Alenemor og helt alene.

[AnonymBruker]

Men herregud, slikt må ein faktisk reikne med! Det var neppe planlagt at mannen hennar måtte reise bort nett den her helga. Og eg reiknar faktisk med at ho ga beskjed med ein gong ho visste det.

Det handlar faktisk ikkje om å få noko attende. Du har stilt opp heilt frivillig, og søster di skylder deg ingenting, så lenge ho har takka for hjelpa ho har fått.

En må faktisk regne med at folk trekker seg fra avtaler? Hva vet du om at det ikke var planlagt at mannen skulle reise bort? Du regner med hun sa ifra med en gang hun visste om det? Vet du mer enn meg du, faktisk? Så hvorfor har hun ikke tatt telefonen når jeg har ringt henne? Hvorfor sa hun vi skulle tilbringe dagen sammen på lørdag som var (oss og barna), også gidder hun ikke ta telefonen eller svare på sms? Du som vet alt, fortell meg gjerne, for jeg forstår det ikke.

[AnonymBruker]

Hadde det vært min søster som trengte hjelp, hadde jeg gladelig hjulpet til. Spesielt hvis hun var alene med barnet! Aleneforeldre trenger faktisk tid alene de også!

Ser ut til at noen har en tankegang her, om at "synd for deg at du at du har barn!" "det var ditt valg, nå må du stå til ansvar". Joda, man står jo til ansvar for barnet sitt.. men en normal person trenger faktisk litt tid for seg selv også, uansett hvor god mor man er!

[Titti72]

Men herregud, slikt må ein faktisk reikne med! Det var neppe planlagt at mannen hennar måtte reise bort nett den her helga. Og eg reiknar faktisk med at ho ga beskjed med ein gong ho visste det.

Det handlar faktisk ikkje om å få noko attende. Du har stilt opp heilt frivillig, og søster di skylder deg ingenting, så lenge ho har takka for hjelpa ho har fått.

Søstra svarte ikke på telefonen hele helgen.... Kun på sms. Syns du ikke det er riv ruskende galt? Det sier meg mer en tusen ord.

TS virker ikke som en slem bebreidende søster, som slenger dritt ut av seg, så søsteren burde ha baller nok til å ringe selv, eller svare på telefonen. Å unskylde med graviditet og faans oldemor holder ikke. Det går an å strekke seg litt lenger en nesetippen, når søstra står alene, rett etter et brudd, og sikkert trenger å komme seg ut av huset. Hvis vi ikke kan stole på være nærmeste engang, hvordan skal det da gå. Jeg hadde stilt opp mer for naboens unger/mor en det søsteren gjør til TS her!

[Rosalie]

En må faktisk regne med at folk trekker seg fra avtaler? Hva vet du om at det ikke var planlagt at mannen skulle reise bort? Du regner med hun sa ifra med en gang hun visste om det? Vet du mer enn meg du, faktisk? Så hvorfor har hun ikke tatt telefonen når jeg har ringt henne? Hvorfor sa hun vi skulle tilbringe dagen sammen på lørdag som var (oss og barna), også gidder hun ikke ta telefonen eller svare på sms? Du som vet alt, fortell meg gjerne, for jeg forstår det ikke.

Eg reikner med at folk er ærlege, og når ho då faktisk seier til deg i SMS at mannen hennar må reise bort til helga, og at dei då diverre ikkje kan passe snuppa di, så stoler eg på at det er sanninga. Og så agressiv som du har vore gjennom heile tråden grunna det her, seier litt om deg og korleis du nok hadde snakka til søster di på telefonen. Ho har varsla i så god tid som ho kunne at ho ikkje kunne passe snuppa di. Noko lengre utgreiing på telefon ser ho ikkje behov for, ei heller at du skal drive på: "Jammen, du lovte, jammen, eg har passa dine, jammen, du må gjere gjengjeld!"

PS: Eg er sjølv tanta som blir ettersett i saumane når eg ikkje kan passe tanteungar eller må melde forfall på kort varsel. Samme kor ærleg eg er, så finst ingen grunnar som er gode nok. So be aware, seier eg deg. At du stiller dei her spørsmåla ved søster di seier mykje om kva krav du stille til omgivingane dine. Eg vart så drittlei av slike krav og forventningar at eg seier konsekvent "nei" samme om eg har planer eller ei.

[AnonymBruker]

Eg reikner med at folk er ærlege, og når ho då faktisk seier til deg i SMS at mannen hennar må reise bort til helga, og at dei då diverre ikkje kan passe snuppa di, så stoler eg på at det er sanninga. Og så agressiv som du har vore gjennom heile tråden grunna det her, seier litt om deg og korleis du nok hadde snakka til søster di på telefonen. Ho har varsla i så god tid som ho kunne at ho ikkje kunne passe snuppa di. Noko lengre utgreiing på telefon ser ho ikkje behov for, ei heller at du skal drive på: "Jammen, du lovte, jammen, eg har passa dine, jammen, du må gjere gjengjeld!"

PS: Eg er sjølv tanta som blir ettersett i saumane når eg ikkje kan passe tanteungar eller må melde forfall på kort varsel. Samme kor ærleg eg er, så finst ingen grunnar som er gode nok. So be aware, seier eg deg. At du stiller dei her spørsmåla ved søster di seier mykje om kva krav du stille til omgivingane dine. Eg vart så drittlei av slike krav og forventningar at eg seier konsekvent "nei" samme om eg har planer eller ei.

Ja, men herregud da? Hva vet du om at jeg maser på søstra mi? At jeg virker aggressiv? Jeg verken maser eller er aggressiv.

Hehe, men nå forstår jeg hvorfor du er bitter! Du sier altså konsekvent nei du, uansett om du har planer eller ei. Skal si du er en grei søster! Har MIN søster blitt "ettersett i saumane"? Hvordan kan hun det, når hun aldri har hjulpet meg tidligere, og jeg aldri har bedt om hjelp før?

[AnonymBruker]

Søstra svarte ikke på telefonen hele helgen.... Kun på sms. Syns du ikke det er riv ruskende galt? Det sier meg mer en tusen ord.

TS virker ikke som en slem bebreidende søster, som slenger dritt ut av seg, så søsteren burde ha baller nok til å ringe selv, eller svare på telefonen. Å unskylde med graviditet og faans oldemor holder ikke. Det går an å strekke seg litt lenger en nesetippen, når søstra står alene, rett etter et brudd, og sikkert trenger å komme seg ut av huset. Hvis vi ikke kan stole på være nærmeste engang, hvordan skal det da gå. Jeg hadde stilt opp mer for naboens unger/mor en det søsteren gjør til TS her!

Takk. Jeg er som deg, og ville hjulpet (og har hjulpet) det jeg kunne.

[AnonymBruker]

Min søster bor i Tyskland sammen med tyskermannen sin, jeg har faktisk tatt fly ned til dem for å sitte barnevakt når de trengte et par dager helt for seg selv, og barnet savnet tante.

Derfor synes jeg det er litt merkelig at din søster ikke stiller opp for sin søster, deg. Men i min familie er viljen til å strekke seg og ønsket om å hjelpe kanskje litt stort.

[smalls]

Ingen overlater vel barnet sitt til noen de kun kjenner gjennom et forum

Enig.

[AnonymBruker]

Min søster bor i Tyskland sammen med tyskermannen sin, jeg har faktisk tatt fly ned til dem for å sitte barnevakt når de trengte et par dager helt for seg selv, og barnet savnet tante.

Derfor synes jeg det er litt merkelig at din søster ikke stiller opp for sin søster, deg. Men i min familie er viljen til å strekke seg og ønsket om å hjelpe kanskje litt stort.

Du er en snill søster, og det er slik det burde være.

[smalls]

Hvis søstra har et vanskelig svangerskap hvor hun er mye trøtt og sliten, så skjønner jeg godt hun ikke orker passe ungen. Skjønner ikke hvorfor hun skal få så mye pepper fra folk her som kaller henne lat osv. Jeg synes å være sliten og trøtt er en god unnskyldning jeg da. Det at hun ikke tar tlf er vel litt rart da. Kan hende hun unngår ts men synes man kan ta tlf i hvert fall når folk ringer. Spesielt hvis det er din søster.

å at barnefar heller vil ut å feste enn å passe sin egen unge synes ikke jeg noe om. Er en fest så mye viktigere liksom? Synes han kunne ha stilt opp.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men det er ingen andre son kan stille opp? Foreldre, besteforeldre, gode venner f.eks?

[Gjest Fable]

Ts har ikke sagt at søsteren har ett vanskelig svangerskap, det er bare ren spekulering.

Ts, skal faren på fest, eller ha fest hjemme hos seg?

Om han -skal- på fest, så ville jeg dratt bort på ettermiddagen og sluppet ungen av og dratt avsted. Da MÅ han ta ansvar om han vil eller ei.

Men det funker jo ikke om festen er hos han..

[AnonymBruker]

Hvis søstra har et vanskelig svangerskap hvor hun er mye trøtt og sliten, så skjønner jeg godt hun ikke orker passe ungen. Skjønner ikke hvorfor hun skal få så mye pepper fra folk her som kaller henne lat osv. Jeg synes å være sliten og trøtt er en god unnskyldning jeg da. Det at hun ikke tar tlf er vel litt rart da. Kan hende hun unngår ts men synes man kan ta tlf i hvert fall når folk ringer. Spesielt hvis det er din søster.

å at barnefar heller vil ut å feste enn å passe sin egen unge synes ikke jeg noe om. Er en fest så mye viktigere liksom? Synes han kunne ha stilt opp.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men det er ingen andre son kan stille opp? Foreldre, besteforeldre, gode venner f.eks?

Ja, det som er mest trist er at hun ikke har tatt telfonen/ringt tilbake siden jeg ringte henne på lørdag. Og at vi hadde planlagt å tilbringe lørdagen som var sammen, også. Jeg er ikke en djevelsk person som ikke forstår at man kan være trøtt som gravid osv, men synes det går an å snakke med meg på telefonen da. Jeg har vært der for henne mange ganger (ikke bare som barnevakt), og jeg trenger å snakke med folk.. har jo ingen å snakke med en gang.. Nei, kjenner nesten ingen andre her.

Enig i at eksen er en ... for ikke å stille opp, men sånn er det med ham. Lite jeg kan si eller gjøre for å forandre på det. Dessverre!

[AnonymBruker]

Ts har ikke sagt at søsteren har ett vanskelig svangerskap, det er bare ren spekulering.

Ts, skal faren på fest, eller ha fest hjemme hos seg?

Om han -skal- på fest, så ville jeg dratt bort på ettermiddagen og sluppet ungen av og dratt avsted. Da MÅ han ta ansvar om han vil eller ei.

Men det funker jo ikke om festen er hos han..

Og nei, foreløpig har hun ikke hatt et vanskelig svangerskap.

Nei, faren skal på en bursdagsfeiring sier han.

Jeg kan ikke bare droppe av barnet hos ham. Han har ingen plass å passe han der han bor (vil helst ha det litt stabilt så det ikke blir masete for barnet.. + at han bor med en kamerat, og hvem vet hva som skjer der på kvelden), så eneste muligheten ville vel være om han kom hjem til oss og passet det der. Uansett har han ikke tilbydd noe som helst, og nekter å i det hele tatt være med barnet på kveldstid/nattid før han får seg leilighet.

[AnonymBruker]

du får nok bare innfinne deg med at du ikke kommer deg på den festen. Det er mye man må forsake når man har barn, skjønner du.

[AnonymBruker]

du får nok bare innfinne deg med at du ikke kommer deg på den festen. Det er mye man må forsake når man har barn, skjønner du.

Å, ja, er det dét ja? Ja, men da vet jeg det! Takk for opplysningen.

[Gjest Raggy]

Prøv å skift fokus:) bestem deg for at du skal gjøre noe hyggelig sammen med barnet i helgen. Også går du inn for å få tak i en fast barnevakt som kan stille opp en annen gang. Jeg har en på "lager, send pm visst du vil, men antagelig bor vi nok ikke i nærheten av hverandre.

Bestill time til familierådgivning å få en skriftlig avtale med far om hvordan samværet skal foregå. Jeg lukter litt lunta at han kan være typen som ikke endrer bosituajonene sin viss han ikke får press på seg...

Det kommer flere fester, be heller noen hjem til deg i helgen davel:)

[Gjest grønnfi]

Det er 2 mnd siden vi gikk fra hverandre, og vi har et felles barn. Siden eksen min bor hos en kamerat mens han leter etter leilighet, har jeg på en måte "eneansvaret" for barnet vårt. Faren kommer og er med det av og til. Til helga er det en stor tilstelning med jobben, som jeg allerede har lovet å være med på å organisere. Jeg fikk vite om denne tilstelningen for 2 uker siden, og ringte med en gang til min søster for å høre om hun kunne hjelpe meg. Jeg kjenner nesten ingen her jeg bor, og hun er den eneste familien vi har her. Hun sa at det ikke var noe problem, og at hun kunne passe barnet hos seg selv, fra en dag til en annen. (Den kvelden/natta tilstelningen er..)

Jeg hadde utrolig store forventninger til denne kvelden, og har gått og gledet meg siden hun sa ja. Idag morges fikk jeg en mld fra henne der det sto at mannen hennes var bortreist, og at hun følte seg trøtt, og at det passet veldig dårlig å passe barnet mitt.

Jeg har passet barna hennes mange mange ganger (både overnattsbesøk + vanlig barnevakt) og hun har ikke stilt opp for meg én eneste gang. Jeg har heller ikke spurt, da. Men den ene gangen jeg spør, og får ja, så avlyser hun 3 dager før.

Barnefaren kan heller ikke passe ham sier han, fordi han skal på fest.. Så kjenner jeg er lei meg nå. Hadde gledet meg til denne helga, og hadde forventninger, og trodde alt var i orden.

Vet ikke om jeg tør å se om jeg finner meg en barnevakt. Har lyst at barnet skal være med noen det kjenner og er vant til, og det blir jo litt i siste liten nå bare noen dager før det skal skje.

Vet ikke hva jeg vil med det her. Er jeg urimelig? Jeg har ikke hatt en kveld for meg selv siden eksen flyttet ut, og jeg kjenner jeg trenger alenetid. Er jeg egoistisk?

Hvor bor du? Jeg bor i Bergen.

Jeg passer gjerne barnet ditt mens du går ut å slår ut håret. DET fortjener du nå etter samlivsbrudd.

Og er søsteren din så sliten at hun ikke stiller, fortell henne hva du syntes om det.

[AnonymBruker]

Slutt å syt. Du har faktisk valgt å få denne ungen(uansett hvor mye dere hater å innse det) DITT ansvar å ta vare på ungen.

[Harlekin]

Slutt å syt. Du har faktisk valgt å få denne ungen(uansett hvor mye dere hater å innse det) DITT ansvar å ta vare på ungen.

Og farens?

[Gjest grønnfi]

Slutt å syt. Du har faktisk valgt å få denne ungen(uansett hvor mye dere hater å innse det) DITT ansvar å ta vare på ungen.

Hjelpes så sinna du var da.

Man må vel få lov til å beklage seg litt når det er 1 fest man virkelig har lyst til å dra på, og barnevakten svikter?

Det er iallefall slik jeg forsto innlegget til TS.

Det er ikke snakk om gjentatte fester og "leve livet som single" barnevakt hun har bedt om.

Etthvert menneske har behov for voksen tid, uansett hvor mye småbarn de har.

TS, jeg tror absolutt du må knytte deg opp mot en fast barnepike, som kan hjelpe til når du trenger det.

(Ikke bare når du skal på fest, men også når du trenger å handle på kveldstid osv)

Edit: Skrivefeil

Endret 28. juni 2011 av grønnfi