Hun er snill, god og vil være kjæreste med meg

[Gjest gutten21]

Gutt på 21 år her. Er litt fortvilet når det gjelder en jente som er ganske interessert i meg.

Dette handler om en jente på 19 år.

Jeg ble singel for ett års tid siden og tenkte at tilverelsen som singel ville være helt forferdelig, og forferdelig ble det - i alle fall for en stund. Jeg lærte meg etterhvert å leve som singel og så mer og mer at det tidligere forholdet vi hadde kanskje ikke var verdt å holde ved like vell. Den dag i dag kan jeg savne jenta og det er mange personlige sider ved eksen som jeg savner veldig mye!

Uansett..

Jeg møtte en jente på fest, vi kom godt overens og pratet en god del. Etterhvert ble det bare som en magnet som dro oss mot hverandre og kysset var uungåelig. Dette er en jente som er litt i min omgangskrets, men vi har vel aldri sett slik på hverandre og jeg har jo i tillegg ikke vært singel, så det har liksom aldri tidligere vært aktuelt eller hva jeg skal kalle det.

Tiden går og vi bli etterhvert mer kjent. Jeg tar meg selv stadig å sette henne opp mot eksen, noe som jo ikke er sundt, men som bare skjer. Det går i "nja hun skulle vært litt mer sånn som hun på det der.." og jeg prøver hele tiden å skjerpe meg og tenke at ingen jenter er like, for det er de jo ikke.

Nå er vi kommet på det stadiet hvor hun kaller meg "gutten min" og det er en generell veldig stor flørtete tone på SMS. Vi har hatt sex en god del ganger og vi oppfører oss som "liksom-kjærester" til tider når vi har huset for oss selv her, vi ser på film osv.

Dette er en utrolig snill jente som jeg vet jeg hadde stolt på og som jeg vet er 100% ærlig med meg uansett. Hun var til og med jomfru da jeg møtte henne, og dette er noe jeg setter stor pris på og som egentlig sier ganske mye om hun som person. At jeg skulle bli den personen som ble hennes første, det er for meg ganske stort og litt rørende for meg.

MEN der er noen haker ved det. Jeg klarer liksom ikke å slå meg til ro med at vi to skal bli kjærester og sammen bli et par, og det plager meg veldig nå som jeg har funnet en jente som er ærlig og samtidig så omtenksom og snill.

Hun har en del fakter jeg ikke liker og i tillegg personlighetstrekk som jeg misliker. Det ene er gjerrighet og evnen til å spandere på andre noe. Jeg hadde nylig bursdag og det var veldig viktig for henne å møte meg akkurat den dagen. Vel jeg satt av tid og hun kom, men uten noe som helst. Ikke det at jeg krever presanter og slikt på en bursdag, men en liten oppmerksomhet kunne da vært fint? Hva med et fint lite kort eller noe? Det er ikke en stor sak, men det sier meg litt om holdninger til det å spandere på andre ting, for dette er selv ting jeg har hørt fra andre. Jeg er en "gave-person" som liker å se andre bli glad av å gi andre en oppmerksomhet, så jeg setter pris på det samme tilbake i slike stunder.

Jeg blir ikke særlig tiltrekt av vedkommende heller. Sexen er så som så og hun tar liksom ikke iniativ på noe som helst, noe som for meg er vanskelig. Jeg blir fort glemt og det er kun jeg som holder på med henne - noe som jo er spennende, men hver gang blir det kanskje litt lite spennende for min del? På en måte som at jeg ikke føler hun har den seksuelle knisten med meg som gjør at hun må ha meg der og da og jeg må ha henne der og da.. slik det har vært i mine tidligere forhold. Hun er ikke særlig erfaren, men heller ikke særlig blyg av seg og jeg har sagt hun ikke måtte være redd for å prøve ting, spørre om seksuelle ting og alt slikt, noe hun har bekreftet at hun ikke er redd for å prate om eller gjøre.

For meg er sexen limet i forholdet, og uten et fungerende sexliv synes jeg det skulle være vanskelig å være et fullykkelig par - da spesielt i starten hvor man skal være nyforelsket.

Jeg klarer liksom ikke få de store følelsene for henne. Føler meg utrolig slem, for jeg vet hun har masse følelser for meg. Jeg kan ikke tvinge følelser fram og jeg har gitt det såpass mye tid nå at jeg vet det ikke vil komme helt av seg selv. Ikke vet jeg hvorfor de ikke kommer, men det føles bare noen dager som om dette ikke er rett i det hele tatt - som i at det sitter noen på skulderen min og sier "Du. Dette her er ikke rett.. vent"

Samtidig føler jeg meg veldig slem oppe i det hele, pga at hun er så snill og god og ja jeg er faktisk ganske redd for at jeg ikke skal møte en slik jente igjen. Det finnes ikke så mange igjen av de jentene som ikke er arrogante og som spiller spill, og det hælvettes-markedet der vil jeg helst slippe. Samtidig kan jeg ikke bli sammen med henne kun pga dette og la det hele dvele ved medlidenhet.

Jeg blir egentlig bare gal av meg selv og av min egen forvirring om at dette er det rette å gjøre. Har alltid hatt en mening at om man går inn i et forhold, så gjør man det fullhjertet og man skal føle at det er rett. Følelsene skal blomstre og det skapes liksom en egen forventning av hvordan den rette kjæresten skal være - slik føler jeg det ikke nå.

Så...

Er det flere enn meg som tidligere har vært i denne situasjonen? Kan følelser og gnist komme over tid og da evnetuelt over en lengere tid? Det finnes jo ingen fasitt på dette, men jeg er nyskjerrig på å høre lignengen historier og hva dere til slutt valgte å gjøre. Føler meg bare så utrolig dum som ikke klarer å bestemme meg og samtidig kanskje gir denne jenta litt for mye falske forhåpninger. Jeg vil jo så gjærne, men så er det så mange haker ved det og hjertet er ikke alltid på plass

Takk for svar.

[Gjest Tirkes]

Jeg har følt noe lignende. Og jeg innså etterhvert at jeg var på en klassisk rebound. Varte ikke. Men jeg forsøkte.

[Emmaa]

Jeg har gjort det samme som Tirkes, TS. Ble sammen med en fyr som jeg virkelig skulle ønske jeg hadde vært forelsket i - men da jeg ikke var det, så fungerte det ikke.

[lunem]

dette med forhold skal ikke være enkelt! Du spør om følelser og gnist kan komme over tid.. Jeg vil si at det gjør det absolutt! Sålenge du føler du kan like personen da. Over tid ser man mer og mer av de gode sidene på innsiden til en person, og dette gir en sterkere følelser.

jeg oppfatter det som at du har blitt glad i jenta, men du er usikker på grunn av hennes uerfarenhet når det kommer til sex og litt med personligheten. Om det er slik at hun ikke har hatt kjæreste før, så kan det være at hun rett og slett er litt usikker på hvordan ting skal være:) Hun trenger kanskje litt tid på å finne ut av hva du liker og hva hun liker og hva som fungerer for dere sammen.

Jeg synest du skal ta deg en prat med jenta og spør om dere kan ta det litt rolig framover. Ikke forhaste noe, slik at dere eventuelt kan bli enda bedre kjent før dere blir kjærester.

Ellers tror jeg at det er helt normalt og sammenligne nye kjærester med eksen sin

Lykke til. Dette ordner seg

[Gjest bordsen]

Du høres ut som en skikkelig go'gutt selv, og jeg ble veldig forelsket i deg ... innlegget ditt

Det eneste du kan gjøre er å prøve forholdet ut, og se om det funker.

Enten er du redd fordi du tenker på eksen og ikke vil bli såret igjen

eller du har ikke følelsene der

eller du føler på at denne jenta ikke har følelsene der

Når det gjelder sex så er hun den første du har sex med, så du kan ikke forvente så mye. Husker selv den første gangen jeg skulle ha sex. Vi holdt på i noen mnd, og 5 år etter fik jeg min første vaginale orgasme...

j 27.