Da jeg var atten år

[waco]

Og lærte meg hvordan jeg skulle oppføre meg. Det var bare faren min og meg. Ingen brødre, ingen mødre og ingen andre kjente.

Pappa skulle bare vise meg manerer og folkeskikk. Han sa en mengde ting, - og noe av tipsene husker jeg enda og jeg forsøker så godt jeg kan å følge rådene.

Pappa kunne finne på å si; - ikke legg deg til å sengs med mennesker du ikke vil våkne opp med neste dag. Han sa, - vær forsiktig med hvor mye du drikker, - fordi dess mer du drikker desto mer blir du deg selv.

Alle handlinger du gjør er dine egne. Vær forsiktig med å bruke andre mennesker for din egen vinnings skyld.

Og nå spør jeg dere unge jenter som elsker å feste på byen, - har dere noen gang vært alene med faren deres på byen?

Bare far - datter? Dere som aldri har gjort det, - tror dere ikke at dere ville lært ett eller annet om oppførsel og oppdragelse? Kanhende dere hadde oppført dere bittelittegranne annerledes ute på byen.

Ingen jente vil ligge på fortauet dritings med skjørtet opp på magen og ikke kunne redegjøre dere hvis dere var alene med faren deres?

Den respekten døtre har for fedre er hellig.

Så nå lurer jeg på, hvor mange av dere jenter har vært alene med fedrene deres, og hvor mange av dere har lært noe av det. Forandret det innstillingen deres til oppførselen deres når dere er ute blant folk eller hadde det ingen innvirkning, - altså at dere er like uansvarlig som en rådløs, rotløs bortgjemt skjebne alle har forlatt?

?

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med faren min på byen, og jeg liker generelt ikke alkohol og drikker lite.

Venninnen min har vært alene på byen med faren sin, hun drikker seg nesten sanseløs hver helg.

[Gjest Consensio]

Jeg har vært med pappa på byen et par ganger og vi har vært veldig mye på jakt og fiske sammen, også deler vi felles interesser for lastebiler.

Jeg har lært enormt mye av han på disse turene våres, når man sitter der på posten sin eller venter på napp ved vannkanten så blir det jo til at man prater i perioder.

Pappa har ikke minst lært meg MYE om naturen, om dyr, om "overlevelse" i skogen og slike ting. Har også lært andre ting, som å være en sterk person, tørre å si nei noe som er viktigere for jenter enn for gutter vil jeg tro.

Min pappa har ganske mye å gjøre med hvordan jeg er som person i dag og jeg er veldig glad i pappa`n min

[FrøkenJosefine]

Jeg har vært masse alene med pappaen min.. Han har lært meg MYE viktig her i livet!

[sequin]

joda, har vært med pappa på byen flere ganger jeg, moralen er til stedet de første timene, jeg lærte mye da, men vi har det så gøy sammen at begge blir like stupfulle, begge ligger med ræva opp i hver vår grøft og begge møter hverandre i døren morgenen etter med hver vår "flamme"

[Gjest snoopy_93]

Jeg har aldri vært med pappa på byen. Jeg har heller aldri vært på byen fordi jeg verken har tid eller penger til det.

Men jeg og min pappa har et veldig bra forhold og kan snakke om sånt og forstå hverandre selv om vi ikke er ute på byen.

[Gjest Applecore]

Jeg tror ikke faren min hadde reagert om jeg hadde blitt gravid med et alkoholisert Hells Angels-medlem med et ukjent antall kjønnsykdommer og et rulleblad på størrelse med E6.

Evt hadde han blitt kompis med fyren fordi de hadde hatt så masse til felles.

So much for hellig datter-far-respekt.

[Kosemose]

Høres ut som en koselig far-sønn greie. Tanken på at jeg og pappa skulle gå på byen sammen og at han skulle gi meg råd om hvem jeg burde ha ONS med og ikke, er imidlertid helt absurd. Men, da jeg var 17 år øvelseskjørte jeg masse med pappa, og de kjøreturene førte oss veldig nære. Vi snakket om mange ting som jeg var opptatt av, og jeg fikk høre ting fra da pappa var ung, og jeg tror det la grunnlaget for det fine forholdet vi har i dag. Tror jeg har en av verdens beste, klokeste og snilleste pappaer, faktisk.

[Gjest Katten.]

Faren min tok meg med på byen fra jeg var femten - men han lærte meg mye mer å ha det gøy med damer. Min far er, og blir, den største playeren jeg kjenner til.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært på byen med pappa, men jeg er kjempeglad i stundene vi har hatt når vi har kjørt langt sammen, bare oss to Da har jeg fått vite mye om livet og tanker han har gjort seg om det.

Jeg er veldig pappajente, egentlig altfor mye. Jeg er kjemperedd for å skuffe pappa på en eller annen måte, og det gjør at jeg skaper unødvendig høye forventninger til meg selv, selv om det eneste pappa vil for meg er at jeg er lykkelig. Jeg vil ikke skuffe ham, for han er helten min! Han kan veldig mye om veldig mye forskjellig, han er morsom og han gir aldri opp.

[Gjest CrazyCatlady]

Jeg var ute på byen med pappa når jeg var 15-16 og det var før jeg begynte å drikke.Han ble litt full og jeg husker at det var en opplevelse i seg selv

Foreldrene mine har vært opptatt av at jeg skulle få prøve ting og lære av mine egne feil noe jeg også har gjort.Det var veldig verdifullt for meg selv om jeg ikke er sikker på om det kunne fungert for alle.

Jeg tror ikke den opplevelsen gjorde noe fra eller til for min del,men det betyr ikke at jeg ikke kunne oppføre meg i fylla.Klart jeg gjorde dumme ting,men jeg vil si at det var ganske så uskyldig og jeg har alltid hatt kontroll over hvor jeg er og hvem jeg er sammen med.

[Mynona]

Jeg tror ikke pappa har vært på byn siden han var rundt 23 selv med unntak av julebord, så om han skulle tatt med meg ut på byn når jeg var 18 tror jeg at jeg hadde vært redd for at han hadde hatt en dødelig sykdom eller noe.

Men jeg har vært masse alene med pappa. Når jeg var lita satt jeg alltid å holdt han med selskap når han mekka eller snekra, og fikk være med litt når det var noe enkelt og greti som skulle gjøres.

Når mamma er bortreist med jobb eller noe slikt kjeder pappa seg så fælt så da ringer han ofte meg, så skravler vi i telefonen i en times tid. Jeg ringer alltid pappa når jeg skal ha råd om noe praktisk, og vi har et nært forhold.

Men det mamma jeg tar alle gutte-rådene fra. Føles unaturlig å snakke med pappa om sånt. Jeg er jo lillejenta hans, så tror han også synes det ville vært rart.

Har fått noen prater om alkohol, festing og hvordan man skal unngå å sette seg selv i fare på forskjellige vis opp gjennom, men det har blitt tatt litt etterhvert..

[Lurifaksen]

Jeg var aldri på byen med pappa da jeg var 18, vi var ikke "ute" på samme uteplass og drakk alkohol begge to før jeg var 20. Da var vi begge ganske brisne, haha :-)

Men, alle de tingene TS skrev og 10000 ting til lærte han meg - selv om han ikke lærte meg det ute på byen.

Faren til samboeren min har latt samboeren min drikke sammen med han siden sambo var 15-16(!) år. Faren hans er delvis alkoholiker, delvis pillemisbruker, og går fra kvinnfolk til kvinnfolk i søken på "noe" han ikke vet hva er engang... Han er håpløs.

... Merkelig nok er samboeren min stikk motsatt på disse områdene, han er nok mer lik mammaen sin der kanskje :-) Ellers ser man godt at han er sønn til far sin for å si det sånn, men han har aldri blitt en "tulling" selv om faren hans er en mega-tulling.

Så jeg tror ikke den hypotesen din er så veldig... riktig :-)

[DysterPytten]

"Den respekten døtre har for fedre er hellig."

Jeg har på ingen måte noe som helst respekt for min far. Nei, jeg har ikke vært på byen med han, og kommer aldri til å være over lengre tid alene med fyren.

Jeg går sjeldent på byen, og drikker meg aldri full.

[Gjest HunterLady]

Min pappa er min største helt. Han drikker ikke så mye alkohol han, mye grunnet at han ble slik som jeg ble når vi drikker for mye. Like sjeler bortsett fra at jeg drikker!

Han vet forresten om alt jeg har gjort (nesten alt..) i fylla fordi vi er åpne og ærlige. Tror ikke han er direkte stolt over fortiden min, men når han ser den jeg er idag kontra hvordan jeg var, så er han meget stolt av meg og har sagt ved flere anledninger at han overhodet ikke bekymrer seg for meg, fordi han vet at jeg er beintøff og klarer meg fint i dette livet, uansett hva som måtte komme!

Waco, er du klar over at mange mennesker feiler her i livet og at det går an å lære av sine feil??

[Go'jenten]

Og lærte meg hvordan jeg skulle oppføre meg. Det var bare faren min og meg. Ingen brødre, ingen mødre og ingen andre kjente.

Pappa skulle bare vise meg manerer og folkeskikk. Han sa en mengde ting, - og noe av tipsene husker jeg enda og jeg forsøker så godt jeg kan å følge rådene.

Pappa kunne finne på å si; - ikke legg deg til å sengs med mennesker du ikke vil våkne opp med neste dag. Han sa, - vær forsiktig med hvor mye du drikker, - fordi dess mer du drikker desto mer blir du deg selv.

Alle handlinger du gjør er dine egne. Vær forsiktig med å bruke andre mennesker for din egen vinnings skyld.

Og nå spør jeg dere unge jenter som elsker å feste på byen, - har dere noen gang vært alene med faren deres på byen?

Bare far - datter? Dere som aldri har gjort det, - tror dere ikke at dere ville lært ett eller annet om oppførsel og oppdragelse? Kanhende dere hadde oppført dere bittelittegranne annerledes ute på byen.

Ingen jente vil ligge på fortauet dritings med skjørtet opp på magen og ikke kunne redegjøre dere hvis dere var alene med faren deres?

Den respekten døtre har for fedre er hellig.

Så nå lurer jeg på, hvor mange av dere jenter har vært alene med fedrene deres, og hvor mange av dere har lært noe av det. Forandret det innstillingen deres til oppførselen deres når dere er ute blant folk eller hadde det ingen innvirkning, - altså at dere er like uansvarlig som en rådløs, rotløs bortgjemt skjebne alle har forlatt?

?

Hadde jeg gått på byen med min far hadde jeg nok lært å drikke meg full og være like teit og uansvarlig som han er. Jeg har forøvrig klart meg fint uten.

[Peachy]

Faren min tok meg med på byen fra jeg var femten - men han lærte meg mye mer å ha det gøy med damer. Min far er, og blir, den største playeren jeg kjenner til.

Hvorfor er jeg ikke overrasket i det heletatt?

[Gjest HunterLady]

Som far, så sønn.

(Til Katten for de som ikke skjønte det)

[waco]

Waco, er du klar over at mange mennesker feiler her i livet og at det går an å lære av sine feil??

Joda du har nok rett i det. Jeg har ofte gjentatt mine feil jeg, - å gjøre samme feil flere ganger før jeg har lært.

[Alvina]

Og nå spør jeg dere unge jenter som elsker å feste på byen, - har dere noen gang vært alene med faren deres på byen?

Ja, da jeg var ung og han var yngre selv. Han er ikke mer i livet, men jeg husker det godt og med positivt fortegn.

Bare far - datter?

Så nå lurer jeg på, hvor mange av dere jenter har vært alene med fedrene deres, og hvor mange av dere har lært noe av det. Forandret det innstillingen deres til oppførselen deres når dere er ute blant folk eller hadde det ingen innvirkning, - altså at dere er like uansvarlig som en rådløs, rotløs bortgjemt skjebne alle har forlatt?

?

Det forandret ikke innstillingen til min oppførsel når jeg var gammel nok til å gå på byen, av den grunn at han hadde snakket med meg allerede når jeg kom i puberteten, og tidligere enn det. Men vi hadde ofte samtaler i årenes løp og det er vanskelig å si hvilke som påvirket meg og hvordan , men husker spesielt samtalene når jeg begynte å "fly etter gutter".