ta pause i terapi uten å miste tilbudet?

[AnonymBruker]

er det noen der ute som har opplevd å bli "uvenner" med eller at det blir veldig dårlig stemning i terapi? går til en behandler som jeg har ok kjemi, ikke helt topp. Føler selv at terapien ikke har så mye for seg, og har i det siste blitt mer og mer frustrert. Har egentlig mest lyst til å slutte på dagen, siden jeg synes det er så ubehagelig, men er det "lov"?kanskje man kan be om en pause, sånn at man ikke mister plassen, noen som har gjort dette?

[Gjest Sil3nt]

Jeg ba om pause fra psykomotorisk fysioterapi, og fikk beskjed om å ta kontakt når jeg var klar til å begynne igjen. Jeg regner med at du kanskje snakker om psykologen din? Dersom du slutter, tror jeg det er slik at du må søke via fastlegen din igjen om terapi. Er ikke sikker. Du kan jo si at du vil ha sommerferie, men at du kan ta kontakt når du er klar til å begynne igjen. Det kan de ikke nekte deg. Så er det opp til deg hvor lang tid du velger å bruke før du kontakter dem for ny avtale.

[AnonymBruker]

ja, det var det jeg tenkte, at jeg kunne ta en ekstra lang sommerferie, vet at terapeuten snart skal ha ferie og. Kan vel si at jeg vil vente til høsten med videre behandling, de sier vel fra før de skriver meg ut av behandlingen

[Gjest Sil3nt]

De kan ikke kaste deg ut av behandlingen uten ditt samtykke. Men de kan komme med forslag om videre behandling, og spørre deg hva de kan hjelpe deg med. Husk at du også kan be om å bytte terapeut!

[Gjest Gjest]

De kan ikke kaste deg ut av behandlingen uten ditt samtykke. Men de kan komme med forslag om videre behandling, og spørre deg hva de kan hjelpe deg med. Husk at du også kan be om å bytte terapeut!

Kaste ut uten samtykke? Det er ingen pasienter som må samtykke for avslutning av terapi, det er helt og fullt terapeuten som avgjør om terapien ikke bærer frem og kan vurdere avsluttning eller anbefling av annen terapi(med grunn, må gjennomses av andre behandlingsansvarlige etc), uten at pasienten samtykker til dette. Dersom pasienten måtte samtykke til avsluttning er det nok mange passienter som aldri hadde avslutta terapien. Det er terapeuten som kan avgjøre om det den har å gi ikke er det rette, eller om det er på tide og avslutte. Pasitenten kan selvsagt komme med samme ønser, men pasienten må ikke samtykke om terapeuten mener det er på tide og avslutte.

Jeg tror jeg ville snakka med terapeuten og sakt noe slikt som dette

"Jeg kjenner at jeg ikke har hatt fremgang den siste tiden, og at det kjennes ut som vi står ganske stillt i terapien. Jeg er usikker på hva jeg kan gjøre med dette, men lurer på om det kan finnes andre terapiformer jeg kan forsøke ut feks? Hva tenker du om dette?". eller "Jeg kjenner at det kan føles litt tungt for meg å være i terapi hos deg for øyeblikket, i starten følte jeg vi hadde en god kjemi og at det var fremgang, men nå føler jeg at ting har gått litt i stå... Kanskje er ikke dette den rette terapiformen for meg? Kan du fortelle meg om hvilke andre muligheeter jeg eventeullt har?".

[Gjest Sil3nt]

Du har kanskje rett i det du skriver. Men mine seks terapeuter gjennom årene har aldri avsluttet terapien min, selv om de følte at de ikke oppnådde resultater. Så jeg regnet med at dette var et samarbeid mellom pasient og terapeut.

[Gjest Gjest]

"Jeg kjenner at jeg ikke har hatt fremgang den siste tiden, og at det kjennes ut som vi står ganske stillt i terapien. Jeg er usikker på hva jeg kan gjøre med dette, men lurer på om det kan finnes andre terapiformer jeg kan forsøke ut feks? Hva tenker du om dette?". eller "Jeg kjenner at det kan føles litt tungt for meg å være i terapi hos deg for øyeblikket, i starten følte jeg vi hadde en god kjemi og at det var fremgang, men nå føler jeg at ting har gått litt i stå... Kanskje er ikke dette den rette terapiformen for meg? Kan du fortelle meg om hvilke andre muligheeter jeg eventeullt har?".

Jeg har en del kroniske medisinske plager, og snakker alltid med legen min om alternativer. Om jeg fikk en medisin som ikke hadde god nok effekt, eller bivirkninger så spør jeg om det finnes noe annet som kan virke bedre. Jeg har også skiftet leger pga flytting etc. og da må jeg alltid spille en aktiv rolle i "opplæring" av den nye legen i forhold til hva jeg tenker funker for meg og ikke. Av og til er vi uenige og gjør en vurdering sammen hvor vi kommer frem til en middelvei, men jeg er alltid en aktiv del i vurdering av hvilken behandling jeg skal ha. Det er tross alt jeg som kjenner resultatene på kroppen eller ikke.

Slik er det med terapeuter også. ALle terapeuter bruker en metode eller en aktiv blanding av flere, og har baktanker og hensikter med metoden de velger for akkurat den ene pasienten sin. Det er aktive velg fra terapeutens side hele tiden i forhold til hvilke metoder(les medisin) de skal bruke. Men uten at man får tilbakemelding fra passienten på hvordn disse virker får ikke terapeuter mulgihet til å justere "dosen" eller forandre på den type "medisin" de bruker. En terapeut er akkurat like avhengig av disse tilbakemeldingene som det en lege er. En lege kan ende opp med å gi feil behandling dersom pasienten ikke gir beskjed om at medisinen faktisk ikke funket, slik er det med terapeuter også. Pasienten må være aktiv med å gi tilbakemeldinger om hva som funker eller ikke....

Du behøver ikke å være mer redd for dette, enn du ville vært om du skulle fortelle en lege at medisinen de skrev ut ikke funka...

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal spørre om å bytte, tipper de er vant med det, og alle vil ha en lege/psykolog/frisør/kiropraktor de har god kjemi med, så e nok ikke noe problem.

Du har kanskje rett i det du skriver. Men mine seks terapeuter gjennom årene har aldri avsluttet terapien min, selv om de følte at de ikke oppnådde resultater. Så jeg regnet med at dette var et samarbeid mellom pasient og terapeut.

hvordan og hvorfor har du hatt så mange?

[Gjest Sil3nt]

Fordi jeg har slitt med moderat til alvorlig depresjon i 11 år. Har perioder hvor jeg er bra, dermed avsluttes behandlingen. Også må jeg søke på nytt. Har også opplevd en psykolog som har sluttet, også har jeg byttet to ganger.

Ikke at det har noe som helst med denne saken å gjøre.