likevel.... Han har ihvertfall ingen grunn til å være voldsomt sinnt på deg over dette.

Det høres ut som han kan slite med depresjon eller andre psykiske problemer, og at dette går ut over deg. Det er ikke uvanlig for folk som er langtidsledige...det går ut over selvtilliten deres, og plutselig blir småting til ti høns.

Elsker du ham slik han var når dere møtte hverandre, eller er det fortsatt kvaliteter ved forholdet deres idag du syns gjør det verdt å fortsette?

Er den egentlige grunnent til at du ikke vil gjøre det slutt at du er redd for å bli ensom og ikke kommer til å finne noen andre?

og tror du at problemene hans kommer til å gå over, f.eks at han får seg en jobb og kommer seg på beina igjen psykisk og med selvtilliten?

Typen din er tydeligvis nede, det er ikke din feil, men det er deg det går utover. Jeg kan ikke gi deg noe råd, men syns kanskje disse spørsmålene er verdt å tenke på.

Lykke til!

[icecream]

Takk for svar

Jeg har ingen andre hemmeligheter for ham, men det stemmer det at han føler han ikke kan stole på meg ordentlig mer og at tanken har streifet ham om det at siden jeg holdt dette skjult, hvorfor skulle det ikke vært flere ting. Men det er det altså ikke, og det har jeg prøvd å forklare til ham, men jeg kan ikke gi ham noe annet enn mitt ord på det.

Jeg elsker ham for den han var, og den han er. Det er sant det som ble nevnt i et av svarene, at han har andre problemer som gjør at han reagerte på den måten han gjorde og oppfører seg slik som han gjør.

Han har ALLTID hatt store problemer med fortiden min, og takler ikke tanken på at jeg har hatt sex med andre gutter før ham. Han driver også stadig å klager på penisstørrelsen sin (som er 19 cm!), og går rundt og tror at alle andre gutter jeg har vært intime med hadde over 20 cm store peniser, fordi eneste peniser han har sett før, er de i pornofilmer. Jeg har forklart til ham at dette er latterlig og langt fra virkeligheten, og at han absolutt ikke har noe å klage på, da han er ganske velutstyrt i forhold til hva som er normalt. Men han tror meg ikke, og blir bare sur og irritert.

Han blir også sur hvis jeg plutselig får en tekstmelding av en eks, eller prater med en gutt jeg har vært involvert med tidligere. Men selv har han veninner som han har vært 'pulevenner' med i fortiden..

Jeg prøver å ignorere disse issues'ene han har, og heller fokusere på de GODE kvalitetene hans, og skulle virkelig ønske han kunne gjøre det samme med meg, og ikke kun tenke på denne ene hendelsen med han kompisen.

Jeg vil virkelig at jeg og kjæresten skal ha en fremtid sammen..og han SIER han vil det, han også. Men skulle bare ønske han faktisk kunne VISE at han vil det da. Ellers føler jeg at han kun er sammen med meg fordi han ikke tørr å gjøre det slutt, eller noe..