Gå til innhold

Hvor viktig er det å spise sunt?


Gjest Lebewesen93

Anbefalte innlegg

Jeg kan fortelle deg min historie hvis du vil?

Jeg er nå 24 snart 25 år. Og jeg har alltid vært veldig glad i alt som er fett, søtt og usunt. Siden jeg aldri fikk det hjemme, tok det helt av når jeg flyttet for meg selv, Jeg stappet i meg alt jeg kom over av drittmat, jo fortere jo bedre, jo feitere og søtere jo bedre og skyldte det hele ned med pepsi max. Jeg la ikke på meg med det første, men hadde migrene to-fem dager i uken, var utslitt konstant og følte meg ofte dårlig.

Så kom depresjonen, den slo meg hardt, jeg fortsatte spise og plutselig la jeg på meg ENORMT, vi snakker tredve kilo på under et år! Migren ble værre og værre, såpass vondt hadde jeg i kjeven pga kjevespenninger at jeg fikk paralgin forte av legen min. Etter at mensen uteble gikk jeg til legen for å sjekke det og jeg fikk påvist PCOS (hormonelle cyster på eggstokkene). Noe som forklarer vektoppgangen, men grunnen til at jeg fikk denne sykdommen i utgangspunktet var dårlig kosthold..Rett og slett!

Så da tok heldigvis min mor affære, sendte meg til fedonklinikken (lavkarbo er veldig anbefalt for PCOS) og jeg tok blodprøver. Jeg var 23 år, hadde skyhøyt kolesterol, leververdier og andre verdier var heeeelt ut å kjøre, jeg var på vei til å bli diabetiker og var så syk at jeg ikke klarte gjøre annet enn å sove, gråte og sitte i sofaen.

Så kom forandringen, Jeg la om kostholdet, kuttet ut pepsi maxen, drittmaten, og ikke minst sukkeret. Jeg har ALDRI før følt meg så bra! Hodepinen er borte, kan telle på en hånd hvor mye hodepine jeg har hatt det siste året, jeg har masse energi, mensen er tilbake, ja hele livet mitt er helt forandret!

Jeg spiste på meg en sykdom som gjør at jeg kanskje ikke kan få barn, som gjør at jeg resten av livet ikke kan spise som jeg vil og i værste fall gjør at jeg kan dø ung. Du vil ikke dit!!

Det gjelder ikke bare prøve, du må gjennomføre! man fyller ikke diesel i en bensinbil! Du behandler mest sannsynlig klærne dine bedre enn kroppen din.. Jeg vil bedre for deg!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg lever sunt, og jeg spiser ikke brødskiver ofte, fordi jeg føler ikke at de gjør noe for meg ;)

Det er så utrolig mye du kan spise, som smaker godt!

Jeg tror rett og slett ikke du har blitt introdusert for et skikkelig godt sunt kosthold jeg. Er du flink med matlaging? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lebewesen93

Jeg kommer nok ikke til å spise kylling og sånt igjen, det skjer nok aldri. Men om jeg prøver å spise en frukt hver dag, og 1-2 grønnsaker ?

Jeg har også sånn boks med sånn fiber-pulver eller noe sånt. Skal bare blandes i drikka, smaker ingenting, men jeg glemmer alltid å ta, MEN jeg kan ha på alarm på mobilen.

Om jeg tar det, de vitamin greiene ( var sånne for folk som ikke spiste kjøtt) og ja,hva med sjokomelk ? Jeg takler ikke ren melk. Jeg kan godt spise gulrøtter og blomkål hver dag, så lenge de er stekte. Kokt går også , men er best når de er stekt.

Men så var det det å faktisk gjøre det da. Det er så lett å bare si at i morra, skal jeg starte dagen med masse grønnsaker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faktisk at det høres ut som om at du bare rett og slett er barnslig, og har et teit forhold til mat. Kan minne om et barn som bare har fått servert pinneis gjennom hele oppveksten og blitt "for" komfortabel/ukomfortabel med mat, og dermed har et forvrengt syn på mat.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok ikke til å spise kylling og sånt igjen, det skjer nok aldri. Men om jeg prøver å spise en frukt hver dag, og 1-2 grønnsaker ?

Jeg har også sånn boks med sånn fiber-pulver eller noe sånt. Skal bare blandes i drikka, smaker ingenting, men jeg glemmer alltid å ta, MEN jeg kan ha på alarm på mobilen.

Om jeg tar det, de vitamin greiene ( var sånne for folk som ikke spiste kjøtt) og ja,hva med sjokomelk ? Jeg takler ikke ren melk. Jeg kan godt spise gulrøtter og blomkål hver dag, så lenge de er stekte. Kokt går også , men er best når de er stekt.

Men så var det det å faktisk gjøre det da. Det er så lett å bare si at i morra, skal jeg starte dagen med masse grønnsaker :P

Synes du skal lese innlegget til frøken josefine minst 3 ganger, så skjønner du hvor alvorlig dette er. Ja det er sikkert vannskelig når du har levd slik lenge, men du må ta tak i problemet ditt før du fakktisk blir syk. Start med å prøve en ny frukt og grønnsak hver dag så et glass melk og lag deg ordentlige middager som ser gode ut da får du lyst til å spise også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lebewesen93

Frøkenjosefine : Oi, det hørtes ikke godt ut! Men veldig fint du har det bra nå :D

Jeg skal virkelig prøve å klare dette jeg også. Jeg hadde ikke taklet å blitt ordentlig syk. Dessuten er jeg livredd for tannlegen å har derfor vært gjennom narkose pga det, og det igjen er vel pga alt godtet jeg stapper i meg vedsiden av brusen. Jeg skal prøve å huske på hvor vondt det er å ha tannverk og prøve å se for meg selv syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg blir dessverre aldri bra, men kroppen min har det veldig mye bedre med et kosthold som er bra! Jeg gir kroppen min det den vil ha, det handler ikke om hva tunga mi vil ha i ti minutter, men hva kroppen min vil ha i tre-fem timer!

Du må tenke på mat som medisin, og du får bare belønning når du har tatt medisinen din..rett og slett!

Du kan fortsatt slippe ødelegge kroppen din mere, for skadet er den mest sannsynlig allerede, men du kan rette på feilene, kroppen tilgir deg nå, men ikke når det har gått for langt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I likhet med FrøkenJosefine har jeg også en historie.

Jeg var i tenårene da jeg ikke brydde meg om hva slags livsstil og mat jeg hadde for meg. Jeg har aldri vært feit, tvert om har jeg vært veldig strøken. Mye grunnet at jeg hadde flere hester på gården og daglig ansvar for driften og stellet av dem.

Jeg spiste pizza, pasta kokt i smør, chips, godterier, visste knapt hva en grønnsak eller frukt var, ja, mye shit.... I tillegg røyka jeg og drakk PepsiMax i gedigne mengder.

Jeg ble 20 da jeg innså at den levestilen hadde gitt meg noe forjævlig med migrene oppgjennom årene, at jeg følte meg dvask og lat, ikke orka det samme som de andre. Jeg tenkte at så lenge jeg holdt meg slank og fin, var det vel iorden. Det var det IKKE. Det at du ikke legger på deg betyr ikke at du er sunn og enda OK. Jeg hadde skyyyyhøyt kolesterol, på nippet til å medisineres omtrent. Jeg valgte helomvendig selv. Slutta med drittmaten, slutta med brusen, og slutta med røyken, alt på en og samme måned. I ettertid har ikke kroppen min forandret seg, men her er en liste over hva som forandret seg.

- Jeg kan telle på 2 hender de ille migreneanfallene jeg har hatt de siste 12 måneder.

- Huden min er råfin, ingen urenheter, den er frisk og gløder

- Håret mitt er fantastisk pent

- Kolesterolet mitt er nede i godtatte nivå igjen, og har aldri vært for høyt siden jeg begynte å spise sunt

- Jeg føler at jeg hver dag har et vanvittig energilager, det er ikke vondt å stå opp om morgenen mer, jeg er ikke et lik som ikke orker å komme meg opp fra sofaen. I tillegg til daglige aktiviteter trener jeg i tillegg, føler meg friskere enn noen gang

- Magen min er regulert, og jeg har ikke lenger vondt i den eller sliter med fordøyelsen.

Lista er nok mye lenger, men jeg er så vanvittig glad i mitt nye liv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lebewesen93

Jeg syns faktisk at det høres ut som om at du bare rett og slett er barnslig, og har et teit forhold til mat. Kan minne om et barn som bare har fått servert pinneis gjennom hele oppveksten og blitt "for" komfortabel/ukomfortabel med mat, og dermed har et forvrengt syn på mat.

Vet du hva ? Jeg tror du har rett.

Jeg har alltid vært kresen, aldri blitt truet i noe mat og har fått det jeg likte. Men før jg suttet med å spise kjøtt, spiste jeg masse kjøtt, fisk osv. Men jeg fant ut at det var dyr, så jeg ville ikke spise det. Mamma var nede hos en lege fyr for å høre om det var dumt å la meg slutte med det, men han mente at det ikke gjorde noe, tanken var fin. Men, nå kn det være at han tenkte det at jeg aldri kom til å fortsette med det, men joda.

Uansett, jeg har fått den vanen at jeg SKAL ha noe godt å tygge på. Fælt å si det, men sjokoladen er den størte gleden i hverdagen min ( oi, nå hørtes jeg sutrete ut) men det er sånn. Har jeg ikke sjokolade, blir jeg bare så rar på en måte. Vanskelig å forklare, men jeg må ha det. Men jeg blir dårlig om jeg spiser for masse av det, blir irritert, varm og slapp. Sier til meg selv at jeg skal ALDRI spise noe søtt igjen. Men neste dag så er det " glemt" Uff. Jeg klarte meg faktisk uten sjokolade i 4 uker for en tid tilbake, å den tiden var jeg veldig glad og fornøyd. Jeg skulle ønske det kunne komme noen å kappe av meg armen om jeg så mye som luktet på en sjokolade eller pizza.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste tipset jeg kan gi deg er å oppsøke en person som kan fortelle deg mer enn hva vi på kvinneguiden kan! Gjerne både en psykolog og en ernæringsfysiolog. En psykolog kan hjelpe deg på mentale plan. Gi deg en indikasjon på hva som skaper disse synene du har på mat, og gi deg tips til å bedre situasjonen. Ernæringsfysiologen kan gi deg konkrete tips om hva du bør og kan spise. Da kan hun utelukke matretter og ting du virkelig ikke liker, og lage en plan over ting du skal få i deg, f.eks. en ukesmeny med ting du faktisk liker å spise.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lebewesen93

Det beste tipset jeg kan gi deg er å oppsøke en person som kan fortelle deg mer enn hva vi på kvinneguiden kan! Gjerne både en psykolog og en ernæringsfysiolog. En psykolog kan hjelpe deg på mentale plan. Gi deg en indikasjon på hva som skaper disse synene du har på mat, og gi deg tips til å bedre situasjonen. Ernæringsfysiologen kan gi deg konkrete tips om hva du bør og kan spise. Da kan hun utelukke matretter og ting du virkelig ikke liker, og lage en plan over ting du skal få i deg, f.eks. en ukesmeny med ting du faktisk liker å spise.

Jeg skal til en psykolog for noe annet greier nå om litt, så ja. Har såvidt prøvd å ta det opp med legen, men det virket ikke som han gadd å høre på det. Men, nå var det ikke derfor jeg var der, så ble kanskje litt mye for ham.

Men en ernæringsfysiolog hadde kanskje vært noe. Bare de ikke er veldig dømmende på noen måte, kaller meg dum osv, uff : p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kromtabeletter - dreper søtsuget :)

+ man har ikke samme søtsuget etter man har gått igjennom sukker detox. Men hvis du kun spiser mat med mye carb kommer du aldri ut av sukker rusen siden kroppen behandler brød, pannekaker og grandis litt for likt. Bor du hjemme ?

Hvis ikke. Det du ikke tar med deg fra butikken, havner ikke så lett i munnen din.

Kjøper du bare ting du PLANLEGGER å spise blir du tvinget til å ta den i steden når du er sulten.

Forøvrig, eneste grunnen til at du "SKAL" ha noe å tygge på er fordi dette er noe du har bestemt deg for. Der må du nok ombestemme deg tror jeg, eventuelt begynne å kjøpe sukkerfri tyggis i steden eller noe.

For å være helt ærlig så får jeg ikke intrykk av at du egentlig har så veldig lyst til å legge om. Og hvis du ikke gidder, skjer det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Synes du har fått mange fine svar her, og selv om du føler deg "dum" som ikke har gjort noe med dette før, er du jo ung, og det er kjempebra at du har blitt bevisst på de dårlige vanene dine. Fint du skal snakke med en psykolog. Verken psykologer eller ernæringsfysiologer pleier å være dømmende; om de kjefter på pasientene sine jager de dem jo bare fra seg. I hvert fall psykologer er trent i å få pasienten selv til å komme fram til nye og bedre tanker, de sitter ikke og "belærer" deg. Vil tro en god ernæringsfysiolog jobber litt på samme måte, i hvert fall er det viktigere å motivere og få deg til å tenke positivt, enn å gi deg dårligere selvbilde :)

Det at du ikke spiser kylling og rent kjøtt er ikke farlig i seg selv. Man kan fint ha et fullverdig kosthold som vegetarianer eller veganer, men da må man samtidig ha tilstrekkelig kunnskap om hvilke produkter som inneholder hvilke næringsstoffer, f eks vil korn og belgvekster utfylle hverandre godt, mens det ikke er lurt å BARE spise kornbasert over tid. Men å erstatte dette med junk food er nok ikke det smarteste.

En annen ting - det er ofte ikke så lett å snu alt på en gang. Mange må endre livsstil gradvis for at det skal holde over tid. Så ikke gå rundt og tenk at det er et uoverkommelig berg av endringer foran deg, men ta små skritt. Det kan nok være lettere å ta større endringer av gangen dersom man får god oppfølging. Ei venninne av meg har vært med på et opplegg gjennom Easy Life, og har over 1-2 år gått ned mange kilo, begynt å trene, spise sunt osv, men mulig disse oppleggene er mest for folk som skal ned i vekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest HunterLady

Du er ung tydeligvis, og helseskadene kommer ikke alltid tidlig (hos noen derimot, så gjør det det), men de vil komme.

Det er forferdelig viktig å få i seg næringsstoffer som kroppen trenger og du kan bli alvorlig syk om du ikke skjerper deg.

Du kan få tarmsykdommer, leversykdommer, diabetes og kreft (blant annet).

Diabetes er ikke noe bare overvektige får, men også de som har dårlig kosthold og dårlig spisevaner.

Enkelte vitaminer, mineraler og fettsyrer er essensielle, dvs at du MÅ få de tilført via kosten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal starte hos legen din, jeg. Få tatt blodprøver for å sjekke alt av kolesterol, leververider, vitaminer, jern, blodsukker og hele pakka. Jeg mistenker at legen din ikke kommer til å like det han ser når resultatene kommer.

For din egen del så bør du begynne å spise 2 x frukt og 3 x grønnsaker hver dag. Og det tullet om at du ikke liker ditten og datten bør du legge av deg. Selv om du ikke likte noe for 10 år siden, så er ikke det det samme som at du ikke liker det nå. Smaken forandrer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg spiste på meg en sykdom som gjør at jeg kanskje ikke kan få barn, som gjør at jeg resten av livet ikke kan spise som jeg vil og i værste fall gjør at jeg kan dø ung. Du vil ikke dit!!

Jeg må bare kommentere den uthevede setningen.

PCOS i seg selv er ikke forbundet med tidlig død/overdødlighet, men konsekvensene av PCOS er det hvis man ikke får kontroll over tilstanden/syndromet.

Årsaken er at mange med PCOS har insulinresistens, som igjen ofte settes i sammenheng med sykelig overvekt/fedme, som igjen disponerer for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- karsykdommer, og i siste instans også tidlig død/overdødlighet.

Kort sagt er ikke PCOS regnet for å være en livstruende tilstand, men den kan bli det dersom den ikke holdes under kontroll slik at sykelig overvekt blir konsekvensen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS:

Overgangen vil nok bli "kjip" uansett hvordan du vrir og vrenger på det. Kroppen din er vant til bare drittmat, og smaksløkene dine er nok bedøvet så det holder. Men hvis du bare kan komme deg over kneika så kan jeg love deg sunn mat er det du får lyst på. Når du kjenner hvor mye bedre du føler deg og hvor mye mer energi du får. Det blir en positiv spiral som blir en motivasjon i seg selv. Just do it!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du er redd en ernæringsfysiolog vil kalle deg dum og kjefte på deg? Tror du virkelig det? :klo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare kommentere den uthevede setningen.

PCOS i seg selv er ikke forbundet med tidlig død/overdødlighet, men konsekvensene av PCOS er det hvis man ikke får kontroll over tilstanden/syndromet.

Årsaken er at mange med PCOS har insulinresistens, som igjen ofte settes i sammenheng med sykelig overvekt/fedme, som igjen disponerer for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- karsykdommer, og i siste instans også tidlig død/overdødlighet.

Kort sagt er ikke PCOS regnet for å være en livstruende tilstand, men den kan bli det dersom den ikke holdes under kontroll slik at sykelig overvekt blir konsekvensen.

Det var det jeg mente, men innlegget ble såpass langt at jeg ikke utdypet det noe mere..:)

PCOS kan jo gjøre at man drar på seg en hel haug andre sykdommer, som hjerteproblemer, diabetes, kreft og diverse annet kos..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...