Ulike tanker om sparing

[Yvonne86]

Jeg og min kjære har vært samboere i to år nå. Vi tenker litt rundt fremtiden, med barn, kjøpe bolig sammen osv.

Han jobber fulltid nå, og skal begynne å studere neste høst. Derfor tenker han at dette er siste året han kan "skeie ut" og har mange planer om ferie og sånne ting. Jeg derimot er helt motsatt, jeg ønsker han skal bruke dette året på å spare seg opp en buffer så han har ekstra når studenttilværelsen kommer og han ikke har mulighet til å jobbe like mye. Jeg har en del sparepenger, og ønsker ikke at jeg skal være den eneste som sitter med egenkapital når vi skal kjøpe bolig sammen..

Hver gang vi prater om dette utløser det en krangel. Han føler at jeg kontrollerer pengene hans og nekter han ferier og kos. Jeg prøver å si at jeg ikke nekter han noe som helst, bare at jeg ønsker han skal tenke litt langsiktig.

Det hører med til historien at han har jobbet fulltid i 1,5 år nå, uten å ha spart seg opp en eneste krone!

Tips til hvordan jeg kan få han til å forstå at sparing er nødvendig? Uten at han misforstår

[AnonymBruker]

Hmmmmmm, hva med at dere tar et møte med en kunderådgiver i banken deres, som kan fortelle dere litt mer om sparing, fordelene av å spare hver måned, opparbeide seg goodwill hos banken, og sånn? Kanskje han blir inspirert? Ofte hjelper det å få det inn med teskje fra en tredjeperson, som også kan faget sitt..

[Yvonne86]

Hører også med at han bor veldig billig. Jeg eier leiligheten, og betaler lånet. Så han betaler kun halvparten av regninger og mat. Noe som utgjør tilsammen ca 5000,- i mnd. Han skulle da ha mulighet til å spare omtrent samme sum som jeg betaler på lån..

[Anglofil]

Jeg synes helt klart han bør spare seg opp en buffer ihvertfall. Om han føler at du går til angrep ville jeg kanskje bedt om å få prate med en kunderådgiver i en bank. Banken vil nok si det samme. Hva hvis det skjer noe? Om han plutselig må rotfylle en tann og må ut med mange tusen? Eller at vaskemaskinen ryker? Forventer han da at det er du som skal betale alt?

Mvh Yvonne

[Yvonne86]

Jeg synes helt klart han bør spare seg opp en buffer ihvertfall. Om han føler at du går til angrep ville jeg kanskje bedt om å få prate med en kunderådgiver i en bank. Banken vil nok si det samme. Hva hvis det skjer noe? Om han plutselig må rotfylle en tann og må ut med mange tusen? Eller at vaskemaskinen ryker? Forventer han da at det er du som skal betale alt?

Mvh Yvonne

Sånn ting er nå, og i og med at det er jeg som eier leiligheten + alt av invetar mener han at jeg må betale dersom noe ryker ja. Dette er egentlig helt greit for meg, for dersom forholdet ryker står han uten noenting. Men jeg tenker fremover, og når vi begge har et ønske om å kunne kjøpe noe sammen så hadde det jo vært praktisk om han hadde økonomisk mulighet til det.. Eller viljen/evnen til å skaffe seg det hvertfall..

[Yvonne86]

Hmmmmmm, hva med at dere tar et møte med en kunderådgiver i banken deres, som kan fortelle dere litt mer om sparing, fordelene av å spare hver måned, opparbeide seg goodwill hos banken, og sånn? Kanskje han blir inspirert? Ofte hjelper det å få det inn med teskje fra en tredjeperson, som også kan faget sitt..

Jeg har foreslått dette, men han virket ikke overentusiastisk over det..

Han er to år yngre enn meg, så må vel regne med litt umodenhet Men jeg vil være samboer, ikke oppdrager

[Anglofil]

Sånn ting er nå, og i og med at det er jeg som eier leiligheten + alt av invetar mener han at jeg må betale dersom noe ryker ja. Dette er egentlig helt greit for meg, for dersom forholdet ryker står han uten noenting. Men jeg tenker fremover, og når vi begge har et ønske om å kunne kjøpe noe sammen så hadde det jo vært praktisk om han hadde økonomisk mulighet til det.. Eller viljen/evnen til å skaffe seg det hvertfall..

Okay, men selv om du da dekker utgiftene til å bo, så kan han ikke forvente at du skal betale alt annet? Da mener jeg f.eks legebesøk, tannlegebesøk eller hva det nå enn måtte være. Det virker veldig farlig å ikke ha noe igjen, å sitte der uten noen sparte midler.

Mvh Yvonne

[Tropic]

Du kan nok ikke kreve at han sparer da det er hans penger. Men han kan heller ikke kreve å få noen penger av deg om han står der i vinter og mangler penger pga en uforutsett regning.

Er forresten HELT enig med deg! Jeg skal studere til høsten og sparer som en gal fram til da for å få en fin sparekonto om det skjer noe!

[Yvonne86]

Okay, men selv om du da dekker utgiftene til å bo, så kan han ikke forvente at du skal betale alt annet? Da mener jeg f.eks legebesøk, tannlegebesøk eller hva det nå enn måtte være. Det virker veldig farlig å ikke ha noe igjen, å sitte der uten noen sparte midler.

Mvh Yvonne

Nei dette betaler han selv, men han tar som regel ut forskudd på lønn hvis det dukker opp noe uforutsett Dette har alltid vært et stoort no-no for meg. Jeg synes det er vanskelig når vi er såå forskjellige på dette punktet da det er et ganske viktig moment når vi tenker på en felles fremtid med da felles økonomi..

[Anglofil]

Nei dette betaler han selv, men han tar som regel ut forskudd på lønn hvis det dukker opp noe uforutsett Dette har alltid vært et stoort no-no for meg. Jeg synes det er vanskelig når vi er såå forskjellige på dette punktet da det er et ganske viktig moment når vi tenker på en felles fremtid med da felles økonomi..

Det skjønner jeg godt. Hva gjør han den dagen forskudd på lønn ikke rekker til? Man vet jo aldri hva som kan skje. Jeg hadde stilt et ultimatum i dette tilfellet, eller ihvertfall aldri valgt å inngå felles økonomi med han.

Mvh Yvonne

[Yvonne86]

Du kan nok ikke kreve at han sparer da det er hans penger. Men han kan heller ikke kreve å få noen penger av deg om han står der i vinter og mangler penger pga en uforutsett regning.

Er forresten HELT enig med deg! Jeg skal studere til høsten og sparer som en gal fram til da for å få en fin sparekonto om det skjer noe!

Nei, jeg kan ikke kreve at han skal spare, men er det ikke litt underlig at han ikke har noen tanker i det hele tatt om at det kan være lurt? Han har som sagt jobbet fulltid i 1,5 år og sitter igjen med NULL oppsparte penger. Jeg synes det er urovekkende jeg da.

Veldig fornuftig av deg å ha begynt å spare med tanke på studier. Ikke akkurat en gullgruve man får ut av lånekassa

[Yvonne86]

Det skjønner jeg godt. Hva gjør han den dagen forskudd på lønn ikke rekker til? Man vet jo aldri hva som kan skje. Jeg hadde stilt et ultimatum i dette tilfellet, eller ihvertfall aldri valgt å inngå felles økonomi med han.

Mvh Yvonne

Jeg har nevnt det, at jeg blir veldig usikker med tanke på felles økonomi med han. Da blir han irritert og sier at han føler seg angrepet og at jeg ikke stoler på han.. Er vel nok et tegn på umodenhet.. Men han innser det vel etterhvert..

[AnonymBruker]

Nei, jeg kan ikke kreve at han skal spare, men er det ikke litt underlig at han ikke har noen tanker i det hele tatt om at det kan være lurt? Han har som sagt jobbet fulltid i 1,5 år og sitter igjen med NULL oppsparte penger. Jeg synes det er urovekkende jeg da.

Veldig fornuftig av deg å ha begynt å spare med tanke på studier. Ikke akkurat en gullgruve man får ut av lånekassa

for meg er det utrolig viktig med en fornuftig økonomi når jeg blir "voksen". Er 24 nå, men har studert i 5 år, så har ikke klart å spare noe særlig. Min samboer har også studert i 5 år, og er ferdig nå. Han har jobbet veldig mye ved siden av studiene i en rimelig godt betalt jobb. Jeg mener at han burde spart mer enn han har, men selv har jeg jo ikke giddet å jobbe nok til å kunne spare noe særlig, så jeg er vel ikke rette ræven som fiser

Når han nå begynner å jobbe, selv om han nepper får noe fast med det første, forventer jeg at han vil sette av en sum hver måned mtp fremtiden vår. Han er før ferdig å studere og vil alltid tjene mer, mens jeg vil mest sansynlig ha en mer stabil inntekt enn han, noe jeg håper vil hjelpe oss å få lån. Jeg håper at han vil kunne spare seg opp en egenandel, sånn at det ikke drøyer for lenge før vi kommer oss på boligmarkedet. Men jeg merker at jeg tenker mer "oss" enn han. Jeg har lyst på felles økonomi, og mener at det ville gjort alt mye lettere. Samtidig skjønner jeg jo at det er surt for han å jobbe så mye og se at jeg jobber så lite, og så skulle ha felles økonomi med meg, selv om han har et utrolig mye høyere forbruk enn meg.

Det høres ut som dere har mye til felles med oss Han gidder ikke helt å bli voksen på det økonomiske plan, mens jeg ikke kan vente med å få hus og stasjonsvogn. Felles hus og stasjonsvogn vel å merke. Men jeg prøver å si til meg at det ikke haster. Det eneste kriteriet jeg har er at når vi får barn må det være felles økonomi. Men da stiller vi forhåpentligvis litt likere også

Økonomi kompliserer forhold altså!

[AnonymBruker]

(fra anonym over her)

Når det er sagt, så syns jeg ikke du skal tenke på at han ikke har oppsparte penger tilfelle noe skjer.. Vi har nettopp laget oss en felles bufferkonto, der vi sitter inn 1500 kr hver måned. Der går også regninger ut fra, og på sikt vil vi får en god buffer, selv om det ikke er så veldig mye til overs hver måned når regningene har betalt. Må jeg rotfylle en tann eller noe, så sliter jeg. Han har råd, men det er HANS penger. Jeg hadde aldri krevd at han skulle betale noe sånt for meg. Jeg har ikke spart og ikke jobbet noe særlig, det skal ikke bli hans problem. Det har hendt jeg har lånt av han i krisesituasjoner, men det er ALLTID et lån.

[Yvonne86]

for meg er det utrolig viktig med en fornuftig økonomi når jeg blir "voksen". Er 24 nå, men har studert i 5 år, så har ikke klart å spare noe særlig. Min samboer har også studert i 5 år, og er ferdig nå. Han har jobbet veldig mye ved siden av studiene i en rimelig godt betalt jobb. Jeg mener at han burde spart mer enn han har, men selv har jeg jo ikke giddet å jobbe nok til å kunne spare noe særlig, så jeg er vel ikke rette ræven som fiser

Når han nå begynner å jobbe, selv om han nepper får noe fast med det første, forventer jeg at han vil sette av en sum hver måned mtp fremtiden vår. Han er før ferdig å studere og vil alltid tjene mer, mens jeg vil mest sansynlig ha en mer stabil inntekt enn han, noe jeg håper vil hjelpe oss å få lån. Jeg håper at han vil kunne spare seg opp en egenandel, sånn at det ikke drøyer for lenge før vi kommer oss på boligmarkedet. Men jeg merker at jeg tenker mer "oss" enn han. Jeg har lyst på felles økonomi, og mener at det ville gjort alt mye lettere. Samtidig skjønner jeg jo at det er surt for han å jobbe så mye og se at jeg jobber så lite, og så skulle ha felles økonomi med meg, selv om han har et utrolig mye høyere forbruk enn meg.

Det høres ut som dere har mye til felles med oss Han gidder ikke helt å bli voksen på det økonomiske plan, mens jeg ikke kan vente med å få hus og stasjonsvogn. Felles hus og stasjonsvogn vel å merke. Men jeg prøver å si til meg at det ikke haster. Det eneste kriteriet jeg har er at når vi får barn må det være felles økonomi. Men da stiller vi forhåpentligvis litt likere også

Økonomi kompliserer forhold altså!

Høres ut som vi har samme utfordring ja

Men kan ikke være sånn at "når vi bare får barn, da ordner det seg", jeg vil jo ha en god økonomi på plass før et barn kommer inn. Og jeg er såå klar for hus og stasjonsvogn og hytte og gjerne en hund også, men vanskelig med en samboer som heller vil bruke pengene på ferier og festligheter

Kom gjerne med tips om hvordan du har snakket med han om dette. Vil han skal forstå at jeg ikke er ute etter å kontrollere pengene hans, men at han skal ha litt langsiktige planer/tanker..

[AnonymBruker]

Høres ut som vi har samme utfordring ja

Men kan ikke være sånn at "når vi bare får barn, da ordner det seg", jeg vil jo ha en god økonomi på plass før et barn kommer inn. Og jeg er såå klar for hus og stasjonsvogn og hytte og gjerne en hund også, men vanskelig med en samboer som heller vil bruke pengene på ferier og festligheter

Kom gjerne med tips om hvordan du har snakket med han om dette. Vil han skal forstå at jeg ikke er ute etter å kontrollere pengene hans, men at han skal ha litt langsiktige planer/tanker..

Jeg er selvfølgelig VELDIG enig med deg i at en ikke kan satse på at det ordner seg når man får barn! Økonomien var et veldig stort tema for oss (mest meg) før. Jeg syns han sløste og hans mente at man må ha litt livskvalitet. Vårt problem gikk mer på mat og dagligliv da. Jeg er mer firstprisejenten, mens han liker helst kjøttpålegg fra kjøttdisk. To motpoler med andre ord. Slik er foreldrene våre også, så vi er nok formet av vår oppvekst. Mine foreldre har spinket og spart i det daglige, og til tross for rimelig lave inntekter er de nå gjeldsfri og hadde råd til å kjøpe en leilighet vi kunne leie. De kan nå kjøpe seg alt de har lyst på og reise og alt, fordi de har vært VELDIG nøkterne tidligere. Hans foreldre er mer som han, og har mye gjeld, men lever også godt, og har ikke mer gjeld enn folk flest (tror jeg). De prioriterer å ha litt gjeld for å få mer skattelette.

Jeg ser at mine foreldre har vært fornuftige og vil gjerne være gjeldsfir når jeg er 50. Samtidig sier de nå at de nok har vært litt VEL nøkterne, og at de har blitt mer opptatt av sparing enn leving. Jeg har rett og slett slått meg litt til ro med at vi utfyller hverandre. Han er mer eventyrlysten, spontan og lever litt mer enn meg. Jeg sitter hjemme og spinker og sparer, mens han jobber mye for å ha mye penger å bruke. Jeg tror dette kan føre til en perfekt middelvei. I tillegg ser jeg mer vilje hos han til sparing nå enn før, uten at jeg har sagt eller gjort noe spesielt. JEg tror rett og slett han bare måtte få bli voksen i sitt eget tempo, og så lenge det ikke var noe som hastet, så var det forsåvidt ok.

Grunnen til at jeg er såpass rolig er at vi ennå er unge. Om et år er jeg ferdig og studere og han har fått ENNÅ et år og modnes på, et år med mye høyere inntekt enn før der han har fått leve litt stort. JEg vet at han ønsker set stort hus med hage, og jeg vet han er smart og innser at det ikke vil komme rekende på en fjøl.. Jeg tror rett og slett at ting vil ordne seg. Jeg vet jo ikke om våre kjærester er like, men min blir i allefall mer voksen for hvert år. Han er nå 25, var 21 når vi møttes. Han har forandret seg MASSE, og fortsetter det sånn som dette, så blir han fort nok voksen til at det skal gå bra! Etter to år sammen var altså økonomi et stadig tilbakevendene tema, og noe som fikk meg til å virkelig tvile på om forholdet kunne vare, mens nå, etter 4 år sammen er dette lenger ikke et problem.

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg godt. Hva gjør han den dagen forskudd på lønn ikke rekker til? Man vet jo aldri hva som kan skje. Jeg hadde stilt et ultimatum i dette tilfellet, eller ihvertfall aldri valgt å inngå felles økonomi med han.

Mvh Yvonne

Et ultimatum? "Opprett en sparekonto ellers går jeg fra deg?" Mener du virkelig at man skal stille et ultimatum (som jeg antar handler om brudd) for å tvinge en fyr som hverken har gjeldsproblemer eller annet pengetrøbbel bare fordi man selv mener at man må ha penger på bok for å berge i en hypotetisk situasjon? Han har jo et helt kurant forhold til økonomi, han har penger, og når han trenger dem får han tak i dem uten å sette seg i gjeld. Han prioriterer bare annerledes enn kjæresten. Hvis kjæresten min hadde satt et ultimatum på samme bakgrunn kunne han bare ha hatt det så godt, det får være grenser for hvordan man skal detaljkontrollere kjæresten sin.

[Gjest regine]

hvorfor er fellesøkonomi så viktig?

når holdningen deres til penger er å forskjellig, så ville iallfall jeg heller ha lagt opp til separat økonomi. Dvs. regn ut hvor mye hver skal betale av fellesutgifter + mat, sett av dette og så er resten av inntekten din/hans. Evt. sett av noe til fellessparing og - da tvangssparer han og. Da kan du spare så mye du vil og han kan sløse så mye han vil.

Jeg tror nemlig ikke at man kan endre folk så veldig. Jeg skjønner at dere er unge, og sånn sett så kan det godt tenkes at kjæresten din om noen år vil se verdien av å spare. Samtidig: hvis HAN er mer opptatt av å leve i nuet - mens DU er mer opptatt av å se framover, så må du nok regne med at det er karaktertrekk som faktisk er sånn. Dvs at han aldri vil spare "nok" i dine øyne.

Jeg har en viss forståelse for din samboers motstand mot å la deg bestemme - ikke fordi jeg ikke skjønner verdien av sparing, mer fordi jeg skjønner følelsen av anklagen "DU bruker penger feil, JEG mener at du SKAL......." Skjønner?

En annen sak er at du faktisk bør passe deg for å ende opp med å betale masse for han når han blir student og ikke lenger har den samme inntekten som i dag. Det betyr ikke at du ikke skal bidra mer til fellesskapet f.eks. (hvis dere deler utgiftene % etter inntekt), men at dine sparepenger ikke skal gå til hans luksusforbruk.

Også er det jo ikke sikkert at det lureste er å kjøpe noe sammen NÅ - rett før han skal begynne å studere....

[Anglofil]

Et ultimatum? "Opprett en sparekonto ellers går jeg fra deg?" Mener du virkelig at man skal stille et ultimatum (som jeg antar handler om brudd) for å tvinge en fyr som hverken har gjeldsproblemer eller annet pengetrøbbel bare fordi man selv mener at man må ha penger på bok for å berge i en hypotetisk situasjon? Han har jo et helt kurant forhold til økonomi, han har penger, og når han trenger dem får han tak i dem uten å sette seg i gjeld. Han prioriterer bare annerledes enn kjæresten. Hvis kjæresten min hadde satt et ultimatum på samme bakgrunn kunne han bare ha hatt det så godt, det får være grenser for hvordan man skal detaljkontrollere kjæresten sin.

Dette handler ikke om å "sette opp en sparekonto", men å unngå å komme i pengetrøbbel senere. For en som må ta forskudd på lønn hver gang det kommer en uforutsett utgift virker både korttekt og uforutsigbar. For meg virker det ikke som han har et "kurant forhold til økonomi". Skulle det skje noe er han sårbar, og hva skal han gjøre hvis han plutselig får en stor uforutsett utgift?

At man har forskjellige prioriteringer, det er helt ok. Men jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg hadde aldri orket å leve med en person som ikke i det hele tatt tenkte litt på å være forutseende.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om å "sette opp en sparekonto", men å unngå å komme i pengetrøbbel senere. For en som må ta forskudd på lønn hver gang det kommer en uforutsett utgift virker både korttekt og uforutsigbar. For meg virker det ikke som han har et "kurant forhold til økonomi". Skulle det skje noe er han sårbar, og hva skal han gjøre hvis han plutselig får en stor uforutsett utgift?

At man har forskjellige prioriteringer, det er helt ok. Men jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg hadde aldri orket å leve med en person som ikke i det hele tatt tenkte litt på å være forutseende.

Mvh Yvonne

Hva er disse store uforutsette utgiftene for en student som ikke eier noe? Etter mange år som student har jeg aldri opplevd noenting jeg ikke har dekket med lønn. Det eneste jeg kan komme på som kan krype opp i en del tusen er tannlegeregning, og da jobber man ekstra og/eller får regningen splittet opp, i tillegg til at enkelte samskipnader dekker en del. De aller fleste studenter jobber litt på siden og klarer seg på det viset, og det er jo ikke det som plager samboeren, det er at hun vil at han skal ha egenkapital til senere. Og ja, så lenge han betaler for seg og ikke tuller det til med kredittkort, mener jeg faktisk at han har et kurant forhold til økonomi. Eller mener du at alle studenter uten sparekonto er håpløse økonomiske kasus? Det er ikke ukurant bare fordi andre er mer komfortable med å ha penger satt til side, fordi de er i en situasjon hvor de trenger det.

Jeg sier ikke at sparekonto er fyfy, jeg sier at i hans livssituasjon er måten han lever på helt grei. Han er ung, han er student (snart), han har få forpliktelser. Senere vil jo saken være en annen, men det er den ikke nå. At kjæresten så skal gå fra ham fordi han er "korttenkt og uforutsigbar" når han lever et liv som passer ham nå og ikke livet hun vil at de skal ha om fem år, slår meg som ganske underlig.

TS: Jeg får litt inntrykk av at problemet er at du er klar for hus og stasjonsvogn, mens han ikke er helt der ennå. Med mindre han er av typen som ikke forstår forpliktelser og dermed heller ikke vil spare når dere har hus og den berømte vaskemaskinen som går i stykker, synes jeg ikke du skal stresse over at han ikke vil forholde seg til forpliktelser han ikke har ennå. Det tror jeg bare skaper problemer.