Da jeg var atten år

[Gjest uAnonymBruker]

Min pappa er min største helt. Han drikker ikke så mye alkohol han, mye grunnet at han ble slik som jeg ble når vi drikker for mye. Like sjeler bortsett fra at jeg drikker!

Han vet forresten om alt jeg har gjort (nesten alt..) i fylla fordi vi er åpne og ærlige. Tror ikke han er direkte stolt over fortiden min, men når han ser den jeg er idag kontra hvordan jeg var, så er han meget stolt av meg og har sagt ved flere anledninger at han overhodet ikke bekymrer seg for meg, fordi han vet at jeg er beintøff og klarer meg fint i dette livet, uansett hva som måtte komme!

Signerer denne, er det samme forholdet jeg har til pappan min.

Vi er bra heldige

[Gjest Katten.]

Hvorfor er jeg ikke overrasket i det heletatt?

Som far, så sønn.

(Til Katten for de som ikke skjønte det)

Egentlig et gen og lærdom jeg kunne være foruten. Han lærte meg også følgende:

"I et forhold er det alltid en som elsker og en som blir elsket. Sørg for å bli den som er elsket."

Endelig, etter alt for mange år, har jeg klart å elske samt bli elsket.