Savner henne mer enn før,

[Gjest panorama]

Min første kjærlighet gikk i fra meg for snart to år siden, vi var sammen i tre år. Det har skjedd mye etter det. Hun har vært sammen med en fyr helt siden (en tidligere venn), lurer på om hun gikk fra meg pga. han men hun vil ikke prate om han.

Vi prøver å være venner, men jeg syns det er vanskelig og har lett for å smelle med kjeften fordi jeg blir lei meg. Jeg har også hatt et par.. "elskere" kanskje? Sånn for å prøve å komme videre, men det går to-tre uker også tenker jeg på eksen igjen. Jeg klarer ikke glemme henne, jeg veit det er jævlig dumt og jeg vil ikke ha det sånn, samtidig som jeg vil, fordi jeg ikke vil glemme henne. Jeg vil bare ha henne tilbake uansett hva. Hun er det første jeg tenker på når jeg står opp, og helt til jeg legger meg og sovner på kvelden. Når vi noen ganger henger, sånn 1-2 ganger annenhver måned så later jeg bare som om alt var som før, at vi er kjærester igjen. Og alt er fint, til jeg kjører hun hjem og så vidt klarer å kjøre bort, ender opp med å kjøre rundt hjørnet og tørke tårer i en halvtime.

Hun vet veldig godt hva jeg føler, og at jeg vil ha henne tilbake. Men hun går bare rundt grøten og vi får aldri pratet ordentlig om det. En gang så vi film og vi begynte å kose, bare holde rundt og ta på.. Ikke noe pupper, rumpe eller sånt. Bare rygg, mage og ansikt, men det var veldig intimt og godt. Etter det har det vært skikkelig ille.

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre, nå er det snart gått to år siden hun var min, og om jeg ikke får henne tilbake snart så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Begynner å bli sliten. Jeg veit det er hun jeg vil ha, hun jeg vil leve med. Det er også noe annet, hun er veldig.. Sosialt "høytstående" med masse venner overalt, mens jeg har trukket meg veldig unna de siste årene pga. dette. Kan dette ha noe å si? At hun ikke vil være med meg fordi jeg ikke har mer enn et par venner lenger? Hun er i det veldig populære miljøet, og jeg er definitivt ikke det. Ikke det at jeg ikke fikser mennesker, men jeg liker ikke de type menneskene, tapere, som fortsatt lever på ungdomsskolen i hodet. Jeg har vel bare vokst fra dem, men hun er egentlig ikke sånn. Hun er kjempebra. Burde kanskje føre opp at dette var mine gamle venner.

Er det litt sykt? At man ikke glemmer noen og tenker på en person hele tiden så lenge etter? Er eksremt fortvilet. Går rundt, hater livet mitt og hadde ikke brydd meg om jeg bare døde, forsvant. Ser ingen som helst fremtid uten henne i det heletatt. Det er utelukket.

Hun har også sagt at hun tenker mye på meg, ofte. Men hun vil jo tydeligvis ikke være med meg. Lei av å få vondt i kroppen fysisk når jeg tenker på henne. Hun gir jo aldri helt slipp på meg? Hun holder meg igjen. Og det er jeg glad for, for jeg vil ikke være over henne, jeg vil jo ha henne... men forteller meg hele tiden at jeg må gå videre. Så hva F*** skal jeg gjøre?

Bare noen tips? Hva skal jeg si? Gjøre? Hvordan forholde meg til alt og alle? Hva skal jeg tenke? Hva burde jeg håpe på? Hva tenker hun? Er hun over meg? Burde jeg bare glemme henne?

Håper dere gidder lese og takk for svar på forhånd! Mvh g20?

[Gjest Gjest]

Stakkars deg, det hørtes trist ut! Jeg tror det beste du kan gjøre, er å ikke være så tilgjengelig for henne. Gjør deg mer kostbar, rett og slett. Hun vet at hun har deg uansett. Dersom hun fremdeles innerst inne vil ha deg, tror jeg dette er den eneste måten å få henne til å våkne på. Og gjør hun ikke det, nei, da vil hun ikke ha deg. Da må du bare gjennom det. Forferdelig, men tiden leger alle sår. Når du holder på som du gjør, stenger du forøvrig ute alle nye, interessante jenter.

[Gjest panorama]

Det er veldig vanskelig å møte nye jenter syns jeg, jeg hadde ikke hatt noe i mot å møte en søt og pen jente som kanskje behandlet meg litt bedre. Det hadde vært kjempefint. Jeg er så redd for å prate med jenter, spesielt pene jenter. Og jeg klarer aldri sjekke opp på byen, det starter bra med blikk og hei... Så stopper det, dette skjer sikkert 10 ganger hver kveld også forsvinner dem etter noen minutter. Jeg kan vel ikke prate for meg, eller er interessant nok. Eksen har kanskje ikke vært den snilleste opp gjennom tiden heller, noe løgn, utroskap. Men jeg har ikke vært den snilleste jeg heller kanskje.

Hvordan kan jeg fint gjøre meg litt "hard to get" og utilgjengelig uten at det tar for lang tid? Hun blir borte til nyttår, flytter utenlands et år. Om jeg ikke gjør noe fort er det for seint.

[19 SearchingMILF]

Min første kjærlighet gikk i fra meg for snart to år siden, vi var sammen i tre år. Det har skjedd mye etter det. Hun har vært sammen med en fyr helt siden (en tidligere venn), lurer på om hun gikk fra meg pga. han men hun vil ikke prate om han.

Vi prøver å være venner, men jeg syns det er vanskelig og har lett for å smelle med kjeften fordi jeg blir lei meg. Jeg har også hatt et par.. "elskere" kanskje? Sånn for å prøve å komme videre, men det går to-tre uker også tenker jeg på eksen igjen. Jeg klarer ikke glemme henne, jeg veit det er jævlig dumt og jeg vil ikke ha det sånn, samtidig som jeg vil, fordi jeg ikke vil glemme henne. Jeg vil bare ha henne tilbake uansett hva. Hun er det første jeg tenker på når jeg står opp, og helt til jeg legger meg og sovner på kvelden. Når vi noen ganger henger, sånn 1-2 ganger annenhver måned så later jeg bare som om alt var som før, at vi er kjærester igjen. Og alt er fint, til jeg kjører hun hjem og så vidt klarer å kjøre bort, ender opp med å kjøre rundt hjørnet og tørke tårer i en halvtime.

Hun vet veldig godt hva jeg føler, og at jeg vil ha henne tilbake. Men hun går bare rundt grøten og vi får aldri pratet ordentlig om det. En gang så vi film og vi begynte å kose, bare holde rundt og ta på.. Ikke noe pupper, rumpe eller sånt. Bare rygg, mage og ansikt, men det var veldig intimt og godt. Etter det har det vært skikkelig ille.

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre, nå er det snart gått to år siden hun var min, og om jeg ikke får henne tilbake snart så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Begynner å bli sliten. Jeg veit det er hun jeg vil ha, hun jeg vil leve med. Det er også noe annet, hun er veldig.. Sosialt "høytstående" med masse venner overalt, mens jeg har trukket meg veldig unna de siste årene pga. dette. Kan dette ha noe å si? At hun ikke vil være med meg fordi jeg ikke har mer enn et par venner lenger? Hun er i det veldig populære miljøet, og jeg er definitivt ikke det. Ikke det at jeg ikke fikser mennesker, men jeg liker ikke de type menneskene, tapere, som fortsatt lever på ungdomsskolen i hodet. Jeg har vel bare vokst fra dem, men hun er egentlig ikke sånn. Hun er kjempebra. Burde kanskje føre opp at dette var mine gamle venner.

Er det litt sykt? At man ikke glemmer noen og tenker på en person hele tiden så lenge etter? Er eksremt fortvilet. Går rundt, hater livet mitt og hadde ikke brydd meg om jeg bare døde, forsvant. Ser ingen som helst fremtid uten henne i det heletatt. Det er utelukket.

Hun har også sagt at hun tenker mye på meg, ofte. Men hun vil jo tydeligvis ikke være med meg. Lei av å få vondt i kroppen fysisk når jeg tenker på henne. Hun gir jo aldri helt slipp på meg? Hun holder meg igjen. Og det er jeg glad for, for jeg vil ikke være over henne, jeg vil jo ha henne... men forteller meg hele tiden at jeg må gå videre. Så hva F*** skal jeg gjøre?

Bare noen tips? Hva skal jeg si? Gjøre? Hvordan forholde meg til alt og alle? Hva skal jeg tenke? Hva burde jeg håpe på? Hva tenker hun? Er hun over meg? Burde jeg bare glemme henne?

Håper dere gidder lese og takk for svar på forhånd! Mvh g20?

Altfor langt, men go thai.

[Gjest panorama]

Altfor langt, men go thai.

hva mener du med dette?

[Gjest Gjest]

Hei, Gjest her igjen, som skrev litt over. Nei, skjønner ikke hva den forrige innskriveren mente jeg heller. Unødvendig, jeg skjønner at du har det vondt. Men for å være dønn ærlig med deg, jeg tror ikke du kommer noen vei med den måten du er overfor henne. Jeg vet igrunn ikke om du kommer noen vei uansett, kanskje hun er over deg, dessverre. Men eneste måten å finne det ut på, er å ikke være sammen med henne. Gjør deg opptatt, så hun ser at du faktisk greier deg fint uten henne. Kanskje ikke du kommer til å få noen respons i det hele tatt, men da er det ikke meant to be! Tviler også på at du får henne tilbake innen hun reiser. Du virker veldig desperat, og det er ikke noe bra. Jeg er forresten helt sikker på at det fins jenter som vil ha deg. Du sier du ikke klarer å snakke med dem, men jeg tror du sperrer for deg selv, rett og slett, du vil egentlig ikke, pga henne som du sørger over.