Vekta stiger i takt med psyken

[AnonymBruker]

Må bare blåse ut litt frustrasjon. Hele livet har jeg jobbet hardt for å holde vekten stabil, men etter jeg begynte hos psyriater har jeg ikke hatt overskudd til å tenke på både vekta og psyken. Jeg vil stoppe NÅ, jeg har kunnskapen og jeg vet jeg har viljen, men allikevel blir klærne strammere og strammere fordi jeg ikke klarer å gjøre begge tingene samtidig. Jeg er også veldig tilbakeholden om vekt med psykriateren fordi det temaet er enda sårere enn fortiden min, og det sier meg endel.

Jeg hadde kanskje garantert klart dette om jeg bodde alene og hadde kun meg å tenke på, men samboer vil ikke spise det samme som meg og handler både middag og pålegg som jeg iblant fråtser i når jeg endelig finner viljen til å ikke handle inn noe usunt. Føler meg som en spisemaskin som ikke klarer å stoppe.. Jeg vet ikke om det kanskje er hodet som prøver å kompensere den mentale utfordringen med å fylle på med næring. Overleveseinnstikt?

Noen som har vært i samme skoene?

Jeg er 163cm og holdt meg på 58-62kg for det meste, nå viser vekta 68. Det høre kanskje ikke mye ut, men det er nok til at jeg ikke kan ha på meg alle klærne lenger..