Når kjæresten jobber offshore

[Rozie]

Hei alle!

Som overskriften viser, jobber kjæresten min offshore for tiden.

Vi studerer begge til vanlig (og jeg jobber kveldsskift), men rundt høytider og ellers nå som vi har sommerferie, jobber han borte. Leeenge. Det er på en plattform uten tilgang til mobil. Han får noen få ganger tilgang til internett gjennom kontorPC-en, men det sier seg selv at han ikke kan sitte å chatte med meg særlig ofte, da ..

Det er så sykt kjipt at han må reise hver gang vi får litt fritid, og nå i ferien hadde vi egentlig planlagt sydentur sammen. Dette måtte vi avlyse da han måtte jobbe flere uker enn planlagt. Turen ble faktisk avlyst tre dager før vi skulle dra. Blæh.

Men ja. Noen av dere som har erfaringer med slike forhold? Hvordan takler dere det?

Jeg har selvfølgelig flere venner, hehe. - Men jeg får ikke like mye glede av å dra på fester osv uten kjæresten. I tillegg tok jeg fri de neste tre ukene fordi vi skulle reise bort sammen, men nå blir jeg altså sittende alene. I 6 uker til! Hjeeelp.

[Carrot]

Man gjør det beste utav det, litt som; suck it up and get on with it.. Man instiller seg på at slik er det og gleder seg over de dagene man får sammen når de er hjemme...

Min er borte syv uker - med reisetiden på og av blir det nesten åtte, og så er han hjemme seks uker pluss to dager liksom...

Klart det aldri er morro når han reiser, eller når ting skjer mens han er borte - men man lærer seg å leve med det, man blir selvstendig på en måte..

Man fyller dagene med det man liker gjøre, men mennesker man liker tilbringe tid sammen med, man leser en god bok, ser filmer man liker (som typen ikke har sansen for), man går turer, tar ansiktsmaske med agurker over øynene og ligger lenge i badekaret Man gjør de tingene man aldri gjør ellers...

[Rozie]

Tusen takk for motiverende innlegg!

Hehe, du får det nesten til å høres litt nice ut. :happy:

Tja, jeg får vel bare gjøre slike ting. Men som du og sier, - det er absolutt ikke kult når det skjer ting mens han er borte. Nylig ble bestefaren hans innlagt på sykehuset, og jeg har ikke fått fortalt han det enda, en gang. Ettersom vi har slik begrenset tilgang til kommunikasjon.

Så har vi helgene, da, da pleier jeg å ta meg et par glass vin og se en god film, men også da skulle jeg ønske at han var der og gjorde det sammen med meg.

Jeg er nok bare veldig emosjonell for tiden fordi jeg ikke er helt vant til det. Håper bare jeg blir like sterk på dette som deg, en dag

Men takk igjen, - jeg prøver å se det positive i det nå. Når han er borte kan jeg iaff sitte hjemme og lese så jeg får kjørt opp. Kanskje trene litt, og. Og snuse. Da vi møttes snuste jeg, men han fikk meg til å slutte, og når han er hjemme får jeg ikke loooov. Nå kan jeg ihvertfall skeie litt ut. Og jeg får ha dusjen for meg selv! Yay.

[Gjest mann]

Har selv vært i avstandsforhold, så vet hvordan fraværet kjennes på kroppen ja. Kanskje ikke helt det samme som når partneren er på plattform, men uansett så kan jeg relatere meg til lange perioder uten at hun var tilstede.

Man får trøste seg med at det med dagens moderne teknologi er litt mindre vanskelig enn i de virkelig gamle dager. Tenk deg å være sammen med noen over lang avstand i oldtiden, og der han kanskje var i landets militære styrker. Null elektronisk kommunikasjon og felttog som kunne vare i årevis, som for eksempel for romerne. Og at men måtte leve i uvissheten om at han rett og slett ble halshogd når som helst.

Så vi har det vel egentlig greit.

[Rozie]

Hehe

Joda, jeg vet vell egentlig at han er trygg på jobb, og jeg vet jo at en dag kommer han hjem. Men det er fortsatt ganske guffent, altså. Mange i vennekretsen syns det er så hysterisk å komme med sånne "har du ikke fått deg noe på 4 uker nå? hehehe" - kommentarer. Men faktum er at når jeg har hatt "alt" i la oss si 5 uker fra før av; sex, kjærestetid, bestevennen nær meg og alltid tilgang til å kunne krype inntil han om natten, da er det hardt å ikke "få seg noe" Merker at jeg kommer i en sur forsvarposisjon bare ved sånne spøker. Jeg må virkelig skjerpe meg

Endret 27. juni 2011 av Rozie

[Gjest mann]

Hehe

Joda, jeg vet vell egentlig at han er trygg på jobb, og jeg vet jo at en dag kommer han hjem. Men det er fortsatt ganske guffent, altså. Mange i vennekretsen syns det er så hysterisk å komme med sånne "har du ikke fått deg noe på 4 uker nå? hehehe" - kommentarer. Men faktum er at når jeg har hatt "alt" i la oss si 5 uker fra før av; sex, kjærestetid, bestevennen nær meg og alltid tilgang til å kunne besøke han, da er det hardt å ikke "få seg noe" Merker at jeg kommer i en sur forsvarposisjon bare ved sånne spøker. Jeg må virkelig skjerpe meg

Jepp, det kan være hardt å avstå så lenge fra sex ja. Men man kan kose seg med hverandre med webcam

[Rozie]

Jepp, det kan være hardt å avstå så lenge fra sex ja. Men man kan kose seg med hverandre med webcam

Heheheeh :happy: Joo, jeg hadde gledet meg litt til dette selv! Men desverre har han som sagt bare tilgang til PC de fåå gangene han må innom kontoret, og ellers får han noen ganger låne PC-en til romkameraten, men da som oftest når han er tilstede. Dog har triggende chatting hjulpet litt, det må jeg innrømme..

[AnonymBruker]

Har du ikke venner du kan finne på ting med?

I helgene kan du ha venninne kvelder.

[Gjest mann]

Heheheeh :happy: Joo, jeg hadde gledet meg litt til dette selv! Men desverre har han som sagt bare tilgang til PC de fåå gangene han må innom kontoret, og ellers får han noen ganger låne PC-en til romkameraten, men da som oftest når han er tilstede. Dog har triggende chatting hjulpet litt, det må jeg innrømme..

Hehe. Anbefaler dere å ikke vise dere for hverandre når han er på kontoret der hvertfall, det kan bli pinlig å bli tatt

Kjøp heller en egen pc til han i julegave med et webcam.

[Gjest bazibaz]

Men man kan kose seg med hverandre med webcam

Det spørs da fra situasjon til situasjon. Jeg har ikke mulighet til å kose meg med kjæresten verken over webcam eller telefon. Ikke uten at 700 andre skal ha mulighet til å se/høre, i hvert fall.

Ellers så har jeg egentlig ikke noe tips. Godt med venner som klarer dra meg ut av døra. Det blir jo en vane i det etterhvert. Jeg jobber mye med å være positiv, selv om jeg må innrømme at jeg har mine øyeblikk hvor jeg syns det er ganske bittert jeg òg.

[Rozie]

Har du ikke venner du kan finne på ting med?

I helgene kan du ha venninne kvelder.

Jeg har faktisk ingen nære jentevenner, bare bekjente gjennom jobb osv. Jeg har bare guttevenner. Hender jeg tar noen øl med dem, da, men så er vi jo og inne i den "verste" arbeidstiden for alle. Jeg er så å si den eneste som har tatt fri i tre uker, fordi vi som sagt egentlig skulle på ferie disse ukene. Merker jeg begynner å bli en asosial liten freak :gjeiper: Hvordan ha det moro alene, da?

[Rozie]

Hehe. Anbefaler dere å ikke vise dere for hverandre når han er på kontoret der hvertfall, det kan bli pinlig å bli tatt

Kjøp heller en egen pc til han i julegave med et webcam.

Hehe, vi har fryktet denne situasjonen, ja. Det ville kanskje vært litt triggende Men vi er nok for pinglete, - skikkelig turnoff å faktisk bli oppdaget, kan jeg tenke meg. :D

[Rozie]

Det spørs da fra situasjon til situasjon. Jeg har ikke mulighet til å kose meg med kjæresten verken over webcam eller telefon. Ikke uten at 700 andre skal ha mulighet til å se/høre, i hvert fall.

Ellers så har jeg egentlig ikke noe tips. Godt med venner som klarer dra meg ut av døra. Det blir jo en vane i det etterhvert. Jeg jobber mye med å være positiv, selv om jeg må innrømme at jeg har mine øyeblikk hvor jeg syns det er ganske bittert jeg òg.

Tjo, jeg får vell bare jobbe med den positiviteten, da! Kanskje jeg bør begynne å like å trene, eller noe .. Kunne liksom tenkt med å ha en bestevenn å snakke med det om, og, men min beste venn er jo ham! Bedritent til tider..

[Gjest bazibaz]

Tjo, jeg får vell bare jobbe med den positiviteten, da! Kanskje jeg bør begynne å like å trene, eller noe .. Kunne liksom tenkt med å ha en bestevenn å snakke med det om, og, men min beste venn er jo ham! Bedritent til tider..

Ja, jeg ser den. Kjipt når du har noe du virkelig vil prate med han om, også er han utilgjengelig i et par uker. -.-

Får han fått post ut dit? Vi bruker tid på å sende brev og pakker til hverandre. Ganske kos å få sånne små overraskelser i posten.

[Carrot]

Tusen takk for motiverende innlegg!

Hehe, du får det nesten til å høres litt nice ut. :happy:

Sånn bortsett fra snusingen den syns jeg du skal la være :gjeiper:

Det handler egentlig veldig mye om hvordan man tar det og hvor flink man er til å finne på ting selv...

Oooog, man kan jo skrive heftige emails

[Gjest Anna]

Er i samme situasjon, dessverre, bare at her er det på fulltid. Her er det seks uker på sjøen og fem eller fire uker hjemme. Utrolig kjipt, men jeg prøver heller å se positivt på det. De første turene er selvfølgelig skikkelig kjipe, men man blir vandt til det. Nå prøver jeg å ha det gøy sammen med venner, konsentrere meg om meg selv og familien min og gjøre det JEG vil når han er borte. Så når han kommer hjem nyter jeg tiden sammen med han. Da kan jeg i alle fall ikke få dårlig samvittighet over at jeg prioriterer han fremfor venner av og til - for det forstår nemlig alle! :-)

[Sofiemor]

Jeg er så glad for at jeg kan se gubben min hver eneste dag. Hadde ikke taklet å vært så mye alene. Faren min er sjømann og seiler utenriks. På syttitallet var han ute i over et år i strekk, noe som var helt vanlig på den tiden. Herregud, det er lenge!!

[AnonymBruker]

Ordne deg med en elsker når gubben din er bortreist da,

case solved

[*BamBi*]

min mann er ute 4 uker og hjemme 4 uker. Man blir vant med det. Er litt godt å være fra hverandre også, tid å savne hverandre =). vi har i tilleg avstandsforhold, så får ikke sett han så mye når han er hjemme uansett for jeg jobber hver dag og annen hver helg.

Når han er ute får jeg tid å gjøre ting jeg har lyst til, være med veninner jeg ikke ser så ofte, familien.

Er alltid pluss og minus med det, men å savne en person gjør bare godt <3

Han kommer heldigvis hjem i måren, så får se han på Onsdag og jeg gleeeeeeeeeder meg <3 <3 =D

[Gjest Imsdal]

Samboeren min har samme type jobb, hvor han er lenge borte og liten tilgang på internett og telefon. Det er ganske slitsomt og kjedelig til å begynne med, men så må man bare innfinne seg med situasjonen og gjøre det beste ut av det. De første gangene han var borte satt jeg nesten bare å ventet på at han skulle logge seg på chatten eller komme hjem. Fikk som oftest en dato for hjemreisen, men den ble alltid utsatt, noe som ikke akkurat gjorde det lettere.

Nå har jeg innfunnet meg med situasjonen, og bestemt meg for å gjøre det beste ut av det. Samboeren min vil gjerne ha en sånn jobb, og da unner jeg han å ha det. Jeg prøver å ikke mase på han om når han kommer hjem osv, det er ikke så mye vi får gjort med det. Det siste han trenger er dårlig samvittighet over å være mye borte, heller ikke en masete kjæreste Det er heller ikke noe kjekt for han å være på jobb, om han vet at jeg sitter hjemme og kjeder meg.

Jeg lager meg ei liste over ting jeg kan gjøre mens han er borte, det kan være ting som å lime inn bilder, vaske hus, rydde bod, lese bøker, besøke mennesker jeg ikke har sett på en stund osv