Jeg kan ikke fordra

[AnonymBruker]

Så det er liksom moren sin feil, fordi hun har de hele tiden og hun mangler evne til å oppdra de? Makan til ansvarsfraskrivelse.. Har ikke han tenkt til å sette noen grense for dem eller noe? Jeg vil tro det må være bedre og lettere med unger som får grenser, enn unger som skal fly rundt og gjøre som de vil.

Det er ikke din oppgave å være supermamma her. Tydelig her, i følge far, at mor gir en f, og far gir en f, så blir dette mest overlatt til deg. Du skal ikke ta på deg rollen som far når de er hos deg.

Jeg synes det er trist at samboerskapet ditt ikke fungerer pga barna og de dagene de er der. Du virker veldig ansvarsfull, veldig trygg, veldig snill med dem. Du skal ikke måtte ha det kjempevondt. Hadde det vært en idè å flytte ut litt til, til far faktisk løfta på ræva og skrev opp noen husregler og holdt dem?

Han skulle sett noen epsioder av supernanny, skulle han.

Barna vil en dag huske deg, og bli glad for at du tok de med på aktiviteter, at du brydde deg, at du prøvde å vise at du var tilstede. Og de vil være lei seg for at de ikke takka deg mer, fordi de ikke forstod bedre der og da.

Takk

[AnonymBruker]

Slik jeg forstår det så er dette 2 jenter.. som er på vei inn i puberteten,, ( spesielt 12 åringen) OG det er en super vanskelig alder, hormoner surrer rundt i kroppen som en tornado - og tror de fleste mødre kan skrive under på at de søte små jenter kan bli til noen grusomme terrorister - som dessverre varer noen år til.. ( ca 16 år -DA kommer de søte jentene tilbake heldigvis)

Måten du besrkiver her.. så er det tydelig at de gjør opprør. DE føler og de VET at du ikke liker de, og det er rimelig sårt for barna.

Er rimelig sikker på at de IKKE oppfører seg slik hos mor. Men selvsagt så skal Mor ha skylden, At den "drittsekken" av en Far bare så vidt ser de - og ikke gidder å ta hensyn til de er jo utrolig sårende for Barna..

Du sier at dere ikke flyttet sammen før etter 2 år pga barna,barn er ikke dumme - så de VET at du ikke liker de - og far har valgt deg fremfor de.

Begynn å legg merke til - og kommenter det de gjør som er Postivit bra, glem det negative - vis barna at du faktisk bryr deg om de og ikke har tenkt å stjele faren dems.

Du må faktisk bli glad i de som om de skulle vært dine tantebarn eller dine egne...

Hallo de er der 1 gang i uken og annenhver helg - du bør kunne klare å være hyggelig de få timene.

[AnonymBruker]

Hei TS

Les gjennom innlegget ditt en gang til og du forstår hvorfor du er så frustrert:

*Ingen ville vaske hender før mat, etter jeg hadde gitt beskjed 3 ganger sutret de seg inn på badet.

- om barna spiser med skitne hender, ikke bry deg. Dette må far ta seg av, du kan evt spørre ham ved en annen anledning om han har noen tanker om det. Men så lenge far synes det er greit eller ikke velger å ta det opp, så hold deg langt unna.

*Spaghetti ble servert. Jeg ga yngste en skje spaghetti -det var enklest slik.

- enklest for hvem? de er 10 og 12 år og burde kunne forsyne seg selv?

*Og mens jeg holdt skjeen i hånda brøler hun PAPPA JEG VIL HA SAUS. Jeg forklarte henne stille at hun måtte vente på tur, vi er 4 til bords og alle skal få.

- hvorfor svarer du jenta når hun helt tydelig snakker til sin far? la henne rope du

*Eldste smatter og tygger med munnen åpen, hun får pent beskjed om å passe på, og om det er vanskelig ja da får hun ta mindre i munnen om gangen.

- hutteut, du må jo bli helt sliten? ignorer, ignorer, ignorer...dette er far sitt.

*Yngste lener seg over middagsfatet og velter det på gulvet. Pappaen sier bare at du kan være litt forsiktig.

- vel, så her han ikke helt ute av bildet...

Jeg går tilslutt fra bordet nok er nok.

*Yngste sitter og forsyner seg med fingrene og blir tilslutt ferdig. Så sier jeg hun må gå å vaske hendene. Hun kommer kjapt tilbake fra badet og jeg spør om hun brukte såpe - dette har vi gått gjennom flere ganger. Nei det trengte hun ikke........

- har ingen flere kommentarer...

Måtte bare quote dette, for jeg synes det var så utrolig bra svart. Akkurat det samme tenkte jeg da jeg leste beskrivelsen av middagen.

Din oppgave er virkelig ikke å oppdra barna, hvis en tolvåring ikke vil vaske hendene før middag så er det i alle fall ikke stemors oppgave å lære henne hvorfor dette er viktig! Du skal bare lukke øynene for deres dårlige bordksikk, og fokusere på at praten ved middagsbordet blir hyggelig.

Og du reiser deg virkelig ikke fra bordet og går, da har du i mine øyne oppført deg nesten like dårlig som dem.

En annen ting er at du gjerne kan ta opp med far på tomannshånd hvordan middagen forløp, hva du syntes var ugreit og hvordan du forventer at han håndterer slike situasjoner framover.

[AnonymBruker]

Hei TS

Les gjennom innlegget ditt en gang til og du forstår hvorfor du er så frustrert:

*Ingen ville vaske hender før mat, etter jeg hadde gitt beskjed 3 ganger sutret de seg inn på badet.

- om barna spiser med skitne hender, ikke bry deg. Dette må far ta seg av, du kan evt spørre ham ved en annen anledning om han har noen tanker om det. Men så lenge far synes det er greit eller ikke velger å ta det opp, så hold deg langt unna.

*Spaghetti ble servert. Jeg ga yngste en skje spaghetti -det var enklest slik.

- enklest for hvem? de er 10 og 12 år og burde kunne forsyne seg selv?

*Og mens jeg holdt skjeen i hånda brøler hun PAPPA JEG VIL HA SAUS. Jeg forklarte henne stille at hun måtte vente på tur, vi er 4 til bords og alle skal få.

- hvorfor svarer du jenta når hun helt tydelig snakker til sin far? la henne rope du

*Eldste smatter og tygger med munnen åpen, hun får pent beskjed om å passe på, og om det er vanskelig ja da får hun ta mindre i munnen om gangen.

- hutteut, du må jo bli helt sliten? ignorer, ignorer, ignorer...dette er far sitt.

*Yngste lener seg over middagsfatet og velter det på gulvet. Pappaen sier bare at du kan være litt forsiktig.

- vel, så her han ikke helt ute av bildet...

Jeg går tilslutt fra bordet nok er nok.

*Yngste sitter og forsyner seg med fingrene og blir tilslutt ferdig. Så sier jeg hun må gå å vaske hendene. Hun kommer kjapt tilbake fra badet og jeg spør om hun brukte såpe - dette har vi gått gjennom flere ganger. Nei det trengte hun ikke........

- har ingen flere kommentarer...

_________________________

Vel, som meget erfaren stemor har jeg lyst til å gi deg ett råd eller to. Jeg har selv syntes det har vært vanskelig å fyller den umulige rollen som stemor, men her forsøker du nok å fylle en rolle til, den som oppdrager. Og det må du endre på:-)

Har du snakket med far om reglene i huset? Og hvem som skal handheve dem? Og om hva han forventer av deg? Og ikke minst - hva forventer du av deg selv? Hvordan havnet du i denne rollen, hvor du bruker hele middagen, fra begynnelse til slutt med å korrigere barna?

Barna kommer til å være der - alltid. Du må tenke over hvem du vil være overfor dem. Slik det er nå kan det i alle fall ikke fortsette.

Jeg valgte å innta en litt mer passiv rolle en deg.

- hvis barna ikke ryddet rommet sitt, kunne jeg kommentere "oi, her var det rotete, kanskje en ide å rydde", men ikke min jobb å kommandere dem til å rydde

- hvis de satt foran data i stedet for å gjøre lekser, kunne jeg kommentere "har du gjort leksene? kanskje en ide å gjøre dem før det blir sent", men hvis de ikke svarte eller sa de skulle gjøre dem senere, ok for meg.

- hvis de ikke ville spise maten vi lagde, var det noe jeg ikke la meg borti i det hele tatt

- hvis de bråkte ved bordet, ba jeg dem om å være så snille å vente til etter vi hadde spist. Etter fem år som stemor kunne jeg nok opptre litt mer myndig på dette området, men ikke i begynnelse. da sa jeg gjerne "jeg hadde blitt veldig glad hvis vi kunne la være å kjekle, bråke, krangle ved matbordet, da jeg synes det er hyggelig å spise i fred og ro - så kan dere fortsette å krangle etterpå:-))?"

- hvis de spurte meg om utetider, leggetider osv, refererte jeg til fars regler hvis det var noen, eller ba dem spørre far hvis det ikke var noen

- MEN det som gjaldt våre felles ting i stue, og orden på felles områder var jeg nok litt strengere på, ba dem rydde tingene sine fra stua, hvis de ikke gjorde det "lempet" jeg det på rommet deres, og tok det evt opp med far.

Nok eksempler. Du tar poenget. Du må bestemme deg for å innta en helt annen rolle, der du faktisk kommer godt ut, og ikke alltid blir den sure, kommanderende stemora. Huff for en forferdelig rolle å ha. Da er det mye bedre for deg å være den hyggelige bonuspersonen i livet deres, som lar oppdragerrollen ligge til far, men som støtter far i hans avgjørelser, men som samtidig er en ressurs for disse barna.

Ikke lett, selv ikke etter 12 år, men er det nok kjærlighet kan det være helt fantastisk - for både far, barn og stemor:-))

Takk for konstruktiv tilbakemelding.

Nå skal det sies at jeg kun legger meg opp i fellesarealene. Lekser, dagligstell og legging har jeg ingenting med. At de vasker hender etter mat når de har spist med fingrene bør jeg korrigere.

Det er ikke greit at jeg må tørke opp etter dem. Det er min oppgave å korrigere når 10åringen klipper i stolen som jeg arvet av bestemor. Da forventer jeg at ungen går å setter seg ved bordet ikke at hun motargumenterer. Far har ikke vilje til å oppdra siden disse ufine vanene har de lært hos mor, og da kan han ikke gjøre noe fra eller til.

Jeg er den som tar initiativet til turer i skogen, kjøper krokket slik at vi kan gjøre familieting sammen. Og tro meg, jeg gjør det beste jeg kan, men nå er det slik at jeg blir fysisk kvalm de dagene far har samvær.

Det skal sies at jeg har 2 egne barn som bor her 50% og de reagerer også på oppførselen til stesøstrene.

[AnonymBruker]

Han kan ikke la vær å ta ansvar bare fordi de er hos dere så lite.. Det er jo egentlig ikke så veldig lite med annen hver helg og en dag i uka, i hvertfall ikke lite nok til å bare la være å oppdra ungene.. Men tror desverre det er mange helgepappaer som tenker samme måte. Synes du gjør en god jobb jeg, men når faren ikke gidder er det desverre en umulig situasjon..

[Gjest regine]

Det som er det virkelig store problemet her er FAR. Han er åpenbart ikke interessert i å være voksen ifht. sine barn - og det hadde iallfall jeg klikka i vinkel over.

Hvordan mor oppdrar/ikke oppdrar er i så henseende uvesentlig, all den tid far overhode ikke tar initiativ til noen som helst oppdragelse av SINE EGNE barn.

Dette handler ikke om at stemor ikke liker stebarna - men rett og slett at FAR ikke gjør jobben sin. Og da hadde iallfall ikke jeg vært interessert i å bo sammen med han. Særlig ikke hvis jeg også hadde egne barn som dermed ble involvert i denne misæren. Jeg hadde vel på generelt grunnlag mistet all respekt for en mann som var så totalt ansvarsløs i situasjonen som denne mannen åpenbart er.

[Kosemose]

Som noen andre her sier tror jeg neppe disse jentene har samme atferd hos mor. Det kan virke som om de prøver å si dere noe med oppførselen sin, kanskje de prøver å teste hvor langt de kan trekke ting før pappan viser at han setter grenser (les: at han bryr seg om dem)?

Hadde jentene vært hos dere en helg annenhver måned ville jeg vært enig i at du kunne lukket øynene og svelget alle kamelene. Når de bor hos dere annenhver helg samt en dag i uken, skjønner jeg at det blir vanskelig for deg å bare lukke øynene. Det å forlate situasjonen når du syns det blir for ille, er etter min mening en grei måte å vise at de har trukket det for langt. Selv om du bare er stemor, er det grenser for hvor liten og usynlig du skal behøve å gjøre deg annenhver helg i ditt eget hjem. Du skal ikke være mamman dems, men du skal da kunne være en ansvarlig omsorgsperson når dere bor så mye sammen?!

Jeg håper virkelig at du oppsøker hjelp utenfra. Dette er for viktig og stort til å få en quick-fix løsning på at du bare skal ignorere (men for guds skyld ikke forlate scenen!) all atferd og ikke få lov til å være en av to voksne i husholdningen. Dette er også en kompleks problemstilling; du nevner at dine barn bor hos dere 50/50, men du sier ingen ting om de er der de samme helgene som hans barn? Kanskje barna hans er sjalu fordi han er mer sammen med dine barn enn med sine egne? kanskje de er lei seg forde de ikke får alenetid med pappan, osv. Som sagt - ta med deg alle fakta og oppsøk noen som kan hjelpe dere til å finne en god og varig løsning som alle kan leve med.

[AnonymBruker]

Som noen andre her sier tror jeg neppe disse jentene har samme atferd hos mor. Det kan virke som om de prøver å si dere noe med oppførselen sin, kanskje de prøver å teste hvor langt de kan trekke ting før pappan viser at han setter grenser (les: at han bryr seg om dem)?

Hadde jentene vært hos dere en helg annenhver måned ville jeg vært enig i at du kunne lukket øynene og svelget alle kamelene. Når de bor hos dere annenhver helg samt en dag i uken, skjønner jeg at det blir vanskelig for deg å bare lukke øynene. Det å forlate situasjonen når du syns det blir for ille, er etter min mening en grei måte å vise at de har trukket det for langt. Selv om du bare er stemor, er det grenser for hvor liten og usynlig du skal behøve å gjøre deg annenhver helg i ditt eget hjem. Du skal ikke være mamman dems, men du skal da kunne være en ansvarlig omsorgsperson når dere bor så mye sammen?!

Jeg håper virkelig at du oppsøker hjelp utenfra. Dette er for viktig og stort til å få en quick-fix løsning på at du bare skal ignorere (men for guds skyld ikke forlate scenen!) all atferd og ikke få lov til å være en av to voksne i husholdningen. Dette er også en kompleks problemstilling; du nevner at dine barn bor hos dere 50/50, men du sier ingen ting om de er der de samme helgene som hans barn? Kanskje barna hans er sjalu fordi han er mer sammen med dine barn enn med sine egne? kanskje de er lei seg forde de ikke får alenetid med pappan, osv. Som sagt - ta med deg alle fakta og oppsøk noen som kan hjelpe dere til å finne en god og varig løsning som alle kan leve med.

Jeg og far til mine barn måtte bytte uker, slik at jentene ikke er her samme helg. Det ble for slitsomt, med deres oppførsel og fakter, mine er endel eldre og samboer har aldri hatt en farsrolle. Jeg har alltid vert opptatt av at pappaen skal være sammen med sine barn uten meg og kanskje det er det det har gått galt? Uansett, når jeg leser alle innleggene ser jeg at det egentlig ikke er noe å satse på.

[AnonymBruker]

Som noen andre her sier tror jeg neppe disse jentene har samme atferd hos mor. Det kan virke som om de prøver å si dere noe med oppførselen sin, kanskje de prøver å teste hvor langt de kan trekke ting før pappan viser at han setter grenser (les: at han bryr seg om dem)?

Hadde jentene vært hos dere en helg annenhver måned ville jeg vært enig i at du kunne lukket øynene og svelget alle kamelene. Når de bor hos dere annenhver helg samt en dag i uken, skjønner jeg at det blir vanskelig for deg å bare lukke øynene. Det å forlate situasjonen når du syns det blir for ille, er etter min mening en grei måte å vise at de har trukket det for langt. Selv om du bare er stemor, er det grenser for hvor liten og usynlig du skal behøve å gjøre deg annenhver helg i ditt eget hjem. Du skal ikke være mamman dems, men du skal da kunne være en ansvarlig omsorgsperson når dere bor så mye sammen?!

Jeg håper virkelig at du oppsøker hjelp utenfra. Dette er for viktig og stort til å få en quick-fix løsning på at du bare skal ignorere (men for guds skyld ikke forlate scenen!) all atferd og ikke få lov til å være en av to voksne i husholdningen. Dette er også en kompleks problemstilling; du nevner at dine barn bor hos dere 50/50, men du sier ingen ting om de er der de samme helgene som hans barn? Kanskje barna hans er sjalu fordi han er mer sammen med dine barn enn med sine egne? kanskje de er lei seg forde de ikke får alenetid med pappan, osv. Som sagt - ta med deg alle fakta og oppsøk noen som kan hjelpe dere til å finne en god og varig løsning som alle kan leve med.

Når det gjelder atferd hos mor, har jeg forstått det som om det er ganske tungt for henne og, men hun bestikker dem med gaver. Gjør lekser hele uken så får du en presang fordi du er flink.

Jeg og far til mine barn måtte bytte uker, slik at jentene ikke er her samme helg. Det ble for slitsomt, med deres oppførsel og fakter, mine er endel eldre og samboer har aldri hatt en farsrolle. Jeg har alltid vert opptatt av at pappaen skal være sammen med sine barn uten meg og kanskje det er det det har gått galt? Uansett, når jeg leser alle innleggene ser jeg at det egentlig ikke er noe å satse på.

[Miss Independent]

Det er en liknende situasjon i min familie, og vi rundt blir faktisk kvalm av oppførselen til stemoren.

Javisst trenger barna oppdragelse og korrigering for å lære hvordan dem skal bli selvstendige, men når stemoren skal ha så kontroll og korrigere ALT, blir barna bare usikre og etterhvert kan få problemer med å ta egne valg.

Barna er ikke så ofte hos dere, og kanskje kan det bli mindre etterhvert når de merker at du ikke kan fordra dem.

Det er veldig typisk at kvinnene tar over hjemmet når dem flytter sammen, og mannen bare lener seg tilbake og slapper av.

Det er dette du ikke må tillate.

Ikke la det gå ut over barna som bare er 10 og 12 år gamle!

Vet ikke hvor gammel du er, men man kan jo lure på hvem som er den mest barnslige når man går slik fra bordet?

Slik du oppfører deg, er den perfekte oppskriften til å bli den "onde stemoren".

[Kosemose]

Det er en liknende situasjon i min familie, og vi rundt blir faktisk kvalm av oppførselen til stemoren.

Javisst trenger barna oppdragelse og korrigering for å lære hvordan dem skal bli selvstendige, men når stemoren skal ha så kontroll og korrigere ALT, blir barna bare usikre og etterhvert kan få problemer med å ta egne valg.

Barna er ikke så ofte hos dere, og kanskje kan det bli mindre etterhvert når de merker at du ikke kan fordra dem.

Det er veldig typisk at kvinnene tar over hjemmet når dem flytter sammen, og mannen bare lener seg tilbake og slapper av.

Det er dette du ikke må tillate.

Ikke la det gå ut over barna som bare er 10 og 12 år gamle!

Vet ikke hvor gammel du er, men man kan jo lure på hvem som er den mest barnslige når man går slik fra bordet?

Slik du oppfører deg, er den perfekte oppskriften til å bli den "onde stemoren".

Og det er pga slike svar at du MÅ kontakte noen utenfra som kan hjelpe dere. Noen som kan se alle variablene, som kan fortelle deg hva du bør jobbe med og hva far bør jobbe med.

Å forlate middagsbordet hvis situasonen tilspisser seg og en konflikt er uunngåelig er ikke barnslig. Det kan hende det var det beste alternativet hun hadde. Hvis hun ble så frustrert, sint eller lei seg er det greit å forlate situasjonen. Og hva skal hun gjøre? redusere seg selv til en passiv statist i hjemmet sitt annen hver helg og en kveld i uka?

At noen kjenner en stemor som er en heks gjør ikke alle stemødre til hekser, og ingen situasjon er lik, så det blir bare dumt å tro at man vet hvordan denne familien fungerer og lekse opp hvordan hun skal gjøre seg selv mer og mer usynlig og passiv. Jeg tror heller ikke barna vil sette pris på at hun blir en skygge uten meninger, en som aldri griper inn eller tar et voksenansvar når ting går over styr.

[Miss Independent]

Og det er pga slike svar at du MÅ kontakte noen utenfra som kan hjelpe dere. Noen som kan se alle variablene, som kan fortelle deg hva du bør jobbe med og hva far bør jobbe med.

Å forlate middagsbordet hvis situasonen tilspisser seg og en konflikt er uunngåelig er ikke barnslig. Det kan hende det var det beste alternativet hun hadde. Hvis hun ble så frustrert, sint eller lei seg er det greit å forlate situasjonen. Og hva skal hun gjøre? redusere seg selv til en passiv statist i hjemmet sitt annen hver helg og en kveld i uka?

At noen kjenner en stemor som er en heks gjør ikke alle stemødre til hekser, og ingen situasjon er lik, så det blir bare dumt å tro at man vet hvordan denne familien fungerer og lekse opp hvordan hun skal gjøre seg selv mer og mer usynlig og passiv. Jeg tror heller ikke barna vil sette pris på at hun blir en skygge uten meninger, en som aldri griper inn eller tar et voksenansvar når ting går over styr.

Nå var dette snakk om en spesiell hendelse som hun selv nevnte.. Ikke at dette hjalt annen hver helg og en kveld i uka!

Når hun viser såpass misnøye med barna og ikke kan fordra dem, merker barna dette. Ikke undervurder dem!

Jeg har lest teksten hennes, og vet veldig godt hvordan denne familien fungerte under den middagen, så ikke kom her å lekse meg opp!!!!

[Kosemose]

Nå var dette snakk om en spesiell hendelse som hun selv nevnte.. Ikke at dette hjalt annen hver helg og en kveld i uka!

Når hun viser såpass misnøye med barna og ikke kan fordra dem, merker barna dette. Ikke undervurder dem!

Jeg har lest teksten hennes, og vet veldig godt hvordan denne familien fungerte under den middagen, så ikke kom her å lekse meg opp!!!!

Jeg har ikke lekset deg opp, men jeg syns derimot du lekser opp for TS, og tror ikke det fører så mye godt med seg verken for henne eller for barna (som jo er det viktigste her).

Jeg tror heller ikke jeg undervurderer noen barn, jeg sier da også at jeg tror atferden kan være et forsøk på å fortelle stemor og far noe. Så der er vi helt enig! Jeg tror både stemor og barna har det ukoselig når far har samvær (far har kanksje ikke lagt merke til at situasjonen er litt...trykket mellom stemor og barn?), og når jeg sier at jeg tror dette er noe som helsestasjonen, ppt eller familievernkontoret bør kobles inn i, så betyr vel det at jeg syns det høres ganske alvorlig ut, og da er det jo selvsagt barnas ve og vel som kommer først. Men selvsagt, trives de trives stemor

[AnonymBruker]

Som noen andre her sier tror jeg neppe disse jentene har samme atferd hos mor. Det kan virke som om de prøver å si dere noe med oppførselen sin, kanskje de prøver å teste hvor langt de kan trekke ting før pappan viser at han setter grenser (les: at han bryr seg om dem)?

Hadde jentene vært hos dere en helg annenhver måned ville jeg vært enig i at du kunne lukket øynene og svelget alle kamelene. Når de bor hos dere annenhver helg samt en dag i uken, skjønner jeg at det blir vanskelig for deg å bare lukke øynene. Det å forlate situasjonen når du syns det blir for ille, er etter min mening en grei måte å vise at de har trukket det for langt. Selv om du bare er stemor, er det grenser for hvor liten og usynlig du skal behøve å gjøre deg annenhver helg i ditt eget hjem. Du skal ikke være mamman dems, men du skal da kunne være en ansvarlig omsorgsperson når dere bor så mye sammen?! Jeg håper virkelig at du oppsøker hjelp utenfra. Dette er for viktig og stort til å få en quick-fix løsning på at du bare skal ignorere (men for guds skyld ikke forlate scenen!) all atferd og ikke få lov til å være en av to voksne i husholdningen. Dette er også en kompleks problemstilling; du nevner at dine barn bor hos dere 50/50, men du sier ingen ting om de er der de samme helgene som hans barn? Kanskje barna hans er sjalu fordi han er mer sammen med dine barn enn med sine egne? kanskje de er lei seg forde de ikke får alenetid med pappan, osv. Som sagt - ta med deg alle fakta og oppsøk noen som kan hjelpe dere til å finne en god og varig løsning som alle kan leve med.

Enig. Som stemor så er det lov til å sette grenser når steungene oppfører seg dårlig i ditt eget hjem. Far gidder tydeligvis ikke å si eller gjøre noe, så da må stemor trå til. Jeg synes ikke det er greit å bare skulle la jentene holde på som de vil. Å det gjør ikke deg til den slemme stemoren pga du vil sette grenser og fortelle de hva som er galt og riktig. Det er også ditt hjem og du har ting du skulle ha sagt å.

Synes det er sjokkerende at far nekter å sette grenser for sine egne barn.

[AnonymBruker]

Noen ganger stemmer bare ikke kjemien.

Vi omgir oss med mennesker hele tiden, noen liker vi bedre enn andre. Dessverre har du 2 som du må forholde deg til på et plan som er vanskelig. Ta deg sammen, disse barna skal vel ikke ødelegges følelsesmessig bare fordi du ikke takler å være voksen?

hmmppfff. Liker ikke barna

[Miss Independent]

Jeg har ikke lekset deg opp, men jeg syns derimot du lekser opp for TS, og tror ikke det fører så mye godt med seg verken for henne eller for barna (som jo er det viktigste her).

Jeg tror heller ikke jeg undervurderer noen barn, jeg sier da også at jeg tror atferden kan være et forsøk på å fortelle stemor og far noe. Så der er vi helt enig! Jeg tror både stemor og barna har det ukoselig når far har samvær (far har kanksje ikke lagt merke til at situasjonen er litt...trykket mellom stemor og barn?), og når jeg sier at jeg tror dette er noe som helsestasjonen, ppt eller familievernkontoret bør kobles inn i, så betyr vel det at jeg syns det høres ganske alvorlig ut, og da er det jo selvsagt barnas ve og vel som kommer først. Men selvsagt, trives de trives stemor

Det er barna jeg tenker på. Hvordan hun viser dem, foteller dem i den middagssituasjonen at ingenting dem gjør er bra nok, er en fin måte å bli mislikt på.

Når denne oppførselen og ordene kommer fra kjæresten til pappa, og pappa ikke sier noe (og dermed gir utrykk for at det er greit det dem gjør), blir hun den som ødelegger hele stemningen. Altså.. bli den "onde stemoren".

For barna kan det bli enda mer "dramatisk" å koble inn instanser, som kanskje heller kan løses med mer kommunikasjon mellom (ste)mor og far.

Edit: Stemor

Endret 29. juni 2011 av Miss Independent

[Kosemose]

Det er barna jeg tenker på. Hvordan hun viser dem, foteller dem i den middagssituasjonen at ingenting dem gjør er bra nok, er en fin måte å bli mislikt på.

Når denne oppførselen og ordene kommer fra kjæresten til pappa, og pappa ikke sier noe (og dermed gir utrykk for at det er greit det dem gjør), blir hun den som ødelegger hele stemningen. Altså.. bli den "onde stemoren".

For barna kan det bli enda mer "dramatisk" å koble inn instanser, som kanskje heller kan løses med mer kommunikasjon mellom (ste)mor og far.

Edit: Stemor

Jeg tenker ikke at barna skal gå i samtale eller besøke instansene, jeg tenker jo at det er de voksne, stemor og far, som trenger å få noen tips og råd til hvordan de bedre kan ivareta rollen sin som et trygt og godt hjem for disse barna. Og jeg er helt enig med deg; det er de voksne som eier problemet her, barnas atferd er bare et symptom på at ting ikke fungerer. Det er de voksne som må endre atferd, det er de som må få hjelp.

[AnonymBruker]

Dette er akkurat som mitt forhold har vært. Det er som jeg skulle skrevet det selv.

Min mann har også sagt at siden han har dem så lite så vil han ikke bruke den tiden til kjefting. Jeg fikk ikke lov til å si noe. Både han og ungene ble dritsure om jeg ba dem rydde eller ikke bråke f.eks. Resultatet er bortskjemte unger som regjerer hver gang de kommer. Forholdet har vært på bristepunktet til brudd så mange ganger at jeg ikke har tall på det lenger.

Nå er de voksne og situasjonen er ikke stort bedre. Han lar dem holde på ennå. De har jo vokst opp med at far og jeg ikke bestemmer stort i vårt eget hus, så hvorfor ikke fortsette sånn.

Jeg venta på at ting skulle bedre seg. Jeg trodde det ble bedre da de ble voksne og flytta, men sånn er det altså ikke. Grøss og gru for den dagen barnebarna kommer! Han blir vel enda verre med de.

Brudd er fremdeles aktuelt for min del. Jeg har vært tålmodig i litt for mange år nå.