missLynch Skrevet 26. juni 2011 #21 Skrevet 26. juni 2011 Jeg hadde det som deg, TS. Har aldri vært noe " barnemenneske". Ønsket meg overhode ikke barn- før i fjor, og da var jeg godt over 30 år. Er glad for at jeg ventet til den dagen det føltes rikig å ville ha barn, selv om det faktisk innebar at vi var såpass gamle at det kunne bli vanskelig. Det var jeg klar over hele veien. Nå som jeg skal ha mitt eget, er jeg kort forklart helt ellevill og tussete! Gleder meg vilt til å bli mamma til et lite nurk! Stol på deg selv, TS. Vent til du virkelig VIL ha barn.
MsLeela Skrevet 26. juni 2011 #22 Skrevet 26. juni 2011 Skjønner nøyaktig hva du mener... Men så sies det at det er noe som heter "mine unger og andres dritunger" Håper det er noe i det...
Gjest Gjest Skrevet 27. juni 2011 #23 Skrevet 27. juni 2011 Jeg er ikke et barnemenneske. Jeg synes i grunn det å ha barn virker veldig slitsomt og rent ut kjedelig. Jeg har barn i familien jeg er veldig glad i og sitter mye barnevakt, men Gudfader så deilig det er å komme hjem om kvelden. Og Halelujah så deilig det er å sette på TV'n når jeg ikke orker med "bebisnakk". Jeg er nygift og i en "passende" alder. Det verpes unger både øst og vest i venneflokken og forventningene er store. Er det noen der ute som hadde det som meg men allikevel fikk barn? Jeg synes det er et drastisk steg å bestemme seg for ikke å ville ha barn noensinne, men jeg tror virkelig ikke jeg vil like å være mor. Kanskje når de blir eldre, men når de er små... Anyone?? å få barn er noe man velger selv om man vil ha.men uansett om man er et "barnemenneske" eller ei så blir dette svert forandert om man får barn selv. videre lurer jeg på hvilken opplevelser du selv hadde som barn,hvordan du som barn oppfattet voksne.det er ofte slik at før man får evt egne barn glemmer man at man har vert liten. vis voksne i ditt nerver behandlet deg som en plagsom ting vil du desverre videreføre dette.
Ego Skrevet 27. juni 2011 #24 Skrevet 27. juni 2011 TS: det er mange av oss! Jeg er åpen for at jeg en dag kan endre mening, men sliter med å møte respekt for at det mest sannsynlig aldri vil skje. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at 'det blir noe helt annet når du får egne barn' - noe som ville vært en elendig grunn for faktisk å få barn. Vent til du virkelig ønsker det. Og så er det jo mulig å adoptere, om man skulle finne det ut litt sent.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå